Slår tilbake mot taper-stempel

«Jeg tror alle som nå måtte avskrive denne regjeringskonstellasjonens muligheter ved stortingsvalget i 2025, gjør opp regning uten vert».

Ordene er Marit Arnstad sine og falt i den høytidelige trontaledebatten i Stortinget 4. oktober.

Senterpartiets parlamentariske leder og sjef på Stortinget har startet et mini-korstog mot taperstempelet Ap/Sp-regjeringen har fått.

I tre viktige politiske settinger i høst – trontaledebatten og finansdebatten i Stortinget, samt foran Sps landsstyre – har Marit Arnstad advart mot å avskrive Jonas Gahr Støres topartiregjering.

Etter valgåret 2023 retter Arnstad nå blikket mot den neste styrkeprøven i norsk politikk, stortingsvalget i 2025, og snakker ut i Vårt Land om:

• Maktkamp: «Borgerlig kaos» og hvorfor Ap/Sp-regjeringen ikke må avskrives.
• Samarbeid: Hvorfor hun er mindre avvisende til INP enn MDG.

Mener borgerlige er mer splittet

Men først tilbake til trontaledebatten tidlig i høst. Der svingte Arnstad slegga for å blottstille det hun mener er et underkommunisert borgerlig kaos:

«Vi vet at alternativet, nemlig høyresida på Stortinget, er mer splittet enn man kan få inntrykk av, og opposisjonen kommer til å streve kraftig med å framstå som et samlet regjeringsalternativ i valgkampen om to år».

Vårt Land treffer Arnstad på kontoret hennes på Stortinget. Der forklarer Sp-toppen, som er en av Trygve Slagsvold Vedums mest betrodde i partiet, hvorfor hun har gjentatt budskapet i tre tunge politiske settinger i høst:

– Å tro at du kan forutse hvordan det vil gå i september 2025, skal en være veldig forsiktig med. Det er altfor tidlig. Å tydelig avskrive et regjeringsalternativ, er det ikke grunnlag for, sier Arnstad.

Hun tyr til historieboka for å ha underbygge poenget sitt:

– I 1993 lå Høyre og Kaci Kullmann Five an til å gjøre et brakvalg helt til våren. Så ble valget dominert av Ap. I 1997 vokste KrF det siste halvåret før valget og fikk statsministeren. Ingen trodde det halvannet år før.

Derfor advarer Arnstad om kaos

Nå begynner den lange valgkampen for alvor og partiene vil gå mer og mer i valgkampmodus, tror Marit Arnstad.

– Jo nærmere du kommer valget i 2025, desto mer naturlig blir det å rette søkelyset mot regjeringsalternativene som utkrystalliserer seg, fastslår hun.

Sp-toppen har lest Høyre, Frp, Venstre og KrF sine alternative statsbudsjetter og feller dom over samholdet i den borgerlige blokken. Avstandene mellom flere av partiene beskriver Arnstad som «enorm» og økende siden sist de styrte landet sammen:

• Høyre og Frp: Er nå ild og vann om økonomi. Handlingsregel og moderat oljepengebruk, har Frp kastet på havet.
• Venstre og Frp: Glir fra hverandre i en rekke saker mens nye konflikter vokser fram. Er i økende grad motpoler i EU-debatten.
• KrF og røkla: En avgrunn skiller KrF fra Høyre og Frp om bistand, og fra alle andre borgerlige innen landbruk.

– Opposisjonen har til nå vært skjermet for denne typen spørsmål, konstaterer hun.

Under Finansdebatten i desember var også Arnstads partifelle på Stortinget, Lisa Marie Ness Klungland, med på Sps «raid» om økende borgerlig splittelse. Hun henvendte seg særlig til KrF:

«Venstre ønsker å kutte i strømstøtten. Det ønsker ikke KrF. Venstre ønsker å ta fra pensjonistene. Det ønsker ikke KrF. Venstre ønsker å kutte i sykehusøkonomien. Det ønsker ikke KrF. Forskjellen mellom skatte- og avgiftstrykket fra KrF og Frp er hele 46 milliarder kroner. [ …] Et borgerlig kaos, er det mange som sier nå».

