Nyheter

Vil «korrigere» arbeidslinja og øke minsteytelsene

ARBEIDERPARTIET: Faren ble lam i hendene og moren blind. Han er ufør, hun kom tilbake i jobb. For Akershus Aps toppkandidat Hoda Imad er kampen mot fattigdom personlig.

– Jeg mener det skal være personlig. Jo flere som snakker om sin egen opplevelse, jo mindre ansiktsløse blir fattige mennesker, sier Hoda Imad.

Intervjuet er egentlig slutt, men opptakeren går fortsatt.

Akershus Arbeiderpartis fylkesrådslederkandidat har snakket om minstesatser på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger som må opp - og om sin egen families historie.

Vårt Lands reporter spør om hun er bekvem med å dele så personlige detaljer om sitt eget og foreldrenes liv som hun nettopp har gjort.

– Ofte distanserer vi oss fra vanskelige spørsmål, sånn at menneskene det gjelder blir ansiktsløse. Men for mange av oss er ikke det å leve i fattigdom noe teoretisk, svarer Imad.

Grasrota i Ap vil øke de laveste trygdene og ytelsene

Åtte av Arbeiderpartiets 14 fylkeslag har vedtatt uttalelser om nivået på ulike sosiale ytelser i forkant av partiets landsmøtet i mai.

Ett av dem er Akershus Ap, som ønsker å «heve trygdesatsene for de som mottar aller minst for å gi en bedre balanse mellom arbeidslinja og sikkerhetsnettet for de som ikke kan jobbe».

– For vår del handler det om uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP), forklarer Hoda Imad.

Arbeidslinja og prinsippet om at det alltid skal lønne seg å jobbe, har vært sentralt i Ap og i norsk sosialpolitikk.

Men da dyrtiden festet grepet med økte priser på mat, strøm og boliglån i vinter, vokste kritikken om at minstenivået på sosiale ytelser ikke er til å leve av i velferdsstaten Norge.

I Ap brøt det ut debatt om arbeidslinja da Oslo-byråd og ordførerkandidat Rina Mariann Hansen (Ap) kalte den for «et forferdelig begrep» i Vårt Land .

Mener vi ikke har snakket ærlig om fattigdom

Nå blusser den sosialpolitiske debatten opp på ny i Ap. Det varierer hvor langt og konkret til verks forslagene går, men budskapet fra grasrota til parti- og regjeringstoppene er klart, mener Imad:

– Jeg tror de laveste ytelsene blir en stor sak på landsmøtet vårt.

«I for mange år har vi unngått å snakke ærlig om fattigdom», sa hun fra talerstolen på Akershus Ap sitt årsmøte for to uker siden:

  • Flere enn vi tror sliter med hverdagsøkonomien. I matkøene står nå ikke «bare» arbeidsløse og flyktninger, men også folk med en eller flere jobber.
  • Konsekvensene er større enn vi snakker om: psykisk sykdom, færre leveår, fattigdom som går i arv.

– For meg og veldig mange andre er dette personlig, utdyper Hoda Imad til Vårt Land i en kafé i Operapassasjen på Youngstorget i Oslo.

Forteller om foreldrenes harde krav til seg selv for å spare barna

Hun er barn av irakiske flyktninger og vokste opp i Kristiansund. Dit kom familien uten penger eller nettverk, forteller Imad. Livet startet på bar bakke.

– Min egen mor brukte samme bukse i ti år, som hun lappet igjen og igjen, fordi hun skjermet oss barna og brukte pengene på oss. Verken hun eller pappa prioriterte seg selv. Min mor er høyt utdannet fra Irak, men hadde opp til fire eller fem jobber de første ti årene i Norge, sier hun.

– Det gikk tilsynelatende veldig bra med deg og familien din. De høres ut som utrolig ressurssterke folk. Kan det ikke være noe godt og myndiggjørende ved at man ikke sys puter unner armene på, men må ta ansvar for seg selv og sine?

