Religion

Dette bedehuset trosser ImF og åpner for kvinner: –Ledelsen har ikke mandat til å bryte med oss

TJENESTEDELING: – Indremisjonsforbundet sentralt må bryte med en hel krets dersom de ikke kan leve med to praksiser i organisasjonen, sier Arild Ove Halås, styreleder i Emblem bedehus.

– Hva organisasjonen sentralt lander på sentralt i denne saken, har ingenting betydning for oss som forsamling. De har ikke anledning til å bryte med oss.

Det sier Arild Ove Halås, styreleder i Emblem bedehusforsamling i Ålesund. I 2019 skrev de historie da de som første forsamling i Indremisjonsforbundet (ImF) åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd. Det er i strid med ImFs veiledningsdokument, som fremhever at bare «egnede menn» skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger.

Som følge av saken fikk ImF-ledelsen i oppdrag av lære- og tilsynsrådet å lage undervisningsvideoer om dette temaet. I videoserien, som ble publisert onsdag denne uken, stadfester ledelsen:

– Både menn og kvinner har gave til å lede, men det finnes en funksjon i den kristne forsamling som er forbeholdt egnede menn, og det handler om å tjene forsamlingen i et åndelig lederskap, oppsummerer generalsekretær i ImF, Erik Furnes, på nettsiden deres Sambåndet.

I praksis betyr det at kvinner ikke kan sitte i forsamlingers eldsteråd.

Fortsatt står et stort spørsmål ubesvart: Hva skjer med forsamlinger i ImF som har et annet syn enn organisasjonen sentralt i dette spørsmålet? Det blir kjent først neste uke når Sambåndet publiserer den siste av ni episoder i videoserien.

Må bryte med en hel krets

Styrelederen i Emblem bedehus tar situasjonen med ro.

– ImF sentralt må bryte med en hel krets dersom de ikke kan leve med to praksiser i organisasjonen, sier Halås.

I Indremisjonsforbundet er nemlig ingen av de nærmere 850 foreningene og lagene innmeldt i ImF sentralt. I stedet er de underlagt kretser. ImF Sunnmøre er kretsen til Emblem bedehusforsamling. Selv om kretsen offisielt har samme syn på tjenestedeling som ImF sentralt, har de kommet forsamlingen langt i møte i spørsmålet om kvinnelig eldste.

– Høsten 2020 laget vi en skriftlig avtale hvor det blant annet står at vi gjensidig anerkjenner at det er rom for å komme til ulike konklusjoner om kvinners eldstetjeneste, sier Halås.

---

Indremisjonsforbundet

  • Stiftet av en rekke utsendinger fra ulike steder på Vestlandet den 19. oktober 1898 i Bergen.
  • Bekjenner seg til den evangelisk lutherske lære, og driver indremisjonsarbeid i om lag 450 bedehus på Sørlandet, Vestlandet og i Finnmark.
  • Driver et variert misjons- og diakonalt arbeid gjennom for eksempel leirer, bokhandler, rusbehandling og aldershjem.
  • Består av til sammen ni kretser med om lag 850 underliggende forsamlinger, foreninger og lag.
  • Ledes av Forbundsstyret som velges av generalforsamlingen hvert tredje år.
  • Kilde: ImF

---

Bekrefter teori

Kretsleder i ImF Sunnmøre, Johan Halsne, bekrefter at ImF sentralt vil være nødt til å bryte med kretsen dersom de ikke kan leve med to praksiser i organisasjonen.

– Jeg ser per i dag ingen verktøy i verktøykassen til ImF som gjør at organisasjonen sentralt kan ekskludere en forsamling, sier han.

Halsne påpeker at hver forsamling er selvstendige enheter. Bare kretser har anledning til å ekskludere forsamlinger. Og det er ikke aktuelt i dette tilfellet, forsikrer han.

– Kun i tilfeller der vi ser forsamlinger bryte med Guds ord på helt avgjørende punkter, kan vi vedta eksklusjon. Det har ikke skjedd her.

Denne analysen er generalsekretær Erik Furnes enig i.

– Dette er ikke et kirkesplittende spørsmål, og det vil de som har sett videoene vi hittil har lagt ut vite. Derfor er det å ta opp ekskludering en overdramatisering av situasjonen, sier Furnes.

Kretsleder i ImF Sunnmøre, Johan Halsne, roser Emblem bedehusforsamling for en ryddig prosess i spørsmålet om tjenestedeling, og viser til at forsamlingen i lærespørsmål har pålagt seg selv å forhøre seg med hyrderådet i ImF Sunnmøre. Forsamlingen har også nedfelt i sine lover at ImF Sunnmøre har tilsynsansvar for Emblem.

Inngripende spørsmål

Halsne har selv vært åpen om at han personlig mener at kvinner kan sitte i eldsteråd, og tror han har flere i organisasjonen med seg.

– Jeg er overbevist om at dersom spørsmålet hadde vært tatt opp til avstemming på en generalforsamling i ImF, så hadde mitt syn fått flertall.

Han forteller at han har møtt kvinner som i årevis har vært aktive i menighetsliv, og som opplever spørsmålet om kvinnelig tjeneste som svært inngripende.

– Mange kjenner på et mindreverd oppi dette, sier han, og har følgende oppfordring før den nasjonale ledelsen offentliggjør hvordan de vil forholde seg til forsamlinger som åpner for kvinner i sine eldsteråd.

– Uansett hva de lander på, er det viktig å møte hverandres synspunkter med gjensidig respekt.

Ser lyspunkter

Styreleder i Emblem bedehusforsamling, Arild Ove Halås, legger ikke skjul på at han er skuffet over at ImF sentralt fastholder sitt syn på menn og kvinners tjeneste i forsamlinger.

– Selv ImF sentralt ikke kan bryte med oss, opplever jeg personlig konklusjonen deres som veldig demotiverende og underlig. I vår forsamling opplever vi vedtaket som vi gjorde som en velsignelse og lever godt med en kvinne i eldsterådet, sier han.

Videre synes han at ImF-ledelsen med sin omstendelige videoserie, gjør spørsmålet om menn og kvinners tjeneste til «en kjempesak».

– Slik jeg ser det er ikke dette et sentralt spørsmål i Bibelen. Det er kun et praktisk spørsmål.

Halås ser imidlertid et lyspunkt i ImFs gjennomgang av menn og kvinners tjeneste i forsamlinger. Tidligere har spørsmålet om såkalt tjenestedeling blitt sett på som en test på om man har vært bibeltro. Det tar ImF nå avstand fra, skriver Dagen.

– Det er nytt for ImF sentralt og det er veldig positivt at de sier dette. Det betyr at man kan ha samme bibelsyn grunn og samtidig komme til ulike konklusjoner i dette spørsmålet, sier han.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Marit Neset

Marit Neset

Marit Neset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land, og har jobbet i avisen siden 2021. Hun har to bachelorgrader, i journalistikk og interkulturell forståelse. Hun jobber mye med langstoff, menneskemøter og nyhetssaker fra Den norske kirke.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion