Religion

Indremisjonsforbundet: Forsamlinger med kvinnelig eldste får bli i organisasjonen

TJENESTEDELING: Selv om Indremisjonsforbundet står fast ved at kun «egnede menn» kan sitte i eldsteråd, anerkjenner de forsamlinger som konkluderer annerledes. Det går fram av en fersk uttalelse fra organisasjonens lære- og tilsynsråd.

– Vi gjør rett i å nærme oss dette temaet med ydmykhet, og vise respekt for at det er ulike oppfatninger blant kristne som ønsker å ta Bibelens ord på alvor. Dette spørsmålet er ikke i seg selv et testspørsmål på bibeltroskap, sier Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), i en fersk uttalelse fra ImFs lære- og tilsynsråd.

Siden 2020 har rådet tatt en grundig teologisk gjennomgang av hva de mener Bibelen sier om menn og kvinners tjeneste i organisasjonen. Bakteppet for arbeidet er at Emblem bedehusforsamling i Ålesund i september 2019 åpnet for kvinnelige eldste. Det er i strid med ImFs veiledningsdokument, som fremhever at bare «egnede menn» skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger.

Som følge av saken fikk ImF-ledelsen i oppdrag av lære- og tilsynsrådet å lage undervisningsvideoer om dette temaet. Onsdag forrige uke ble de fleste episodene offentliggjort. Der fastholder de at kvinner ikke kan være eldste.

Men hvilke konsekvenser får dette synet for forsamlinger som har landet på en annen konklusjon? Det går fram av siste episode av serien, samt en uttalelse fra rådet, som ble offentliggjort i dag.

Les uttalelsen nederst i artikkelen

Splittende konsekvenser

«Forutsatt at en forsamling bruker tid til å jobbe seg gjennom dette temaet ved grundig undervisning, medlemsmøter og samtaler, og likevel ender opp med en annen overbevisning og praksis enn det vi her anbefaler, vil en fortsatt kunne regne seg som en del av ImF», heter det i uttalelsen.

Argumenter som «Hallo, vi lever jo i 2021» eller «Paulus var et barn av sin tid», er ikke tilstrekkelig i dette tilfellet, sier assisterende generalsekretær Andreas Evensen i episoden.

– En forutsetning er at man jobber skikkelig med materialet, sier han.

Rådet legger ikke skjul på at konsekvensene av den nye linjen kan bli krevende og skape «en viss avstand» i forsamlingene.

«Menn som deler vårt syn, og som har karakter og tillit til å kunne være eldste, vil i de aller fleste tilfeller definere seg ut av en lokal eldstetjeneste som en konsekvens av at en åpner for begge kjønn. Vi må derfor påpeke at saken vil ha splittende konsekvenser, og vi mener derfor at vårt råd er den mest samlende løsning», heter det i uttalelsen.

ImF-ledelsen er klare på at de ønsker både menn og kvinner i lederposisjoner i organisasjoner, men et eldsteråd er altså kun forbehold «egnede menn». Dette begrunner de ut fra bibelvers som Galaterne 3,28, Efeserne 5,21–33, 1. Kor 11,2–16 og 14,33–38 og 1. Tim 2.

Et eldsteråd har et særskilt ansvar for forsamlingen. De innebærer blant annet å føre tilsyn med den, det vil si «dyrke og vokte» forsamlingens lære, misjon, syn og verdier, samt godkjenne ansettelse og oppsigelse av forsamlingsleder/hovedpastor, går det fram av videoserien.

Kan ikke ekskludere

At ImF har landet på at forsamlinger kan regne seg som en del av ImF, til tross for avvikende syn i spørsmålet om menn og kvinners tjeneste, ble antydet i en artikkel i Vårt Land allerede forrige uke.

For det første har ikke ImF sentralt mandat til å kaste lokalforeninger ut av organisasjonen. I ImF er de nærmere 850 foreningene og lagene innmeldt i kretser, ikke ImF sentralt, og bare kretsene kan ekskludere foreninger.

– Kun i tilfeller der vi ser forsamlinger bryte med Guds ord på helt avgjørende punkter, kan vi vedta eksklusjon. Det har ikke skjedd her, forsikret Johan Halsne, kretsleder i ImF Sunnmøre, som Emblem bedehusforsamling tilhører.

