Nyheter

Flere går lenge på lav sosialhjelp, arbeidsminister Persen bruker tid på vurdere høyere satser

FATTIGDOM: Flere lever på lav sosialhjelp. Men arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) vil bruke tid på å vurdere sterkt oppjusterte satser. Kanskje må sosialhjelpmottakere vente helt til 2025.

Kriseropene kommer nå tett, men regjeringens arbeids- og inkluderingsminister, som har ansvaret for sosialpolitikken, melder at hun bevilger seg raust med tid når sosialhjelpssatsene skal vurderes.

Dette kan innebære at oppjusterte satser først blir presentert høsten 2024, når statsbudsjettet for 2025 legges fram. Det er vanlig å justere trygder og sosiale tiltak i budsjettforlik

I et skriftlig svar til Stortinget opplyser Marte Mjøs Persen:

«Jeg har gitt Sifo i oppdrag å foreta en oppdatert utredning av grunnlaget for de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. Oppdraget vil pågå i 2023. Deretter vil utredningen inngå i en vurdering av om det er behov for å endre nivå og/eller innretning på de statlige, veiledende satsene.»

Sifo er statlige Forbruksforskningsinstituttet.

Dagens satser er marginale, så en markant oppjustering er påkrevd

—  Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen

Frelsesarmeen: Må heve satser nå

Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, hilser Sifos utredning om sosialhjelpen velkommen.

– Sosialhjelp skal være en kortvarig hjelp, men nå ser vi i våre køer at mange går lenge på sosialhjelp. Dagens satser er marginale, så en markant oppjustering er påkrevd. Sifos referansebudsjett kan være et tjenlig nivå, sier hun til Vårt Land.

Herikstad mener det er bra at Sifos utredning blir grundig, men sier at regjeringen ikke kan vente med å heve dagens sosialhjelpssatser.

– De må justeres opp umiddelbart. Svært mange trenger hjelp nå.

mat

Tydelig økning i sosialhjelpsmottakere

Dyrtiden slo for alvor inn i Norge våren 2022 – og i året som har gått har et økende antall nordmenn fått store problemer med å dekke de mest nødvendige utgiftene.

Maten blir dyrere, boliglånsrentene stiger og strømregningene er høye for mange, selv med statlig subsidier.

Alvoret i situasjonen kan leses i flere ferske rapporter:

  • Sosialhjelpskøene inn på Nav-kontorene vokser. Antallet som må ha slik offentlig nødhjelp økte fra 124.900 i 2021 til 135.750 i 2022, melder Statistisk sentralbyrå.
  • Dette er første gang på fire år at antall sosialhjelpsmottakere øker.
  • Økningen var størst blant barnefamilier, opp 12,9 prosent.
  • Blant de som oppsøker Frelsesarmeen for å få gratis matposer, mottar 84 prosent allerede en eller flere ytelser fra Nav, forteller en kartlegging fra Fafo.
  • 41 prosent av dem som oppsøker Frelsesarmeen lever på sosialhjelp.

«Ville ha hjulpet mange»

Kombinasjonen dyrtid og nyfattigdom må møtes med bedre hjelpetiltak, mener SVs nyvalgte leder, Kirsti Bergstø. Løsningen kan være Sifos referansebudsjett. Dette viser helt alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger.

De veiledende, statlige satsene for sosialhjelp ligger i dag godt under grensa for hva Sifo regner som alminnelige forbruksutgifter.

«Dersom satsene hadde vært økt i samsvar med Sifos referansebudsjett, ville det hjulpet veldig mange som nå sliter med å få endene til å møtes i møtet med dyrtida», skriver Bergstø i et skriftlig spørsmål til Persen. Hun spør om statsråden vil vurdere å øke satsene for økonomisk sosialhjelp til et nivå med Sifos referansebudsjett.

Kirsti Bergstø fikk massiv jubel fra sine egne da hun holdt sin første tale som SVs nye partileder søndag. Foto: Alf Simensen / NTB

Persen presses av sine egne

Marte Mjøs Persen presses ikke bare av budsjettpartner SV, men også av sine egne – inkludert seg selv.

Årsmøtet i Vestland Arbeiderparti vedtok nemlig i mars at de vil arbeide for at «satsane for økonomisk sosialhjelp vert auka i samsvar med Forbruksforskningsinstituttet (Sifo) sitt referansebudsjett».

Statsråd Persen er leder i Vestland Arbeiderparti. Hun ble gjenvalgt på årsmøtet.

Vårt Land fortalte mandag at hele åtte av Arbeiderpartiets 14 fylkeslag har vedtatt uttalelser om nivået på ulike sosiale ytelser i forkant av partiets landsmøtet i mai.

Dette er minstesatsene

Fra 1. januar er dette de statlige minimumssatsene for sosialhjelp, per måned:

  • Single: 6.850 kroner
  • Ektepar/samboere: 11.450 kroner
  • Barn 0–5 år: 3.350 kroner
  • Barn 6–10 år: 3.450 kroner
  • Barn 11–17: år 4.500 kroner

Sifo opplyser at referansebudsjettet normalt oppdateres én gang i året. Men på grunn av høy inflasjon ble budsjettet oppdatert to ganger i 2022. Det er første gang siden 1990-tallet.

Selve referansebudsjettet har en egen kalkulator.

---

Økonomisk hjelp

  • Sosialhjelp omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som boutgifter, oppvarming, mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene, samt fritid og sosiale behov.
  • Sifos referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning.
  • Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler og lignende og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander, for eksempel møbler og elektronisk utstyr.

---

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter