Når USA innfører sanksjoner mot sjefanklager Fatou Bensouda i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, er det enda et beklagelig angrep fra USA-administrasjonen på et overnasjonalt organ. Bakgrunnen for sanksjonene er at ICC og Bensouda etterforsker mulige amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan.

Tidligere i presidentperioden har USA trukket seg fra blant annet klimaavtalen som ble inngått i Paris, handelsavtalen for stillehavsområdet (TPP) og atomavtalen med Iran, samt trukket støtten til Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

LES OGSÅ: Trump har levert WHO-oppsigelsen til FN

En rekke land reagerer

ICC kaller sanksjonene et uakseptabelt angrep på en traktatbasert internasjonal organisasjon, og slik sett et forsøk på å påvirke domstolens uavhengighet. Og ICC står ikke alene. En rekke land reagerer på denne undergravingen av ICC som en uavhengig og upartisk rettsinstans. Det gjelder også den norske regjeringen, som ber «USA revurdere disse tiltakene, som er uten sidestykke».

ICC er fortsatt en ung rettsinstans. Den ble etablert i 2002, og skal fungere som en permanent, internasjonal domstol for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Ofte vil slike tilfeller ikke bli stilt for retten i de landene forbrytelsene er begått, og da kan altså ICC på eget initiativ ta saken.

Vært skeptisk lenge

USA har fra første stund vært skeptisk til ICC, selv om landet har støttet ICC i en del tilfeller. Daværende president Bill Clinton sørget for at USA signerte statuttene, men sendte ikke saken videre til Senatet for å bli ratifisert. Hovedbekymringen var at ICC kunne komme til å straffeforfølge amerikanske soldater som opererte i kampsoner, som for eksempel i Afghanistan og Irak, inklusive påstått amerikansk bruk av tortur. Heller ikke viktige land som Kina, India, Russland eller Israel er blant de 123 landene som har signert traktaten.

Det finnes grunner til å kritisere ICC. Med et årsbudsjett på drøye 160 millioner dollar (2019), er det ikke imponerende at bare ni tiltalte er dømt for forbrytelser så langt. Det er dessuten en påfallende skjevhet at samtlige 40 tiltaler som hittil er tatt ut, er mot personer fra afrikanske land. Like fullt er ICC det viktigste redskap verdenssamfunnet har for å granske og rettsforfølge noen av verdens verste forbrytelser. Det er ofrene for folkemord og krigsforbrytelser som blir de største taperne når USA nå trapper opp sine angrep på ICC. Dessverre følger dette et mønster der Trump-administrasjonen slår beina under viktige internasjonale samarbeidsbestrebelser.

LES OGSÅ:

Trumps WHO-stopp får refs: Ikke tiden for farlig populisme

Den evangelikale avisredaktøren som hudflettet Trump