Ikke beroliget av at regjeringen satte friskolekutt på vent: – Fortsatt helt i det blå

Onsdag kom regjeringen med en delvis snuoperasjon i friskole-saken, som de siste ukene har vekket sterke reaksjoner landet over.

15 minutter før friskolenes demonstrasjon foran Stortinget begynte, kunngjorde kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at regjeringen i praksis nuller ut neste års kutt. Samtidig lover regjeringen å vurdere den foreslåtte finansieringsmodellen på nytt, i dialog med friskolenes organisasjoner.

Dermed vil regjeringen redusere det varslede kuttet på mer enn en halv milliard kroner til friskolene, som var foreslått å fases inn frem mot 2028.

SV: – Først og fremst regjeringen sitt ansvar

Regjeringspartner SV berømmer kunnskapsministeren for å vise handlingsvilje.

– Dette var helt påkrevet. Jeg berømmer den nye statsråden for at hun raskt tar grep og ser på dette en gang til. Her har ikke skolene blitt involvert, og det bærer preg av litt hastig arbeid. Men det kan fortsatt komme en modell som kan bli krevende for mange skoler, sier Grete Wold, skolepolitisk talsperson i SV.

SV har i sitt alternative budsjett, som kom torsdag morgen, reversert kuttet for neste år. Det vil ikke lenger være nødvendig.

– Vi er glad for at regjeringen gjør dette, og at vi slipper å prioritere det i vårt alternative budsjett.

– Vil SV jobbe for at kuttene skal bli mindre, også etter 2024?

– Først og fremst er dette regjeringen sitt ansvar, og de har signalisert helt tydelig at de vil skjerme skolene. Da forventer vi at de gjør det, og kommer med en modell som sikrer steinerskoler, montessoriskoler og andre skoler som vi ønsker å skjerme. Så er det et felles ønske om å ikke slippe til flere kommersielle aktører på dette området, og det tror jeg også våre gode friskoler ikke ønsker.

Høyre: – Forskjell på retorikk og faktisk politikk

Opposisjonen blir imidlertid ikke betrygget av at regjeringen setter kuttet på vent.

– Det er bra at de endelig skal i dialog med friskolene, for det har de ikke gjort frem til nå. Samtidig vet vi jo ikke hva som kommer, sier Høyres Margret Hagerup.

Hun stusser over at regjeringen i gårsdagens pressemelding fortsatt fastslår at de kombinerte, private barne- og ungdomsskolene har fått et dobbelt smådriftstilskudd, og at dette ikke er etter hensikten.

– Jeg synes det er merkelig at de både inviterer til dialog, og samtidig konkluderer på enkelte punkt.

– Er Høyre trygg på at skolene vil bli ivaretatt frem mot 2028?

– Nei, på ingen måte. Det er forskjell på retorikk og faktisk politikk. Nå må friskolene fortsette å vise viktigheten av dette mangfoldet i skoletilbudet.

– Ikke la ideologi gå ut over skoletilbudet til barn

Heller ikke Arild Hermstad, partileder i MDG, kjenner seg trygg på at friskolene nå er reddet.

– Selv om regjeringen i går varslet at de avventer kuttet i støtten til neste år, så er videre finansiering fortsatt helt i det blå. Vi har ingen garanti for at friskolene ikke står overfor store kutt i årene som kommer, skriver Hermstad i en e-post til Vårt Land.

Han mener at det er uheldig at regjeringen legger opp til å gå videre med den foreslåtte finansieringsmodellen.

– MDG kommer til å følge nøye med fra Stortinget på hva regjeringen foretar seg fremover i denne saken. Så langt har regjeringen ikke involvert og informert på en god nok måte. Det er viktig at ikke regjeringens ideologi går utover skoletilbudet til barn.

Frykter fortsatt kutt

Også KrF er glad for at regjeringen vil gå i dialog med friskolene. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) frykter likevel at regjeringen fortsatt vil kutte, og viser til at mange friskoler allerede har presset økonomi.

Han er likevel åpen for å se på en ny og mer treffsikker modell.

– Nå er det avgjørende at regjeringen legger bort tanken om at man skal spare mye her. De må også slutte å sammenligne små friskoler med store offentlige skoler, og bruke dette som argument for at det blir er dyrere å ha elever på friskoler. Det er en faktisk feil, sier Ropstad.

– Har de ikke et poeng med at det er dyrere å ha elever på små skoler?

– Jo, men regjeringen har en politikk om at de ønsker små skoler, og da kan ikke argumentet være at de ønsker større skoler. Å sammenligne små skoler med store, blir helt feil.

Friskolene er fortsatt urolige

Også friskoleorganisasjonene er noe lunken i sin mottakelse av regjeringens snuoperasjon.

Ivar Smit, leder for Steinerskoleforbundet, mener det er et steg i riktig retning.

– For oss er det litt todelt. Vi er veldig glad for å bli invitert til dialog om denne nye tilskuddsmodellen, og håper at det gi en varig og rettferdig ordning. Men den tryggheten som politikerne mener vi skal kjenne på, den er ikke der.

Han mener det er urovekkende at regjeringen vil gå videre med gjennomføring av ny finansieringsmodell.

– De kaller det fremdeles en opprydning av noe vi skal ha fått for mye av. Så lenge det blir stående er vi utrygge, og vi blir hengende i en tynn tråd som skolebevegelse.

Det mener også Helge Vatne, fungerende generalsekretær i Kristne Friskoles Forbund. Han reagerer på at regjeringen i onsdagens pressemelding slår fast at de kombinerte skolene har fått et dobbelt smådriftstilskudd.

– Det er ikke sikkert at skolene får dobbelt smådriftstilskudd som de ikke skal ha. Også det må undersøkes. Hvis det ikke går an å diskutere i arbeidsgruppen, da har vi et problem.

– Trenger forutsigbarhet og ro

– Vi ser at det ikke er gjort en grundig utredning her, sier Anja Johansen i Abelia.

Den NHO-tilknyttede organisasjonen representerer blant annet de fleste av landets internasjonale skoler. Samtlige av dem er kombinerte barne- og ungdomsskoler, og rammes derfor av det foreslåtte kuttet.

Nå ser de frem til å gå i dialog med departementet.

– Vi er opptatt av at vi finne en modell som gir forutsigbarhet og ro, slik at denne delen av skolesektoren ikke skal være urolig for sin eksistens ved hvert skifte av politisk styre, sier Johansen.