– Det er en veldig rigid måte å se mennesker på. Vi er flinke til å si at staten skal stille de hardeste kravene. Men de kravene stiller mennesker til seg selv hver eneste dag, spesielt familier med barn, svarer Imad.

«Livet skjer»: Faren ble lam i hendene, moren ble blind

Hun trekker igjen linjen til sine egne foreldre:

– Min far var elektriker i Irak og maler i Norge i mange, mange år. Nå har han blitt ufør, lam i hendene sine etter å ha blitt operert feil. Min mor ble blind etter å ha jobbet med kjemikalier, men kom seg i full jobb igjen etter å vært ufør, sier Ap-politikeren.

Foreldrenes historie viser at vi mennesker aldri er «bare» ufør, arbeidende eller fattig, men trer inn og ut av ulike roller gjennom livet, mener Imad.

– Livet skjer. Mange opplever både uførhet og fattigdom gjennom et liv. Noen kommer tilbake, noen gjør ikke det. Å svare brutalt at man enten må jobbe eller ha lave ytelser, går ikke an. Vi må heller spørre hva folk trenger for å komme tilbake, sier hun.

Imads foreldre er kjent med at de omtales i denne saken.

– Kritiserer ikke, men korrigerer

– Er budskapet ditt og fra Akershus en kritikk av eget parti, som sitter i regjering?

Vi kritiserer ikke, men korrigerer. Vi vil at regjeringen skal intensivere arbeidet den gjør og ta større skritt. Grasrota i Ap tar på alvor hvordan dyrtiden rammer de med minst hardest, svarer Imad.

Minst åtte Ap-fylker har vedtatt forslag om å øke, sikre eller gjennomgå nivået på ytelser generelt, eller enkelte ytelser spesielt.

En del har valgt lite målbare formuleringer om at nivået må være er «verdig» eller «levelig». Andre går mer konkret til verks:

  • Oslo: Sikre at alle som bare «lever på uføretrygd og AAP har en minimumsinntekt på 2,6 G» – 290.000 kroner.
  • Vestland: «At innretningen og nivå på sosialytelser skal være slik at ingen som mottar trygd i Norge må leve i fattigdom».
  • Agder: Øke grunnbeløpet i folketrygden «slik at en kommer opp på nivå med EUs fattigdomsgrense».

Også AUF har programfestet å «heve satsene for de på de laveste satsene»


Arbeiderpartiets fylkesrepresentant for Akershus Hoda Imad i forbindelse med sosialpolitikk.

– Om ikke man straffes, så begrenses man veldig

Ingen fylkeslag tar til orde for å bryte med arbeidslinja, men også Trøndelag, samt Vestfold og Telemark, har vedtatt resolusjoner med brodd mot den.

Å straffe syke økonomisk, gjør dem ikke friske, nikker Hoda Imad etter å ha hørt ordlyden om arbeidslinja fra de to fylkene.

– Gjør man det i dag?

– Unge under 25 år kan få ned mot 150.000 kroner i året i AAP hvis de har hatt liten eller ingen inntekt. Om ikke man straffes, så begrenser man manges frihet når man ikke hever minsteytelsen for unge, svarer Imad.

Det var Solberg-regjeringen som innførte en avkortning av AAP for unge. Innsparingen skulle brukes på bedre oppfølging av unge fra Nav. Fra fylte 25 år er minstebeløpet 2G – cirka 223.000 kroner.

Den lavest uføretrygden er på sin side drøye 250.000 kroner i året.

---

Veien fram til Aps landsmøte

  • Mange forslag omtalt i denne saken ble vedtatt etter 1. desember-fristen for å sende resolusjoner til Arbeiderpartiets landsmøte.
  • De vil likevel ha betydning for hva delegatene stemmer og bruker taletid helgen 4. til 7. mai.
  • De kan også dukke opp som endringsforslag til sosialpolitiske forslag som skal behandles på landsmøtet

---

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter