Arrangerte pilegrimsvandring for døvblinde. – Kommer nærmere Gud

– Jeg er veldig takknemlig for det jeg får oppleve, forteller Merete Karlsen. 

Elleve deltakere, sammen med 23 tolker og ledsagere, har vandret langs St. Olavsleden i Trøndelag. 

For første gang i Norge har det blitt arrangert pilegrimsvandring for døvblinde, fra Stiklestad til Nidaros. 

Det gav Merete Karlsen mulighet til å være pilegrim for første gang. 

– Nå er jeg her for å finne min ro og min nysgjerrighet. Dette oppleves meningsfylt, forteller hun til Vårt Land.

Med hjelp av tolken

Vandringen, som går over seks dager, er tilrettelagt for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming, såkalt døvblindhet. 

Merete Karlsen har vært døv hele sitt liv. De siste 15 årene har hun også mistet store deler av synet.

Ved bruk av taktilt tegnspråk, altså å prate med hendene gjennom berøring, forteller hun via tolken sin om opplevelsen til Vårt Land. 

– Jeg var nysgjerrig på kristendommen, og føler at jeg får mer ro i den kirkelige sammenhengen.

Da en bekjent fortalte om pilegrimsvandring for et år siden, ble hun truffet av konseptet. 

– Men jeg har tenkt at dette passer ikke meg, som har så dårlig balanse og kondisjon.

Nå skal hun og resten av gruppen begi seg ut på vandringens fjerde dag. 

– Jeg er en typisk skravlebøtte, og hjernen min er aktiv hele tiden. Nå har jeg latt hjernen få litt ro, sier Karlsen.

En åndelig rytme

Gjennom omfattende tilrettelegging av Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) og Døvekirken, har Karlsen og ti andre deltakere vandret den historiske St.Olavsleden i Trondheim. 

– De får sanse naturen, sanse gudshusene og symbolene, forteller Øyvind Woie. 

Han er generalsekretær i Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB), som står i bresjen for vandringen. 

I fjor mottok KABB Pilegrimsprisen for sitt arbeid med å organisere vandringer for mennesker med funksjonsutfordringer. 

– Døvblinde har falt litt mellom to stoler. Dette er et ønske og en intensjon fra Døvekirken og KABB om et bedre tilbud til en gruppe i sansetapmiljøet som ofte har blitt forsømt og tilsidesatt, forteller han.

Tilretteleggingen innebærer blant annet bruk av ulike syns- og skrivetolker, tilpassede etappelengder og taktil utforsking av kirkerommene og naturen. 

– Går vi langs en elv, går vi så nærme at vi kan kjenne kulden fra elven og vinddraget på kroppen. Vi legger opp til at det skal tas på og luktes og smakes mest mulig.

Woie forteller at det er en kompleks kommunikasjonssituasjon å skulle formidle evangeliet i. 

– Mange døvblinde er ikke vant til å gjenta bønnen man gjør i kirka ellers, men det øver vi på her gjennom tidebønn tre ganger om dagen, sier han. 
– Det blir en åndelig rytme som fester seg i kroppen. 

– Kommer nærmere Gud

– Det gir sterke inntrykk, og jeg føler at jeg kommer nærmere Gud enn tidligere, forteller Arne Olav Løvik. 

Han deltar også på pilegrimsvandring for første gang. 

– På hvilken måte da?

– Jeg har trodd på Gud hele livet, men føler mer på en avstand når jeg er hjemme. Jeg føler at troen er styrket mer, nå som vi er pilegrimer. Her på turen føler jeg at troen kommer mot oss mens vi går, forteller han.  

Å lære om Olav den hellige, er noe av det som har gjort sterkest inntrykk på turen, forteller Arne Olav. 

– Da Olav den hellige innførte kristenretten, slo han fast at personer med funksjonsnedsettelser hadde samme rett til liv som alle andre. Den samme tanken om menneskeverd og likeverd bærer vi videre i dette arbeidet med å tilrettelegge og gi personer med funksjonsnedsettelser likeverdig tilgang på pilegrimsledene, sier Woie.

Møtt av biskopen i Nidaros

Ruten har gått fra Stiklestad via Frosta, Tautra, Munkeby, Levanger og Logtun, før pilegrimene ankom Nidarosdomen i Trondheim. Turens etapper har variert i lengde, med den lengste gåetappen på ti kilometer. 

Turen ble avsluttet i Nidaros, hvor gruppen ble møtt av biskop Herborg Finnset. 

– At biskopen møter gruppen personlig gir en sterk opplevelse av at våre folk blir sett, tatt på alvor og inkludert i kirkens fellesskap, sier Woie.