‘Muslimer, få donorkort!’

– Organdonasjon er tillatt innenfor islam så lenge konsekvensen av donasjonen ikke leder til at den som gir vekk organene, mister livet, sier Basim Ghozlan, styreleder i Det islamske forbundet.

Etter at programleder i Nytt på Nytt, Bård Tufte Johansen, fredag viste seerne hvordan de kan registre seg som organdonor på nett, ble nettsiden Helsenorge.no overbelastet, meldte NRK fredag.

Ifølge en oversikt utført av Stiftelsen organdonasjon økte ventelistene på organdonasjon i fjor, til tross for en liten nedgang i 2017.

Positiv til donasjon

Ifølge Ghozlan begrunnes åpenheten til organdonasjon i islam med at «den som redder et menneske, skal anses som at han reddet hele menneskeheten».

– Organdonasjon kan bidra til å redde liv eller å gjøre at andre mennesker kan leve litt lenger, sier han.

Ghozlan mener at religiøse ledere kan bli flinkere til å snakke om organdonasjon til sine forsamlinger.

– De fleste mennesker kan være litt late og ikke alltid tenke på det som kommer rett foran øynene deres, selv om de fleste er enige om at organdonasjon er bra, sier han.

– Har du selv registrert deg som donor?

– Nei, men jeg har tenkt å gjøre det, sier han.

– Ønsker du å oppfordre norske muslimer til å melde seg som donorer?

– Det gjør jeg. Jeg kommer også til å jobbe mer for å fremme saken, sier han.

LES OGSÅ: På Island blir alle organdonorer

Kroppen er et tempel

– Personlig går jeg rundt med et donorkort i lommeboken. Hvis noen kan nyttegjøre seg av min kropp etter at jeg er død, forsyn dere! sier pressekontakt i Adventistkirken i Norge, Tor Tjeransen.

Tjeransen sier at Adventistkirken ikke har inntatt noen offisielle standpunkt på organdonasjon.

For Adventister er viktig å holde kroppen i god stand mens man lever. Dette begrunnes med at kroppen er et tempel for Den hellige ånd.

Tjeransen har likevel aldri hørt om at de samme fordringene skal gjelde etter at man er død.

– Ønsker du å oppfordre dine medlemmer til å melde seg som donor?

– Ja. Det er en nyttig ting å ha snakket med sin kjære om dette. Jeg vil respektere hvert enkelt medlems beslutning, men det gjør det mye enklere for dine pårørende å ha en samtale om temaet og ha donorkortet lett tilgjengelig som viser at du er en organdonor, sier han.

Ikke tatt standpunkt

Helga Haugland Byfuglien, preses i Den norske kirke, sier at kirken ikke noen uttalt oppfatning om organdonasjon.

– Muligheten for å redde liv ved donasjon av friske organ gjør at behovet er sterkt økende. Jeg har stor respekt for at mennesker velger å melde seg som donorer for å redde liv og ser det som et uttrykk for nestekjærlighet, sier hun.

Hun viser til at personer i dag enkelt kan melde seg som donorer og slik uttrykke sin vilje om dette før sin død, og er positiv til helsemyndighetenes oppfordring til å registrere seg som donor.

– Men jeg har respekt for at mange synes det er krevende i en situasjon preget av sorg og fortvilelse. Det gjør at jeg tror det er klokt at det er pårørende som avgjør dersom avdøde ikke har gjort klar sin mening om dette, sier hun.

Nøye vurdering

Dag Aanesen, informasjon og samfunnskontrakt i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, skriver på SMS at kirken ikke har tatt noe offisielt standpunkt til organdonasjon, og overlater avgjørelsen «helt og holdent til det enkelte medlem og familien».

– Det bør ikke gjøres for egen vinning, og avgjørelsen skulle tas etter nøye vurdering, skriver han.

Andreas Hegertun, pastor i Filadelfiakirken i Oslo og pressekontakt i Den norske pinsebevegelsen, sier han aldri har hørt noen problematisere spørsmålet om organdonasjon i trossamfunnet.

– Vil du oppfordre norske pinsevenner til å melde seg som organdonorer?

– Jeg må sette meg mer inn i problemstillingen, men kan si generelt at alle kristne bør strekke seg for å hjelpe hverandre.

– Er du selv meldt opp som organdonor?

– Jeg har ikke gjort det enda, men jeg vil vurdere det.

LES OGSÅ: Flere donerer kroppen sin til forskning

Helgengjerning

Thorbjørn Olsen i Den katolske kirke, sier at kirken stiller seg positiv til organdonasjon og ser på det som en barmhjertig kjærlighetsgjerning.

– Dette avhenger av aksept for giveren og familien. Vi er veldig kritiske til å ta organer uten vedkommendes samtykke, eller at man formoder at vedkommende har samtykket dersom motsatt ikke er sagt, sier han.

Han ønsker ikke å oppfordre norske katolikker til å melde seg som donorer, ettersom han anser det som en «personlig sak». Samtidig understreker Olsen at organdonasjon er en kjærlighetsgjerning utenfor plikten, på samme måte som helgenene har gjort gode ting utenfor de moralske forpliktelsene.

– Er du organdonor selv?

– Nei. En av grunnene kan være at jeg har reagert på en tendens i samtiden at samfunnet nærmest har et krav på å ta organer fra den enkelte. Dette kan ha gitt en motreaksjon, sier han.