Tidsskillet 2020

Det var neppe noen som tenkte at «nå gikk Romerriket under» da Alariks gotere stormet Roma i 410. Det var selvsagt skremmende at en fremmed hær erobret rikets tidligere så mektige hovedstad. Men Alarik var jo bare en av mange lederne for leiesoldater i den romerske hæren, og han var ikke ute etter å erobre Roma, bare etter å få en bedre stilling for seg og sine soldater.

Romerriket gikk under så sakte at man knapt merket det i samtiden. I ettertid er ulike datoer blitt satt for å markere at det riket som en gang behersket Europa, Midtøsten og Nord-Afrika ikke lenger finnes. Plyndringen av Roma i 410 brukes ofte som et slikt tidsskille, selv om det i seg selv ikke forandret så mye.

Svekket USA

Vil presidentvalget i 2020 bli stående som tidsskillet for USAs nedgang? Donald Trump ble valgt for å «make America great again». I det ligger en erkjennelse av at USA ikke lenger er så stort og mektig som det var. Men Trump kan ikke sies å ha snudd trenden. Snarere har USA mistet mye av sin innflytelse gjennom den tilbaktrekking fra internasjonal innsats som Trump står for.

LES OGSÅ: Slik ble USA polarisert

Men mest har hans presidentperiode vært kjennetegnet ved en økende intern splittelse. Det politiske systemet fungerer knapt nok lenger fordi alt blir låst i en bitter stillingskrig mellom demokrater og republikanere. Rasemotsetningene er verre enn noensinne, og folket er i ferd med å deles i to leirer som ikke kan snakke sammen.

Det er ikke Trump som har skapt dette. Men han har spilt på og utnyttet det til sin egen fordel, og dermed bidratt til å øke splittelsen.

Trump eller Biden

Enten Trump taper eller vinner valget, kommer denne splittelsen til fortsatt å være der. Den valgkampen vi nå er inne i vil trolig akselerere motsetningene. Det blir nok ikke borgerkrig slik noen frykter og noen ønsker. Men det kan bli skapt utrolig mye bitterhet på begge sider innen valget er endelig avgjort. Om Trump skulle vinne, er det all grunn til å regne med at motsetningene vil fortsette å øke.

Joe Biden framstiller seg som den som skal bygge broer og lege splittelsen. Men det er lite som tyder på at han har den kraft og de visjonene som skal til for å oppnå det. Dessuten er det partiet han leder knapt nok enige om noe annet enn at det gjelder å slå Trump. Den dagen Biden måtte ta plass i Det hvite hus, er striden i gang om hvilken kurs man skal velge.

Mange skuffede

Etter krigen var USA verdens ledende industrimakt, som forsynte verden med avanserte varer. Slik er det ikke lenger. Kina har overtatt denne rollen, sammen med flere andre asiatiske land. Men USA dominerer den mest moderne av alle industrier: Informasjonsindustrien, med Facebook, Google og Amazon. Og USA dominerer finansverdenen gjennom dollaren.

LES OGSÅ: Et mønster at Trump slår beina under internasjonale samarbeidsbestrebelser

Likevel er det bare de aller rikeste i USA som har opplevd økende velstand. Flertallet av befolkningen har enten opplevd at velstanden har stagnert, eller at de har fått dårligere råd. Det er mange som føler seg skuffet og dårlig behandlet. Da trenger man noen å skylde på. Noen skylder på Wall Street, noen på innvandrerne, noen på politikerne i Washington og noen på Trump.

USA er fremdeles verdens mektigste militærmakt. Men viljen til å bruke den er svekket. USA har i dag langt mindre innflytelse i verden enn for noen år siden.

Svartedauden

Da Svartedauden rammet Europa i 1349, tenkte nok folk i første omgang at dette var en av de mange pestbølgene som rammet med jevne mellomrom. Etter hvert som hele bygder ble avfolket forsto man at dette var noe langt mer dramatisk. Likevel fattet nok ingen den gang hvilket tidsskille dette skulle bli her i landet.

LES OGSÅ: Slik har kirken møtt pest og plage

Da sjokket var over, ble livet bedre for folk flest. De skrinne plassene der sultedøden stadig var gjest kunne fraflyttes. Det ble skapt nye muligheter.

Men for overklassen var dette en katastrofe. Inntektene fra jordegods sank dramatisk. Resultatet var at Norge ble et land uten adel. Den likhetskulturen som preger landet vårt ble grunnlagt. Samtidig betydde det at vår nasjonale selvstendighet gikk tapt, fordi det ikke fantes noen statsbærende klasse.

Ny usikkerhet

Koronapandemien kommer ikke til å føre til på langt nær slike dramatiske dødstall som Svartedauden hadde. Likevel er det mye som taler for at koronaåret 2020 kommer til å være et tidsskille.

Vi vet nå at det kommer til å komme flere pandemier. Det visste de som fulgte med også før koronaen kom. Men det var ikke framme i den offentlige bevissthet på en måte som gjorde at det var nødvendig for politikere og andre å treffe tiltak.

Slik er det ikke lenger. Politikere og bedrifter må legge opp til bedre beredskap, mer smittevern og mer selvforsyning og nasjonal kontroll. Trenden mot globalisering er brutt.

Men først og fremst er det skapt en ny usikkerhet. Vi kommer til å være mer på vakt, mer forsiktige med hvor vi reiser, mer innstilt på trygghet og nærhet. Tendensene var der før pandemien, men nå ble de forsterket.

Knagger

Hva virkningene til sjuende og sist blir, er ikke godt å si. Men jeg tror at 2020 kommer til å stå som et skille i historien. Kampen om Trump og kampen mot pandemien kan bli knaggene vi henger en mer langsiktig utvikling på.

LES OGSÅ: Dårlig prioritert beredskap