Denne analysen var generalsekretær Erik Furnes enig i. Samtidig kom han med nok en grunn som antydet at bedehusforsamlingen kan forbli i ImF:

– Dette er ikke et kirkesplittende spørsmål, sa han.

Ingen test på bibeltroskap

Det blir også tydeliggjort i videoserien, noe Dagen omtalte forrige uke. Tidligere har spørsmålet om menn og kvinners tjeneste vært en test på om man har vært bibeltro. Det tar ImF nå avstand fra. Til avisen kunne Furnes fortalte at han for ett år siden kunne slå fast at det var for enkelt å si at spørsmålet om tjenestedeling mellom menn og kvinner var en test på bibeltroskap.

– Det er ikke vanskelig å finne liberale bibelholdninger blant de som går for full likestilling. Samtidig konkluderer også mange som har et konservativt bibelsyn annerledes enn ImF hittil har gjort, sa han.

ImFs lære- og tilsynsråd består av generalsekretær Erik Furnes, assisterende generalsekretær Andreas Evensen, styreformann Gabriel Pollestad og medlemmene Jarle Mong og Gunnar Ferstad.

---

Indremisjonsforbundet

  • Stiftet av en rekke utsendinger fra ulike steder på Vestlandet den 19. oktober 1898 i Bergen.
  • Bekjenner seg til den evangelisk lutherske lære, og driver indremisjonsarbeid i om lag 450 bedehus på Sørlandet, Vestlandet og i Finnmark.
  • Driver et variert misjons- og diakonalt arbeid gjennom for eksempel leirer, bokhandler, rusbehandling og aldershjem.
  • Består av til sammen ni kretser med om lag 850 underliggende forsamlinger, foreninger og lag.
  • Ledes av Forbundsstyret som velges av generalforsamlingen hvert tredje år.
  • Kilde: ImF

---


Dette er uttalelsen fra ImFs lære- og tilsynsråd:

«Etter at spørsmålet om kvinnelige eldste i forsamlinger på nytt ble aktualisert i 2020, har lære- og tilsynsrådet arbeidet grundig med temaet menn og kvinners tjeneste i organisasjonen. Vi har bevisst tatt oss god tid, ikke minst ved å studere flere publikasjoner som belyser ulike syn. Arbeidet har resultert i en videoserie på (foreløpig) ni episoder der vi gjennom undervisning og samtaler går gjennom sentrale sider av saken, og der vi bruker et format og et språk som vi håper skal oppleves tilgjengelig for de aller fleste. Dette er ikke et tema som bare angår ledere og personer som behersker teologisk fagterminologi. Det angår alle menn og kvinner i våre forsamlinger og fellesskap som vil etterleve Bibelens budskap, og som vil tjene Gud med de gaver Ånden har gitt den enkelte.

Vi gjør rett i å nærme oss dette temaet med ydmykhet, og vise respekt for at det er ulike oppfatninger blant kristne som ønsker å ta Bibelens ord på alvor. Dette spørsmålet er ikke i seg selv et testspørsmål på bibeltroskap. Det er ikke vanskelig å få øye på synspunkter i debatten som legger til grunn et liberalt bibelsyn. Vi forholder oss imidlertid til de som vil stå sammen med oss i synet på Bibelen som Guds inspirerte ord med gyldighet til alle tider.

Det er et faktum at vi lever i et samfunn med høy grad av likestilling, noe vi mener er grunnleggende positivt. Dette spiller inn i manges syn på tjeneste i den kristne forsamling. Et annet faktum er at Bibelens framstilling av kjønn og ulikheter er kommet i sterkt press. Samme hvor overbevist vi måtte være, håper vi derfor at den enkelte av oss kan vise forståelse for at andre er påvirket av andre kilder enn oss selv.

Vår forståelse

Etter en gjennomgang av det aktuelle bibelske materialet, lander vi på følgende sannsynlige forståelse, og dette er grunnlaget for vår anbefaling til våre forsamlinger og organisasjonsledd:

1. Det allmenne prestedømme omfatter alle troende. «Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn» (1.Peter 2:9-10). Grunnlaget for dette prestedømmet er ...

2. ... nådegavene: Åndens gaver tildeles ikke etter kjønn, slik vi ser det. «Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil» (1.Kor 12:11). «Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!» (1.Kor 14:1). Derfor nevner vi her spesielt ...

