Nyheter

Disse får penger for å hjelpe i Hamas-styrte Gaza

ANGREPET PÅ ISRAEL: Regjeringen advarer mot kollaps dersom bistanden til Palestina kuttes etter krigsutbrudd. Men budsjettdokumentene omtaler knapt hvordan støtten går nettopp til Hamas-kontrollerte Gaza.

Naboland som Danmark og Sverige fryser Palestina-bistand etter at Hamas-terror utløste krig. Norge har gitt nesten 15 milliarder kroner de siste 30 årene, fortalte Vårt Land onsdag.

Men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil hverken stoppe – eller evaluere – Norges rause bistand til Palestina eller landets selvstyremyndigheter nå.

– Kollapser de, er det ingen som vil glede seg mer enn Hamas, sa Støre til Vårt Land onsdag.

Men hvor og til hvem går norsk Palestina-bistand?

Kroner til Gaza? Budsjettdokumenter viser lite

Vårt Land har lest budsjettdokumenter – og bedt om tall. Men i den store «sekken» av budsjettposter til Palestina, er det sparsomt med tydelige summer om hva som i år og neste år var planlagt gitt til et stadig mer krigsrammet Gaza.

For Palestina er delt i to: Et Hamas-styrt Gaza i krig – og et moderat Vestbredden der regjering og president sitter. I regjeringens budsjetter står det lite om hvor pengene havner «geografisk».

– Å kutte støtten til selvstyremyndighetene og stoppe annen humanitær hjelp vil kun føre til ytterligere eskalering, til mer radikalisering og en forverret situasjon for nesten 200.000 palestinere i Gaza, sa statsminister Støre i Stortinget onsdag.

Minst 1.354 er blitt drept og 6.049 såret i israelske rakettangrep på Gazastripen siden lørdag, opplyser det palestinske helsedepartementet torsdag. Behovene for nødhjelp spås å øke dramatisk.

To palestinske menn evakuerer en såret person fra flyktningleiren Jabalia på Gazastripen etter et israelsk luftangrep. Foto: Mohammad Al Masri / AP / NTB

Størst i norske kroner. Et palestinsk statsbudsjett

Men flere land – som Sverige og Danmark – vil fryse støtten for å være sikker på at ikke skattebetalerkroner går til terrororganisasjonen Hamas.

Neste år ønsker Støre-regjeringen å bevilge 519,3 millioner kroner i regionbevilgningen til Midtøsten. I tillegg kommer det midler til FN-organisasjoner og via andre poster.

I Utenriksdepartementets (UD) budsjettforslag de siste årene er det én vinner: Palestinas statsbudsjett.

Vrir penger mot statsbygging og utdanning

I 2020 gikk 100 millioner kroner til dette. To år senere var beløpet vokst til 170 millioner, viser vedlegg til statsbudsjettet.

Palestina-støtten vris mot statsbygging: Støtten til utdanningstiltak ble mer enn doblet fra 41 millioner i 2020 til 95 millioner i 2022 – mens utbetalinger til nødhjelp sank fra 81 til 58 millioner kroner.

I Vårt Lands gjennomgang av budsjettforslagene fra Støre-regjeringen og Solberg-styrets siste, finner vi også detaljer: Om et innkjøp av diesel – og støtte til kvegdrift.

ine

Helse, utdanning, statistikk – og et kreftprogram

Noen støttemottakere er store – og sentrale:

  • Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) – på Vestbredden – er stor mottaker. Årsak: Viktig for stabilitet og en den tostatsløsningen stortingsflertallet vil ha.
  • «Sentrale institusjoner» for helse og utdanning, både på Vestbredden og i Gaza. Omfanget i kroner fremgår ikke.
  • Det palestinske statistikkprogrammet.
  • «Særlig i Gaza» skal sysselsettings- og sosiale programmer prioriteres i 2024.
  • Et spesielt kreftprogram i Gaza planlegges økt.

Sender penger via FN – litt gikk til kveg

Penger til Gaza går også via FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWR). Og gjennom en rekke mer generelle bistandsposter.

