Hildegard av Bingen: Mystiker og musiker

Hildegard av Bingen (1098 – 1165) ble født inn i en adelsfamilie i 1098, og som den yngste av ti søsken ble hun gitt til klosterlivet som 8-åring – som et tiende, som var ganske vanlig.

Hun fikk den seks år eldre Jutta von Sponheim som mentor. De første årene levde hun i en isolert klostertilværelse i Disibodenberg, og da Jutta døde i 1136, tok Hildegard over som leder for klostersamfunnet. Rundt år 1150 grunnla hun det nye klosteret Rupertsberg ved Bingen, som hun ledet helt frem til sin død i 1179.

Mystiker

Hildegard var tidlig ute, og toneangivende for de kristne mystikerne utover i senmiddelalderen.

– Både Hildegard og flere andre kvinner i samtiden oppnådde autoritet gjennom sine visjoner. Middelalderen var ikke så mørk og kvinnefiendtlig som mange gjerne tror. De kvinnelige mystikerne var skolerte og hadde teologisk innsikt, men både kvinner og menn var avhengige av at kirkens apparat godkjente at visjonene deres kom fra Gud, og ikke fra djevelen, forteller professor i kunsthistorie ved MF vitenskapelig høyskole, Kristin Aavitsland.

– Kirken hadde et apparat for å skille guddommelige visjoner fra vrangforestillinger. Et motbilde vises for tiden i dokumentaren om Knutby – der det ikke stilles kritiske spørsmål ved budskap som hevdes å være guddommelige.

Kirkelærer

Flere kvinner har fått den eksklusive statusen som kirkelærere, Hildegard fikk slik status først under pave Benedict XVI i 2012.

– Vi vet ganske mye om Hildegard, takket være hennes forfatterskap, og en rekke dokumenter, brevvekslinger med både paven og Bernard av Clairveaux, og flere avhandlinger om et stort mangfold av temaer, forteller
Aavitsland.

Aavitsland mener det er rikdommen av kildemateriale og ikke minst bredden i Hildegards interessefelt, som gjorde henne kjent i sin samtid – og som gjør at hun også har fått sin fortjente renessanse på 1900-tallet.

Renessansemenneske

– Hun ble gjenoppdaget takket være feministbevegelsen på 60- og 70-tallet, og det har vært stor interesse for hennes liturgiske musikk, som fortsatt blir brukt. Den musikalske arven har vært viktig for oppmerksomheten rundt Hildegard.

– Vi kan godt kalle henne et renessansemenneske – fire hundreår før Leonardo, hun har bredde og innsikt i sine arbeider som kan sammenlignes med dem vi senere har kalt universalgenier under renessansen, forteller hun.

Komponist

Hun komponerte sofistikert musikk, forsket på naturmedisin, kosmologi – og i tillegg til en stor litterær produksjon, skrev hun mysteriespill – en tidlig form for teater.

Hildegard var en betydelig teolog, og må ha hatt sterke leder­evner. Hun ledet en stor kom­munitet i et veldrevet kloster.

– Det hun stod opp for innen teologien er fortsatt gyldig og anvendbar, for eksempel hennes tolkninger og forståelse rundt treenighetslæren. Og det rår ikke tvil om at hun var en kapasitet, både som åndelig leder og som intellektuell.

– Hun var nok både streng og myndig, men alt tyder på at vi står overfor en person med mye omsorg, forteller Aavitsland.

LES OGSÅ: Nonnens råd om ekteskaplig samliv

Refser

Hun var ikke redd for å kaste seg inn i samtidens teologiske debatt, og hun var respektert og ble lyttet til.

– Hildegard var politisk aktør, og henvendte seg til paver, fyrster og kirkeledere. Hun gikk ikke av veien for å refse sine samtidige teologer, hun var særlig opptatt av at de ikke tok nok hensyn til kirkefedrene, som Athanasius og Augustin – og sa klart i fra når hun mente de var på ville veier. Hun var sterkt opptatt av ortodoksi – å holde sterkt på kirkens lære og arven fra kirkefedrene, sier hun.

Visjoner

Korrespondansen mellom Hildegard og Bernard av Clairvaux viser at de delte den monastiske livsformen, med vekt på kontemplasjon, bønn og meditasjon.

– Kontroverser rundt hvor forpliktet man er på idealer som kyskhet og fattigdom har vært aktuelle gjennom hele kirkehistorien. Den gregorianske reformen som begge var delaktig i, preget den formen for kristendom som samtidig slo rot i Norge, sier professoren.

Aavitsland påpeker også Hildegards sans for det visuelle, og skriftene med hennes visjoner er også rikt illustrerte.

– Hun forteller levende om – og billedliggjør sine visjoner. Hun setter det visuelle først og belyser skriften gjennom bilder. Hun er seer – og utrolig tidlig ute med sin bevissthet om slagkraften i bildemediet, forteller Kristin Aavitsland.

LES OGSÅ: Romanen om Hildegard av Bingen: Rhinens sibylle, djevelens skyteskive

---

Kristne tenkere

• De neste ukene vil Vårt Land presentere en rekke kristne tenkere som har formet kirken og kristen tro.
• Neste uke: Bernard av Clairvaux

---

---

Hildegard av Bingen

• Hildegard av Bingen (1098 – 1179) var en tidlig og toneangivende kristen mystiker.
• Hun var benediktiner­abbedisse, og grunnla klosteret Rupertsberg ved Bingen i Tyskland.
• Hun var en fremstående teolog, og ble lyttet til – mye på grunn av sine guddommelige visjoner som kirken godkjente.
• Hildegard har en stor litterær produksjon, og skrev også mysteriespill. Hun var kyndig på mange områder, og studerte blant annet naturmedisin, kosmologi, religion og etikk – og hun komponerte musikk som fortsatt lever i dag.
• I 2012 ble hun utnevnt til kirkelærer i Den katolske kirke, av pave Benedict XVI.

---