Her blir alle organdonorer

I forrige uke vedtok det islandske Alltinget at alle på Island skal være organdonorer, med mindre de aktivt reserverer seg. Forslaget fikk støtte fra 52 av de 54 parlamentarikerne som var til stede, mens to stykker stemte avholdende.

Spørsmålet om alle i utgangspunktet skal være organdonorer, har også vært oppe til diskusjon i Norge, senest da Stortinget behandlet den nye Transplantasjonslova i 2015. Loven innførte blant annet krav om at pårørende skal konsulteres, dersom avdøde ikke har tatt et aktivt standpunkt til å donere sine organer. Tidligere hadde leger gjennomført slike samtaler som sedvane.

Ikke krav, men vanlig praksis, å spørre pårørende

Ifølge Hege Kuhle, som er daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon, er det en rekke europeiske land som har såkalte «opt out»-lover på papiret, men praksisen er sjelden like streng som loven skisserer.

– I Frankrike vedtok man en slik lov for noen år siden, men da vi spurte legene svarte de kontant at de skulle snakke med de pårørende. Ingen leger gjennomfører en organtransplantasjon hvis pårørende går imot. Det handler om medisinsk etikk, sier Kuhle.

En rekke europeiske land har vedtatt lover som tar utgangspunkt i at alle er organdonorer de siste årene. I Nederland har man vedtatt en lov der alle vil få et brev i posten der de blir spurt om de ønsker å reservere seg, mens i Belgia må de som ikke vil donere oppsøke sitt lokale rådhus. Hege Kuhle mener «opt out»-lovene er en forenklet løsning på problemet.

– En «opt out»-lov er veldig overfladisk, og EU mener ikke det er veien å gå. Men mange politikere er for slike lover, forteller Kuhle.

Hun frykter at slike lover virker mot sin hensikt.

– Spania har også en lov der man aktivt takker nei på papiret, men det er ikke denne som er grunnen til at de har verdens høyeste donorrate. Et slikt obligatorisk donorregister er dyrt, og det kan aldri være helt oppdatert – tenk hvis man har fjernet seg fra registeret, men så ombestemmer seg, og så havner man i en bilulykke før man rekker å melde fra?

Prinsipielt spørsmål

Stiftelsen Organdonasjon mener det dreier seg om folks ønske om eierskap over egen kropp.

– Oppunder nitti prosent av befolkningen er i utgangspunktet positive til organdonasjon. Jeg har vært i mange debatter om temaet, og det som alltid skjer etterpå er at det blir kraftige reaksjoner på at staten skal ha eierskap over folks organer. Dette igjen gjør at mange som i utgangspunktet er positive til organdonasjon, takker nei til å være donorer. Det ødelegger for hele ordningen. Folk vil ha eierskap over sin egen kropp.

– Transplantasjonsloven i 2015 var en innskjerping. I tillegg til at man gjorde det obligatorisk å konsultere pårørende, gjorde man også at man ikke lenger kunne ta organer fra personer som man kunne anta ikke ønsket å donere organer, på grunn av livssyn eller andre årsaker, sier Per Nordtvedt, professor ved Senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo.

Han legger til:

– Etikken kan ha ulike svar på hva som er mest riktig for en lege å gjøre her. Noen, særlig konsekvensetikere, vil påstå at man heller bør redde liv enn å ta hensyn til pårørende dersom de pårørende ikke vil hente ut organer. Andre mener at å lytte til pårørende er viktig for å forsterke tilliten mellom helsevesenet og samfunnet forøvrig.