  • Fra budsjettposten for matsikkerhet gikk det i 2022 midler til et Norsk Folkehjelp-prosjekt i konfliktområder. Blant annet til «forbedrede forhold for småbønder i Palestina som holder kveg».
  • Det palestinske folkehelseinstituttet har fått midler over år.
  • Et norskstøttet senter for mental helse i Gaza har hatt viktig rolle i behandling av barn med traumatiske krigsopplevelser.
  • I flere av regjeringens budsjetter viser det til midler for å støtte lokale fotballforbund i Palestina.
Statsminister Jonas Gahr Støre holder redegjørelse i Stortinget om situasjonen i Midtøsten. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Gav penger til «daglig bistand til PLOs ledelse»

I UDs rapport over innsats i 2021 heter det at støtte til det palestinske forhandlingssekretariatet har vært viktig. Det har vært arbeid med «utadrettet informasjonsvirksomhet» og «daglig bistand til PLOs ledelse».

Styrking av energisektoren er omtalt i både Støre-regjeringens første budsjett – og Solberg-styrets siste.

  • Utbygging av fornybar energi både i Gaza og på Vestbredden er vektlagt.
  • I Solberg-regjeringens siste bistandsbudsjett, fremgikk det at man i 2020 leverte en reservetank for diesel på 10 millioner liter til kraftverket i Gaza. Bakgrunn: Energi trengs til vannrensing og avsalting – altså humanitær innsats.

Høyre forventer at regjeringen nå kritisk og grundig gjennomgår all bistand til Palestina

—  Erna Solberg leder Høyre

Norad måte lage oversikt – disse er på Gaza

For å få en oversikt over hvilke konkrete prosjekter norske frivillige organisasjoner får støtte til i Gaza, måtte Vårt Land få Norad til å lage en egen oversikt. Denne er ikke omtalt i noe publisert dokument politikerne på Stortinget får til behandling.

I år Norad penger til 11 norske frivillige organisasjoner som har samarbeidspartnere i Palestina. Sju av de 11 jobber gjennom partnerorganisasjoner i Gaza:

  • Universitetet i Oslo (UiO) teknologihøgskolen University College of Applied Sciences har et prosjekt om e-læring.
  • KFUK-KFUM Global og YMCA Gaza samarbeider om et prosjekt som skal redusere ulikhet.
  • Norsk Folkehjelp og fire lokale organisasjoner har prosjekter som skal redusere ulikhet.
  • Right to Play og National Society for Rehabilitation jobber sammen om å styrke livskvalitet.
  • Redd Barna, organisasjonen Save Youth Future Society og det palestinske utdanningsdepartementet samarbeider om prosjekter som skal styrke barns rettigheter.
  • Kirkens Nødhjelp og danske DanChurchAid har et felles landprogram.
  • Atlas-alliansen og Norges Handikapforbund hadde et prosjekt fram til år som skulle styrke funksjonshemmedes levekår.
Statsminister Erna Solberg og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har godt håp om at det nye klimafondet skal bidra til å fase ut kullkraft i utviklingsland. Foto: Marit Hommedal / NTB

Sa nei i 2017, ønsker gjennomgang nå

Vårt Land avdekket onsdag hvor lite norske regjeringer over tid har ønsket å evaluere bistanden til Palestina. I 2017 sa alle parti minus SV nei til en bred gjennomgang.

På spørsmål om bistand til Gaza nå bør evalueres på nytt etter terrorangrepet mot Israel, svarte statsminister Støre at regjeringen skal «følge nøye med» i systemet sitt.

Da hadde han redegjort for Stortinget. Men både Frp, KrF og Høyre ønsker nå en grundig gjennomgang:

– Høyre forventer at regjeringen nå kritisk og grundig gjennomgår all bistand til Palestina. Det er spesielt viktig å forsikre seg om at Norge ikke finansierer aktører som støtter Hamas’ terrorhandlinger, sa Høyre-leder Erna Solberg.

Hennes gamle regjeringskollega KrF vil også ha evaluering av Palestina-bistanden:

– Vi trenger en full gjennomgang, sa KrFs nestleder Dag Inge Ulstein.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter