Partier går mot strømmen lokalt

Lokalvalg viser fram bredden i den norske partifloraen. Partier er en måte å samles sammen under én nasjonal, ideologisk fane, men likevel er det store variasjoner under disse fanene. Det er Høyre i Stavanger og Senterpartiet (Sp) i Stjørdal eksempler på. I Stavanger har Høyre vokst inn i Arbeiderpartiets (Ap) ideologiske landskap, mens Sp i Stjørdal har vokst inn i Høyres borgerlige sfære. Det har vært en suksess. Begge har hatt ordføreren siden 1990-tallet.

Høyres landsmøte

På leting etter en ledig stol i en hotellrestaurant full av sultne høyredelegater og pressefolk setter jeg meg ned med en mann med hornbriller og rødlig skjegg. Det er like etter møteslutt på Høyres landsmøte i fjor.

– Egenkapitalkravet til boligkjøp slår helt feil ut. Det rammer førstegangskjøpere, og det er ikke de som driver opp prisene i boligmarkedet. Det er spekulantene som gjør det. Derfor vil jeg at kommunen skal hjelpe unge med egenkapital til bolig, sa John Peter Hernes fra Stavanger Høyre den gang i 2018.

Hernes er nok ikke den første som har levert høytflygende forslag etter en landsmøtedag sammen med politiske likesinnede.

Men i februar i år slo Dagens Næringsliv opp på forsiden: «Denne kommunen vil være mamma og pappa for førstegangskjøpere».

Lyseblå

Stavanger Høyre har lenge omtalt seg selv som «lyseblå», og dagens ordfører Christine Sagen Helgø har brukt det som forklaring på hvorfor Arbeiderpartiet ikke har inntatt ordførerens kontor i det som nesten har blitt en mannsalder.

Hernes har nå blitt Høyres ordførerkandidat i Stavanger. Hvis valget 9. september går som det har gjort de siste 25 årene, blir han ordfører de neste fire årene. Samtidig viser målinger det kan bli et skifte i Stavanger etter valget.

– Jeg oppfatter at vi i Stavanger Høyre er stolt av å være lyseblå. En kombinasjon av konservatisme og sosialt ansvar er veldig viktig for oss, sier Hernes.

LES OGSÅ: – Svenskenes nasjonalkonservative kurs er ikke forenlig med å være kristendemokrat

Selveiere

En viktig årsak til de økonomiske forskjellene i samfunnet er mellom de som er selveiere i boligmarkedet og de som leier bolig, mener Hernes. Han sikter til at å eie egen bolig har vært en av de viktigste måtene for folk flest å opparbeide seg formue i Norge etter krigen.

– Muligheten for å bli selveier har blitt strammet inn nasjonalt av Ap, riktignok med bred politisk støtte. Jeg ser som lokalpolitiker at vi kan gjøre noe når det slår skjevt ut, men håper at det kan gjøres noe med dette nasjonalt også, sier Hernes.

Han mener at egenkapitalkravet rammer feil boligkjøpere.

– Vi må hjelpe de som skal inn i markedet istedenfor å premiere de som kjøper bolig nummer tre, fire og fem, sier Hernes.

Liberalistene er negative

Byråkrater i Stavanger kommune jobber nå med å utrede hvordan kommunen i praksis kan støtte unge med egenkapital. Hernes forteller at han har fått mange henvendelser etter han lanserte forslaget.

– Jeg opplever at mange internt i Høyre er nysgjerrige, og det er naturlig, fordi dette er et nasjonalt problem, sier han.

Willoch

– Forslaget om å hjelpe unge med egenkapital til boligkjøp kan minne om noe som kunne kommet fra venstresiden - hvordan begrunner du at dette er høyrepolitikk?

– Selveierdemokrati var et av de store høyreslagordene, og selveierdemokrati er egentlig en konservativ måte å si at vi ønsker små økonomiske forskjeller, sier han.

For å plassere forslaget ideologisk trekker han på en av de ideologiske høvdingene i partiet.

– På hvert eneste landsmøte pleier Kåre Willoch å holde innlegg om hvordan samfunnets bidrag til barnefamiliene og nyetablerte har blitt redusert, og at vi må vi må løfte dem opp igjen til tidligere nivåer. Jeg føler meg på god, konservativ grunn når Kåre Willoch og jeg begge slåss for ungdommen, sier Hernes.

LES OGSÅ: Willoch-varsko om «norskfødte» barn

«Rosahøyre»

De lyseblå røttene går langt tilbake i Stavanger Høyre, helt tilbake til Hernes sin ungdomstid, som har sittet i bystyret i Stavanger siden 1987.