---

Marit Arnstad (f. 1962)

• Parlamentarisk leder i Sp. En av partiets mektigste og mest erfarne politikere.
• Representerer Nord-Trøndelag. Er inne i sitt 19. år på Stortinget.
• Var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering (1997-2000) og samferdselsminister i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering (2012-2013).

---

Mindre avvisende til INP enn MDG

Men hva med Sp selv? Også Marit Arnstad og co. sin vei til fornyet regjeringsmakt kan være brolagt med vanskelige valg om samarbeid.

I Vårt Lands desembermåling var det for første gang på lenge et hårfint rødgrønt flertall, men med Miljøpartiet De Grønne (MDG) på vippen med avgjørende mandater.

Snittet av medienes målinger har vist borgerlig flertall i hele 2023, men forspranget har krympet. Fornyet flertall for Ap, Sp og SV alene er fortsatt langt unna.

Hvilke av småpartiene KrF, MDG og Industri- og næringspartiet (INP) som kommer over sperregrensen på fire prosent i 2025 og får utjevningsmandater i Stortinget, kan derfor avgjøre regjeringens farge.

– Kan dere samarbeide med MDG i eller utenfor regjering, Arnstad?

– Sp sa sist valg at den politiske avstand mellom oss og MDG er for stor for formalisert samarbeid. Det står seg fortsatt. Budsjettsamarbeid vil neppe være aktuelt for Sp. MDGs budsjett er svært langt unna vårt.

– Er det en utelukking?

– Ja, altså de politiske realitetene taler veldig imot det. MDG er langt unna Sp om avgifter, olje og energi, jord- og skogbruk.

Nykommeren INP er Arnstad ikke like avvisende til, men heller avventende. Målinger tyder på at INP henter størst andel velgere fra Frp og Sp.

– INP er det litt tidlig å si noe om. Det blir spennende å se hvordan INP fungerer i kommuner der de ble valgt inn og til dels sitter i styrende posisjon. Når arbeidet med nye partiprogram starter snart, vil du ha et klarere bilde av det med INP. De har jo liksom ikke definert seg inn i noen blokk, sier Arnstad.

Avviser at mindretall er dødens posisjon

I analyser om hvorfor Støre-regjeringen sliter, har det blitt påpekt at den er en mindretallsregjering uten fløypartier. Det gjør den sårbar for kritikk fra begge sider. Budsjettpartner SV får dessuten «æren» for sosialpolitiske løft i dyrtiden.

Marit Arnstad mener ikke at regjeringen er i en dødens posisjon mellom barken og veden. For Sp var modellen tvert imot førstevalget.

– En slik sentrumsposisjon gir også mulighet til et visst samarbeid over blokkgrensene og til å få gjennom saker du ellers ikke ville fått gjennomslag for. Regjeringen har fått gjennom svært mange av sine saker. Med SV i økonomisk politikk, men også på tvers av blokkgrensene i store spørsmål som lakseskatt og kompromisset om grunnrenteskatt på vindkraft.

Innretningen på lakseskatten sikret Venstre flertall for. Vindkraftskatten gikk partier fra Ap til Høyre sammen om.

– Men hva gir deg tro på gjenvalg utover «borgerlig kaos»?

– Jeg tror vi skal nå gjennom med viktige saker og at det vil løfte oss. Regjeringen har fått og tatt ansvar for en pris- og rentevekst, som vi ikke har så stor påvirkning på og som ville vært krevende for enhver regjering. Det er grunn til å tro at økonomien vil normalisere seg fram mot 2025. Det betyr økt trygghet for folk.

Om sentrum: Nær KrF, fjernt fra Venstre

Om båndene mellom de tre tradisjonelle sentrumspartiene, som regjerte sammen i forrige årtusen, sier Arnstad:

– Vårt forhold til KrF forblir ganske nært. De er partiet på borgerlig side som best forstår tenkningen om utjevning av geografiske forskjeller. Det som har endret seg mest er forholdet mellom Sp og Venstre. Venstre har lagt seg veldig langt til høyre i tradisjonell sentrumspolitikk, som går på forholdet til EU, distriktspolitikken, primærnæringene og verdispørsmål.