– Jeg ønsker ikke å skade trossamfunnet på noen måte, men jeg mener dette bør undersøkes, sier Rolf Furuli, som har vært en sentral figur i Jehovas vitner i nesten 60 år.
Furuli deler Jehovas vitners tro, men ble i fjor sommer ekskludert fra organisasjonen etter å ha kritisert deres toppledelse i New York. Nå skal flere av hans påstander om forholdene i Jehovas vitner gjennomgås av Statsforvalteren i Oslo og Viken, tidligere Fylkesmannen. De har opprettet en undersøkelsessak mot Jehovas vitner. Det går fram av en e-post til trossamfunnet, datert 15. september i år.
Til grunn for undersøkelsessaken ligger blant annet to brev som Furuli sendte til Barne- og familiedepartementet tidligere i år. I brevene påstår han blant annet at Jehovas vitner risikerer å bli ekskludert dersom de stemmer ved politiske valg, en praksis Vårt Land tidligere har belyst.
– Jehovas vitner har tidligere uttalt at medlemmer som stemmer, ikke blir ekskludert fra trossamfunnet, men det er ikke riktig. Slik jeg oppfatter det, bruker de bare andre ord. Hvis et medlem hadde sagt: «Nå stemmer jeg og vil forbli i menigheten», så ville vedkommende ikke fått lov til det. Da er det ikke frivillig å forlate samfunnet, sier Furuli.
Statsforvalteren skal også vurdere påstander om kritikkverdige forhold i trossamfunnet fra anonym innsender.
[ Mangeårig Jehovas vitner-meldem Rolf Furuli tar internt oppgjør med toppledelsen ]
Bekrefter henvendelsen
Vårt Land har vært i kontakt med Jehovas Vitner i Skandinavia. De er ordknappe i sitt svar, men kommunikasjonsansvarlig Jørgen Pedersen skriver følgende i en e-post:
– Vi kan bekrefte at vi har mottatt en henvendelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, og vi vil svare Statsforvalteren til tiden.
Han er også forelagt Furulis uttalelser i denne saken.
– Vi står ved vår uttalelse. Rolf Furuli har rett til å ha sin egen mening, skriver han.
Risikerer å miste statstilskudd
For Jehovas vitner kan utfallet av undersøkelsen i verste fall føre til at de ikke får statstilskudd. Gjennom Furulis brev og i e-posten fra den anonym innsenderen, er Statsforvalteren «blitt kjent med opplysninger» som de mener «kan ha betydning for vår behandling av trossamfunnets søknad om statstilskudd», heter det i Statsforvalterens henvendelse til trossamfunnet denne måneden.
Brevet og e-posten fra kritikerne er oversendt til Jehovas Vitner fra Statsforvalteren. De ber Jehovas vitner kommentere påstandene fra kritikerne, men uten å spesifisere hvilke påståtte forhold de eventuelt kan miste støtte for. Videre skriver de: «Vi avventer behandling av krav om statstilskudd inntil våre undersøkelser er ferdigstilt.».
Vårt Land har spurt Statsforvalteren i Oslo og Viken hvilke konkrete opplysninger som kan ha betydning for deres behandling av trossamfunnets søknad om statstilskudd.
– Det er det som fremkommer om eksklusjonspraksis, noe som har vært delvis oppe før. Vi mener også at det kan være nye opplysninger her. Så får vi høre hvordan det blir redegjort for av Jehovas vitner, sier avdelingsdirektør Hege Skaanes Nyhus, som opplyser at det er sjeldent at Statsforvalteren oppretter undersøkelsessaker.
– Hvordan skal Jehovas vitner vurdere hvilke påstander som er av betydning for hvorvidt de skal få statsstilskudd eller ei?
– Jehovas vitner har fått alle varsler og vedlegg som vi har mottatt. Vi har ikke bedt dem om å komme med en kommentar, men vi gir dem muligheten til å kommentere det vi har mottatt, uten å være konkrete. Dersom det blir behov for avklaringer vil vi be om det, sier Nyhus.
– Men når dere ikke spesifiserer hvilke påstander de eventuelt kan miste støtte for, hvordan skal Jehovas vitner vite hva som er det springende punktet her?
– Jeg har ikke noe mer å si, utover at de har fått dokumentene. Så får Jehovas vitner vurdere hva som er tatt opp der og uttale seg om det, avslutter hun.
[ Jehovas vitner risikerer ekskludering hvis de stemmer ved valg ]
– Har selv tatt et valg
Statsforvalteren viser til trossamunnslovens § 6 første ledd når de oppgir grunnlaget for å nekte tilskudd. I den heter det:
«Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette leddet.»
Det er Barne- og familiedepartementet som har bedt Statsforvalteren om å «vurdere hvorvidt det i henvendelsen fra Furuli kommer frem opplysninger av betydning for registrering av og statstilskudd til Jehovas Vitner», samt «eventuelt vurdere behovet for å gjøre nærmere undersøkelser».
Jehovas vitner har tidligere avvist at medlemmer risikerer å bli ekskludert dersom de stemmer ved offentlige valg.
– Hvis man med viten og vilje velger å stemme ved et politisk valg, og står for det, så har man selv tatt et valg om at man ikke lenger ønsker å være ett av Jehovas vitner, uttalte talsmann for Jehovas vitner i Skandinavia, Dag-Erik Kristoffersen, til Vårt Land i 2019.
[ Mener Ropstad blir villedet av Jehovas vitner: – De holder tilbake viktig informasjon om eksklusjon ]
---
Jehovas vitner
- Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
- Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
- Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2020 virksomme i 240 land og hadde 8 424 185 medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 120 387 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
- Kilde: Store norske leksikon og jw.org
---