– For min del tenker jeg at det lyseblå kommer fra da jeg ble med i Høyre, og vi hadde Arne Rettedal som en sterk ordfører i Stavanger, sier han.

Rettedal er ordføreren som fikk oljen til Stavanger, og han er ordførerfiguren alle senere ordførere i byen måles mot.

– Arne samarbeidet godt med alle partier, og kanskje spesielt med Ap som var det store partiet nasjonalt, sier Hernes.

– En høyreperson jeg snakket med for noen år siden sa at «vi kaller Stavanger Høyre for rosahøyre». Møter dere skepsis fra høyrefolk som ser et rødskjær i politikken deres?

– Jeg opplever mindre og mindre av det. Jeg tror de fleste i Høyre mener at små forskjeller er noe av det som er bra med det norske samfunnet, og at selveierdemokrati er en høyresak. Jeg opplever at partiet generelt har blitt likere Stavanger Høyre og Rettedal-Høyre enn omvendt, sier Hernes.

Kaffe med Sp

Ganske nøyaktig et år før lokalvalget i september i fjor, oppfordret Erna Solberg i VG lokalpolitikere i Høyre til å ta en kaffe med Sp politikere i sin kommune. Målet med kaffepraten er selvsagt at lokale samarbeid mellom Høyre og Sp skal bli vanligere. Flere har pekt på at dette var starten på en nasjonal tilnærming.

Statsministeren tok selv en kaffe med Ivar Vigdenes, ordfører i Stjørdal. Der har Sp flertall sammen med KrF, Venstre, Høyre og Frp. Det har den borgelige koalisjonen hatt siden 1999. Til tross for at Sp nasjonalt er i opposisjon til den borgerlige regjeringen.

– Vi har aldri samarbeidet med Ap. I hvert fall ikke etter dannelsen av storkommunen i 1963. I Trøndelag er Sp og Ap de to store partiene, som har kjempet mot hverandre om makt og innflytelse. Det betyr nok at vi har fanget opp mange høyreimpulser, sier Vigdenes.

LES MER: Hos Stjørdal-ordfører Ivar Vigdenes har høyhus og heisekraner en viktig plass i en moderne distriktspolitikk

Eiendomsskatt

I et flerpartisystem er det naturlig at de to store partiene blir motstandere, og danner poler når de kjemper om å ha makten, mener Vigdenes.

– I kommunene tydeliggjøres det av kampen om å ha ordføreren, sier han.

– Hva er avtrykket på Stjørdal etter så mange år med borgerlig styre?

– Nei til eiendomsskatt. At vi nå er den eneste kommunen i Trøndelag som ikke har eiendomsskatt, eller slår seg sammen med en kommune som har eiendomsskatt. Det har nok vært veldig samlende for de borgerlige partiene i Stjørdal, sier Vigdenes.

Bosettingspolitikk

En konsekvens av at kommunen ikke har innført eiendomsskatt, er at de i større grad må være økonomisk ansvarlige, mener han.

– Vi kan ikke falle tilbake på eiendomsskatten som en økonomisk redningsbøye, sier Vigdenes.

I tillegg mener han at bosettingspolitikken er et resultat av det borgerlige samarbeidet.

– Forrige periode gjorde vi et regnestykke over fradelingssøknader på boligtomter som vi på borgerlig side har sagt ja til, men som Ap har stemt nei til. Den liberale inngangen vår til dette har gjort at over hundre familier har fått lov til å bygge og bo for å realisere sine liv ute i bygdene i Stjørdal, sier Vigdenes.

Verdier

Sps «historiske fundament» plasserer utvilsomt partiet på borgerlig side, mener Vigdenes.

– Verdiene vi har delt med borgerlige partier, og kanskje særlig med Høyre, er troen på individuell frihet, menneskets skaperkraft, eiendomsretten og næringsfrihet, sier Vigdenes.

– Er det realistisk at Sp skifter side igjen nasjonalt i «vår tid»?

– Det synes jeg er vanskelig å spå, men det er viktig for meg at vi er et parti som holder muligheten åpen for å samarbeide begge veier. Samarbeidet er rimelig låst nå, men det er viktig at vi ikke låser oss over tid. Vi bør samarbeide den veien hvor vi kan få mest gjennomslag for våre saker, sier han.

Samtidig er han ikke veldig fristet av det Høyre han ser i rikspolitikken for øyeblikket.

– Høyre gjennomfører mye rart nasjonalt, også ting som går på tvers av borgerlige prinsipper. Ta pelsdyrnæringen. Forbudet der er helt sinnssykt. Det er første gang Norge innfører et næringsforbud på en lovlig omsettelig vare, og i attpåtil gis det ikke full erstatning, sier Vigdenes.