– Partene gikk inn for å framtvinge konflikter

Nils Ivar Agøy gir i disse dager ut boka Knuste drømmer. Det er tittelen han har valgt på sin framstilling av forholdet mellom kirken og arbeiderbevegelsen fra 1940 til tidlig på 60-tallet. Han mener bokas navn er betegnende og at forholdet mellom to så store samfunnsaktører kunne vært langt bedre om det var blitt lagt godvilje til. Det skjedde for sjelden.

– I mange saker kunne konfliktnivået vært lavere om man hadde satt seg inn i hva motparten faktisk mente og tenkte og hvorfor. Da kunne man unngått mange unødig harde konflikter. I noen tilfeller gikk man i stedet inn for å framtvinge konfliktene. Det er det jeg er mest overrasket over blant funnene i kildematerialet, sier Agøy til Kristelig Pressekontor.

Han er teolog og professor i moderne historie og ansatt ved Universitetet i Sørøst-Norge med Bø i Telemark som arbeidssted. Agøy har jobbet i flere år med boka og hatt adgang til ulike arkiver med hittil uutforsket materiale. Han mener at den gir oppmerksomhet til «en blindsone for samfunnsvitere og historikere».

Kirkekampen ble en veldig sterk symbolsk faktor i motstandskampen, og betydningen dette fikk, kan nesten ikke overvurderes

—  Nils Ivar Agøy, forfatter

Overraskende bedring

Agøy trekker først ned et mørkt bakteppe fra mellomkrigstiden:

– Det var masse gamle spenninger fra denne tiden som preget forholdet mellom kirken og arbeiderbevegelsen ved inngangen til 2. verdenskrig. Kirken så arbeiderbevegelsen som en dødelig trussel. De hadde fått hverandre i vrangstrupen, sier Agøy.

Dette skulle imidlertid endre seg vesentlig under krigen, mye fordi Den norske kirke – der 98,2 prosent av alle nordmenn var medlemmer – overrasket arbeiderbevegelsen med sin opptreden overfor tyskerne og Quisling-regjeringen. Kirkens tydelige motstand la et overraskende grunnlag for at mye av mistenksomheten fra arbeiderbevegelsen ble borte.

– Kirkekampen ble en veldig sterk symbolsk faktor i motstandskampen, og betydningen dette fikk, kan nesten ikke overvurderes. Mange på begge sider får revidert sine oppfatninger av hverandre gjennom dette, sier Agøy.

Fellesskapsfølelse

Vinteren og våren 1942 nedlegger biskopene og de fleste prestene sine embeter i protest mot NS-regimet, og i påsken leses dokumentet Kirkens Grunn opp fra landets prekestoler. Det var ført i pennen av Oslo-biskop Eivind Berggrav som skulle bli en sentral aktør i forholdet til arbeiderbevegelsen. Skriftet blir basisen for kirkekampen.

Berggrav og Arbeiderpartiets formann og senere statsminister, Einar Gerhardsen, utviklet under krigen et personlig forhold. De to hovedfigurene er avbildet på forsiden av Agøys bok. Relasjonen dem imellom bar håp om et bedre samarbeid – selv om det ikke vedvarte.

– Arbeiderbevegelsen og kirken går ut av okkupasjonstiden med en sterk fellesskapsfølelse. Fordommer og skepsis ble justert begge veier. Berggrav og Gerhardsen besøker hverandre og synes godt om hverandre. De synger blant annet salmer sammen, sier Agøy med et smil.

– Poenget er at det under krigen oppstår et radikalt bedret forhold mellom kirken og arbeiderbevegelsen, og det blir tydelig for alle at kirken er en viktig samfunnsaktør. Den mobiliserer og er effektiv, påpeker Agøy med henvisning til bruddet med invasjonsmakten og dens lakeier. Derigjennom viser kirken at den ikke er lydig mot enhver øvrighet og at selv gode lutheranere kan bryte med staten når det kreves.

Praktisk talt alle som stemte på Arbeiderpartiet, var med i kjerka og døpte ungene sine. Men det var et enormt sprik mellom partieliten og grasrota, og det var et problem for partiledelsen

—  Nils Ivar Agøy, forfatter

Med i statskirken

I perioden 1945 til -61 har Arbeiderpartiet rent flertall på Stortinget. Det er imidlertid betydelig sprik mellom ledelsen i styringspartiet og massene som stemmer på dem. Mens nesten alle partimedlemmene står i statskirken, er flere i partieliten kirkekritiske.