3. ... profetisk tale: 1.Korinterbrev 11-14 underviser oss om nådegaver og forordninger når troende møtes. Der slås det fast at «dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant» (1.Kor 14:31), og det defineres slik: «Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst» (1.Kor 14:3). Det kan være et spontant budskap, eller en forberedt tale, og er et åndsbåret budskap som Gud bruker for å tale inn i menneskers liv til oppbyggelse, formaning og trøst. Etter vår forståelse er dette den gave som er blitt brukt i vitnesbyrdet, forkynningen og undervisningen i hele kristenhetens historie, inkludert lekfolket i våre sammenhenger. Det ville være en tragedie om kristne menn og kvinner ikke får frimodighet og anledning til å bruke denne gave i den kristne forsamling. Dette gjelder også ...

4. ... læreansvaret: Vi tror ikke at 1.Timoteus 2:11-12 eller 1.Korinterbrev 14:35-36 utelukker kvinner som underviser menn ut fra Bibelen, eller taler offentlig. Den mest sannsynlige tolkningen av 1.Timoteus 2:12 henviser til disiplinær myndighet over andres lære, altså prøving av den profetiske tale. Alle troende har et læreansvar, det vil si å formidle hva Guds ord sier. Det utelukker ikke at noen gis myndighet til å utøve et særskilt læreansvar på vegne av forsamlingen, noe vi mener ligger i tjenesten som ...

5. ... eldste og tilsynsmenn: Det nye testamente skildrer en funksjon som eldste og tilsynsmenn i den kristne forsamling, og vi tror at det skal kalles egnede menn til dette. Vi uthever egnede fordi 1.Tim 3 skildrer krav til karakter og tillit, og det er viktig å bruke tid og grundighet til å kalle eldste og tilsynsmenn dersom de skal ha nødvendig respekt og myndighet. Det at apostelen viser til skapelsens orden (1.Tim 2:13), taler for at ordningen er tidløs. Ellers er det slik at alt det en mann som ikke er eldste kan gjøre i en forsamling, det kan også en kvinne gjøre. Ut over den lokale forsamling berører dette også spørsmålet om ...

6. ... tilsyn: Både i Det gamle og Det nye testamente finner vi kvinnelige lederskikkelser, både i samfunnet og i forsamlingslivet. Når ImF framover skal forme en «tilsynstjeneste», det vil si et mest mulig helhetlig tilbud som kan hjelpe forsamlingene og fellesskapene våre til å utvikle seg med sunnhet og livskraft, vil vi inkludere lederegenskaper og kompetanse hos både menn og kvinner. Det formelt åndelige tilsynet, som vi altså tror egnede menn skal kalles til, er bare en del av det våre forsamlinger trenger. Denne forståelsen er også førende for hvordan vi vil tenke om hvordan ulike lederstillinger i organisasjonen utformes framover, og her vil vi ha respekt for resultatet av den oppstartede organisasjonsprosessen før vi konkluderer. Vi trenger flere kvinnelige ledere, forkynnere og lærere. Spørsmålet er hvilke oppgaver som knyttes til lederfunksjonene.

Lokale eldsteråd

Siden vi respekterer at det er ulike syn i dette spørsmålet blant kristne som har samme syn på Bibelens autoritet, er dette ikke noe som skal bryte Åndens enhet mellom troende. Forutsatt at en forsamling bruker tid til å jobbe seg gjennom dette temaet ved grundig undervisning, medlemsmøter og samtaler, og likevel ender opp med en annen overbevisning og praksis enn det vi her anbefaler, vil en fortsatt kunne regne seg som en del av ImF. På den annen side, er det en kjensgjerning og erfaring at ulik praksis i ordningsspørsmål kan skape en viss avstand, selv om Åndens enhet er til stede. Menn som deler vårt syn, og som har karakter og tillit til å kunne være eldste, vil i de aller fleste tilfeller definere seg ut av en lokal eldstetjeneste som en konsekvens av at en åpner for begge kjønn. Vi må derfor påpeke at saken vil ha splittende konsekvenser, og vi mener derfor at vårt råd er den mest samlende løsning.

Med det avslutter vi vår uttalelse. Vi må velge våre ord med omhu når vi går inn i et tema der det er knyttet mye følelser og spenninger. Vi håper vår undervisningsserie vil danne grunnlag for gode prosesser lokalt, og vi tar gjerne imot kommentarer og spørsmål.»

(Forfattet i mai 2021, behandlet internt i juni 2021, og offentliggjort ImFs videoserie i september 2021.)


Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion