Vårt Land: Ny kunnskap må brukes til å møte den andre smittebølgen

9.268 personer i Norge hadde frem til mandag formiddag fått påvist at de er smittet av covid-19-viruset. De siste ukene før sommerferien ble det varslet om svært få nye smittetilfeller daglig, og samfunnet begynte å finne tilbake til mer vante former.

Alt i alt kan vi konkludere med at Norge har klart den første fasen av koronakrisen på en god måte. I flere internasjonale medier fremheves Norge som et land med en unik tilnærming, der kloke ledere og en kultur for dugnadsinnsats blir trukket frem.

Foruroligende utvikling

Nå er vi kommet til neste fase. Allerede i mars da samfunnet stengte ned, var Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg tydelig på at koronakrisen kom til å komme i flere bølger, og at vi trolig vil se en slik bølge i høst. I forrige uke kom nye og foruroligende tall på smitteoppblussing flere steder. I helgen ble smitten på Hurtigrutens seilaser kjent, i tillegg er det lokal smitteoppblomstring i Sveio, Moss og Haugesund.

Det er avgjørende at vi som samfunn fortsetter å forholde oss strengt til det som til en hver tid er smittevernrådene. Vi kan risikere en kraftig oppblomstring, rett og slett fordi vi reiser mer, møter flere mennesker og begynner å slappe mer av.

• LES OGSÅ: Hurtigrutens feilvurderinger gir total kollaps i bærekraftomdømmet til selskapet, skriver Veslemøy Østrem i en kommentar.

Vi vet mer enn vi gjorde i mars

Når vi nå skal møte den andre smittebølgen, er det viktig at vi bruker den kunnskapen vi har fått denne våren. Vi vet mer om koronaviruset enn vi gjorde i mars. Vi vet heldigvis også mer om behandling av syke. Mens vi venter på vaksinen, får de mest alvorlig syke bedre medisinsk behandling. Det er et tegn på at krisen er brukt til å få ny kunnskap.

Kriserammede

Vi har også fått mye kunnskap om hvordan sårbare grupper fikk enda vanskeligere liv da Norge stengte ned. Disse gruppene er fortsatt sårbare. Barnevernsbarn, kronisk syke, kriserammede familier og sårbare skole- og barnehagebarn har fått sin livskvalitet forverret. Flere lovfestede tjenester er blitt nedprioritert.

Vi vet ikke hvilke langtidsvirkninger dette vil få for allerede utsatte grupper. Når vi nå har mer kunnskap om viruset og virkningene av tiltakene, er det avgjørende at vi som samfunn klarer å ivareta disse gruppene bedre – hvis samfunnet på nytt må gjennom tøffere smitterestriksjoner og nedstengning.