Nyheter

Kasteball-elevene

«Nok en gang blir sårbare barn og unge kasteballer i systemet. Og i førstelinjen står de slitne foreldrene, som må sende nok et skjema til riktig instans», skriver Vårt Land på lederplass.

Oslo 20200821. 
To barn er på vei til skole og barnehage med hver sin sekk på ryggen.
NB; MODELLKLARERT TIL REDAKSJONELT BRUK.
BILDET MÅ IKKE SELGES.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det er ikke et nytt problem at ansvar skyves mellom kommune og stat når oppgaver i samfunnet står uløst. Når det gjelder sårbare barn og barn med behov for tilrettelagt undervisning og pleie, vil byrden alltid falle på foreldre og foresatte når hjelpetilbudet ikke eksisterer eller er for dårlig.

I dagens avis skriver Vårt Land om Siri Moniche­ ­Ertzeid. I vår måtte hun kombinere hjemmekontor med hjemmeundervisning av to barn med funksjonsnedsettelser, noe som ble svært utfordrende. Nå frykter hun for en ny nedstengning.

– Det å drive med hjemmeskole med et barn som trenger 100 prosent tilrettelagt undervisning, er ikke for alle. Jeg håper kommunene og skolene har tenkt på alternative løsninger og har lært av feilene, sier Ertzeid.

Hun får støtte fra likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Ny rapport avdekker diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har avdekket at barn og unge med funksjonsnedsettelser ble hardt rammet av smitteverntiltakene som ble innført i vår.

Bjurstrøm peker på at det er diskriminering når én gruppe får et markant dårligere tilbud enn en annen.

Det er nettopp det som har skjedd. Mange av elevene har ennå ikke fått tilbake det samme tilbudet som før nedstengningen i mars. Avlastning har det vært vanskelig å få. Foreldre som allerede yter maksimalt, ble enda mer presset.

Innrømmer svakheter

I Kunnskapsdepartementet innrømmer de at vårens tiltak gikk ut over mange barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, til tross for det de presiserer var «klare føringer fra regjeringen».

«Dette er kommunenes ansvar», legges det til, og peker på ekstrabevilgninger til kommunene, tiltakspakker og dekning av ekstrautgifter til smitteverntiltak.

Byrden skyves nedover

Nok en gang blir altså sårbare barn og unge kasteballer i systemet. Og i førstelinjen står de slitne foreldrene, som må sende nok et skjema til riktig instans, klage på nok et vedtak eller etterspørre nok en begrunnelse fra skoleledelsen.

Det er en grunnleggende svakhet ved et samfunn som skyver byrder som fellesskapet bør bære, ned på den enkelte familie.

Tafatte tiltak

Det framstår som tafatt når nå regjeringen nærmest ser ut til å ville «vente å se» på om det går bedre for de sårbare barna i det som kan bli andre runde med nedstengning. Heller enn å skyve ansvar mellom seg, bør kommuner og stat raskt etablere koordinerende støttefunksjoner for de familiene dette gjelder. Og regningen for en slik ekstra buffer bør ikke sendes til kommunene. Der ender for mange av korona-regningene allerede.

Heller enn å skylde på kommunene, bør regjeringen se på tiltakspakkene og erkjenne at denne gruppen fortsatt ikke har fått en som treffer.

LES MER:

• Vårt Land mener: «Vi har fått mye ny kunnskap siden mars. Den må brukes nå for å unngå at sårbare grupper nok en gang kommer dårligst ut»

– Verden faller i grus når barn med funksjonshemming nå mister hverdagsrutinene, forteller mor

Seks organisasjonar i opprop: Fryktar barn som er avhengige av hjelp blir ignorert

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter