Har gitt nesten 15 milliarder til Palestina på 30 år

Danmark, Sverige og en rekke EU-land setter nå utviklingshjelp til palestinere på pause. Flere EU-land vil gjennomgå bistanden som gis – men holder humanitær hjelp utenfor.

Fra Frp kommer krav om frys – fra KrF også om deler av hjelpen. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gav svar på tiltale i Stortinget onsdag:

– I denne stund kan ikke vi kollektivt avstraffe det palestinske folk. Derfor vil vår linje være å sikre fortsatt bistand. Å kutte støtten til selvstyremyndighetene kan føre til ytterligere eskalering.

[ Halverer kvoteflyktninger i krisetid. Nå rister AUF i egen regjering ]

Bygge palestinsk stat

I Utenriksdepartementet har skiftende utenriksministre ett overordnet mål med den massive, norske hjelpen:

• «Norsk støtte skal fremme en forhandlet tostatsløsning», melder utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i UDs forslag til statsbudsjett for neste år.
• «Norge vil opprettholde arbeidet for å fremme en forhandlet tostatsløsning», meldte Høyres utenriksminister Ine Eriksen Søreide i samme dokument for 2022.

Vårt Land har sjekket tall for norsk Palestina-bistand, fra tidlig på 90-tallet til i dag. I sum handler det om totalbevilgninger på nær 15 milliarder kroner frem til 2022.

Det er på høy tid at vi får en bred evaluering. Til nå har Norge lukket øynene

—  Kjersti G. Berg, Palestina-kjenner og bistandsforsker

Rause norske regjeringer

Tallenes tale – fra Norad – forteller at Palestina opp gjennom årene har fått:

• 2022: 667,6 millioner kroner i øremerket bistand fra Støre-regjeringen.
• 2021-2022: 1,4 milliarder kroner i øremerket bistand fra Støre-regjeringen.
• 2013-2020: 5,0 milliarder kroner i øremerket bistand fra Solberg-regjeringen.

[ Den norske kirkes sjefsbiskop: – Israel har rett til å svare militært ]

Startet på 1980-tallet

De første bistandskronene fra Norge til palestinerne ble gitt som helsebistand til flyktninger i Libanons hovedstad Beirut tidlig på 1980-tallet.

Da Norge var vertskap og meglere for Oslo-avtalen i 1993, og etablerte posisjonen som fredsmegler på den internasjonale scenen, skjøt Palestina-bistanden fart.

Norge er blant de største giverne internasjonalt, og Palestina er blant de største mottakerne av norsk bistand. Hele tiden har Norge hatt ett mål for øye: Bygge en palestinsk stat.

SV inviterte til evaluering

Men ingen norske regjeringer har ønsket en grundig evaluering av milliardbistanden til Palestina.

I 2017 fremmet en SV-representant et forslag i Stortinget:

«(...) gjennomføre en helhetlig og uavhengig evaluering av utenriks- og utviklingspolitiske virkemidler i norsk politikk overfor palestinerne og Israel. Evalueringen skal inneholde en gjennomgang og vurdering av mål, virkemidler og allianser som har blitt brukt siden Oslo-avtalens inngåelse, i det øyemed å sikre at Norge fører en mest mulig hensiktsmessig politikk for å bidra til opprettelsen av en selvstendig og uavhengig palestinsk stat (...)».

Han som ble Norad-direktør ble nedstemt

Forslaget ble effektivt avvist og stemt ned. Kun SV stemte for. Leder i Stortingets utenrikskomité var dagens utenriksminister, Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt.

SV-representanten som ba om en grundig evaluering var Bård Vegar Solhjell.

I dag er han direktør i Norad og administrerer bistanden til Palestina.

Vårt Land har undersøkt om det er gjennomført brede evalueringer etter 2017. Vi finner kun noen gjennomganger av enkeltprosjekt og organisasjoner. Og en rapport fra CMI fra 2017 – en litteraturstudie som er svært kritisk til Palestina-bistanden.

---

Palestina-bistand

• Øremerket bistand til Palestina i perioden 1994–2022 fordelt på partnere:
• Multilaterale organisasjoner: 7,2 milliarder kroner.
• Norske frivillige organisasjoner: 2,9 milliarder kroner.
• Offentlig sektor i Palestina: 2,3 milliarder kroner.
• Uspesifisert: 996,3 millioner kroner.
• Andre frivillige organisasjoner: 747,5 millioner kroner.

---

«Til nå har Norge lukket øynene»

Kjersti G. Berg, Palestina-kjenner og bistandsforsker, er helt enig med statsminister Støre når det gjelder frys-bistanden-kravet:

– Norge må ikke fryse bistanden til Palestina. Gjør man det, rammer man uskyldige, sier hun til Vårt Land.

– Men bør Norges årelange bistand til Palestina evalueres?

– Ja, det er på høy tid at vi får en bred evaluering. Til nå har Norge lukket øynene. Vi må få et kunnskapsgrunnlag som gjør at vi kan ha bred debatt om resultatene av og av målene for bistanden til Palestina, sier Berg.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen NLA og tilknyttet Chr. Michelsens institutt (CMI), som utarbeider mange bistandsevalueringer for UD.

Verner Norges lederrolle

– Hvorfor har skiftende regjeringer ikke ønsket en slik bred evaluering?

– Norge har en internasjonal rolle som leder for giverlandsgruppen for Palestina, en rolle som er viktig for Norge. En årsak er nok frykten for hva man kan finne. For frykten er at negative resultater kan svekke Norges overordnede mål, som er å sikre en tostatsløsning.

– Norge frykter at stopp i bistanden fører til at PA, de palestinske selvstyremyndighetene, bryter sammen. Og da er man enda lenger unna målet, en palestinsk stat.

Berg etterlyser politisk vilje til å se på Norges bistand til Palestina de siste 30 årene, for bare da kan man se om målene som blir satt virkelig nås, og man kan videreføre gode erfaringer og utvikle strategier for bistanden tilpasset situasjonen på bakken.

Hun forteller at Palestina-bistanden har både suksesser og fiaskoer.

Selvstyremyndighetene må ikke kollapse

Etter at statsminister Støre hadde redegjort for situasjonen i Midtøsten, besvarte han spørsmål fra Vårt Land.

– Er det ingenting av bistanden til Gaza som bør gjennomgås eller evalueres på nytt nå?

– Vekslende norske regjeringer har lagt stor vekt på at penger ikke skal havne i Hamas-administrasjonen. Det ble gjort pliktskyldigst av forrige regjering, da Erna Solberg var statsminister. Vi er opptatt av at humanitær hjelp kan komme frem. Og at selvstyremyndighetene overlever dette dramatiske øyeblikket. Kollapser de, er det ingen som vil glede seg mer enn Hamas, sier Støre til Vårt Land.

Når det gjelder evalueringer sier Støre at «vi skal følge nøye med i vårt system».