– Praktisk talt alle som stemte på Arbeiderpartiet, var med i kjerka og døpte ungene sine. Men det var et enormt sprik mellom partieliten og grasrota, og det var et problem for partiledelsen. De så for eksempel indremisjonen som en konkurrent fordi det ble en kamp om folks tid og oppmerksomhet, og de mente at man ikke kunne gå både på bedehuset og i Folkets Hus samtidig, sier professor Agøy som sier spriket gjorde at partieliten måtte balansere. Arbeiderpartiets ledelse ønsket en bred folkekirke og framstår i denne perioden ikke som aggressivt antireligiøse. De kutter heller ikke i de kirkelige bevilgningene.

– Er det en uoverstigelig motsetning mellom en materialistisk arbeiderbevegelse og kirken?

– Det er absolutt folk, særlig i Arbeiderpartiet, men også i kirken, som mener at sosialisme og kristendom er som ild og vann. Så ja, det standpunktet finnes. Men de er et lite mindretall, sier Agøy og peker særlig i retning av noen av de aller mest profilerte Ap-lederne, som Martin Tranmæl og Haakon Lie samt Einar Gerhardsen som tidlig ble utmeldt av kirken.

– Denne tanken finnes veldig sterkt i Ap-ledelsen. Partiet var sentralisert og toppstyrt. Og man skulle ikke legge seg ut med partiledelsen om man vil ha en karriere, sier Nils Ivar Agøy.

[ Misjonssambandets nye generalsekretær om forholdet mellom kirke og bedehus, syn på kvinners tjeneste og studieveiledningen han fikk fra teolog Carl Fredrik Wisløff ]

Sterke reaksjoner

Noen episoder i etterkrigstiden forstyrret den nyvunne harmonien fra fredsdagene. Kristenfolket reagerte kraftig da staten med tvang overtok Oslo lærerskole fra Indremisjonsselskapet i 1947 og da staten overtok flere kristne soldathjem.

– Overtagelsen av lærerskolen vakte enorm forargelse og førte blant annet til at folk som hadde jobbet der hele sin karriere, ble påtvunget kolleger som egentlig var imot religion. Denne typen hendelser skapte konflikter, og jeg tenker at det handlet om mangel på kunnskap og at man ikke forsøkte å forstå motparten, kommenterer Agøy.

Omtrent samtidig var det uenighet om kristendomsfaget i framhaldsskolen og om folkemoralen. Det oppsto en stor politisk strid om hvorvidt soldater i Tysklandsbrigaden skulle få utdelt kondomer som et helsetiltak. Mange oppfattet at staten aksepterte seksuell umoral, og 440.000 underskrifter ble samlet inn i en protestkampanje – uten at dette gjorde inntrykk på regjeringen. Det hjalp heller ikke at forslaget om ny kirkeordning led nederlag i 1953. Da gikk sågar flertallet i Aps stortingsgruppe mot sin egen regjering. Dette var viktige symbolsaker som økte avstanden mellom arbeiderbevegelsen og kirken.

– Hvilke drømmer var det som etter din mening ble knust?

– Arbeiderpartiet håpte etter krigen at deres rykte som et parti som gode kristne ikke kunne stemme på, skulle forsvinne. De håpte på en større kollektiv identitet for å bygge det nye Norge. På kirkelig hold tenkte de at de ville videreutvikle tankene fra Kirkens Grunn om større selvstendighet for kirken så den kunne styre sine egne saker mer. Det gjaldt for eksempel i spørsmål om liturgi og utnevnelse av prester. De ønsket også å bli et offentlig organ som skulle gi råd og være et korrektiv til staten, en slags statens samvittighet. Dette gjaldt ikke minst i etiske spørsmål, sier Agøy som konstaterer at drømmene svant.

---

Knuste drømmer

• Boka Knuste drømmer – Kirken og arbeiderbevegelsen. Tiden fra 1940 til ca. 1960 er forfattet av Nils Ivar Agøy.
• Agøy (63) er professor i moderne historie og dessuten teolog, oversetter og forfatter. Han underviser i historie og idéhistorie og har skrevet en rekke bøker og artikler blant annet om den norsksvenske unionsstriden, fredsbevegelsen, arbeiderbevegelsen og mellomkrigstidens hemmelige militærapparat.
• Agøy har også skrevet og snakket mye om J.R.R. Tolkien og hans bøker. I 1995 mottok han Bastianprisen for oversettelsen av boka Silmarillion. Han er blant initiativtakerne til Arthedain som er Norges Tolkien-forening hvor han er æresmedlem.
• I arbeidet med sin siste bok har han benyttet seg av mange trykte kilder som stortingsprotokoller, aviser og tidsskrifter, og materiale fra kirkekampens sentralarkiv, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Arbeiderpartiets arkiv samt noen private arkiver.

---