Humorrock med brodd

Humorrockerne i Black Debbath har siden de platedebuterte med Tung, tung politisk rock i 1999 underholdt, moret, begeistret og til dels frustrert publikum.

Frustrasjonen har dreid seg om at bandet er drivende dyktige riff- og låtsnekkere, og at de nærmest kaster bort muligheten til å bli noe større med tøysetekster og humorimage.

De har sunget om problemer innad i Høyre, de har tatt til orde for å redde geirfuglen og innstendig bedt om at ungene må få slippe korps. Det er mest tøys med Black Debbath, men på deres siste utgivelse Universell riffsynsing er det akkurat som om tøyset har en annen bunn.

LES OGSÅ: Heavy uten horn

Progressive

Men det er mest moro her også. Det gøyeste er at Black Debbath aldri har vært bedre musikalsk. Her er de trygt på 70-tallsrockens hjemmebane, samtidig som de er mer progressive enn de har vært tidligere, og de har heller ikke forlatt stonerrockrøttene sine.

Og til min glede har de gitt orgelet en fremtredende plass i lydbildet. Det er virkelig med på å løfte låtene på denne platen.

På sin tur ut i det musikalske verdensrommet tar de denne gangen for seg lederlønningene på fengende «Barber Salæret», dumme ministre på den tunge, skitne, lekne og nesten pussig melodiøse «Dum, dum minister» og de har fått Bjørn Eidsvåg til å belære om pensjonsordninger i «Pensjonsballaden». En lyrisk perle, som også rent melodiøst blir bedre for hver lytting.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tydeligere brodd

Platen er krydret med tunge, seige partier, lekne jam-lignende strekk og et knippe allsangvennlige refreng.

Det jeg sitter igjen med er likevel at drapert i all humoren er det en tydeligere brodd i tekstskrivingen enn tidligere. Om det er tilsiktet er ikke godt å si.

Det mest innlysende eksempelet er når vokalist Lars Lønning på «Dum, Dum Minister» synger «Dum, dum minister, det du har å si, er det som regel ingen god mening i». Det er vanskelig å ikke se for seg medlemmer av den nåværende regjering, spesielt når det senere i låten synges at ministeren «cruiser i sin blåblå by, i ytre høyre fil».

På «Barber Salæret» tas det til orde for å kutte lederlønningene som skyter i været, for å «stagge den skakke skjevfordelingen».

LES OGSÅ: Sokneprest: Jesus ville gått blant heavyrockere

Mer enn tøys

Men det er først og fremst på «Sulten», en oppramsing av alt Lars Lønning (sønnen til Inge, ja) har spist, at det er vanskelig å fri seg fra tanken om at det ligger noe mer enn bare tøys bak.

«Uansett hvor mye alle andre har, vil jeg bare grafse til meg mer. Du sier at jeg må moderere meg, at det blir både flaut og dumt. Å ha skjegget fullt av sjømatrester, når havet er tomt».

Mistanker om alvor til tross, dette er mest moro. Med låter som «Fjern moms på råtten frukt» og «(Hei, hei, vi er) Justervesenet» blir det aldri for alvorlig.

Bare alvorlig bra.