Synagogen i Oslo fyller 100 år

Johanne Bergkvist, historiker ved Oslo byarkiv

Det jødiske Samfund ble stiftet i Kristiania med rundt hundre medlemmer i 1892, året etter at Dissenterloven åpnet for organisasjonsrett for andre religioner enn den kristne.

Det Mosaiske Trossamfund, som de byttet navn til i 1893, leide lokaler til synagoge i Østre Elvebakke 4 i Hausmannskvartalet. Det ble etter hvert for smått for den voksende jødiske menigheten, og fra høsten 1915 leide de lokale i Folkets Hus til helligdager. Da kommunen overtok Øvre Elvebakke 4 i 1916, ble behovet for en egen synagoge akutt.

Ba kommunen om tomt – fikk nei

Menigheten spurte kommunen om ny tomt, men fikk nei. Grosserer Israel Herman Feinsilber og kona Anna Sophie skjenket da et mål av sin eiendom på St. Hanshaugen. Men pengene menigheten samlet inn var ikke nok til byggingen, og Harry Rubinstein lånte derfor menigheten 100.000 kroner. I lånebrevet la han vekt på hvor viktig synagogen var for å ta vare på den jødiske identiteten:

«Et av samfundets første og største opgave for tiden er opførelsen av synagogen i Kristiania.

Baade av hensyn til det religiøse livs trivsel og av hensyn til bevarelsen av vor nationalitet er det av betydning at menigheden har et gudshus hvor den kan samles, et gudshus, saavidt storstilet og værdigt, at vi derigjennem selv sætter et minde og maner efterslegten til fortsat arbeide og offervilje».

Hans krav om endring av vedtektene til trossamfunnet bidro til splittelse, og flere bidragsytere forsvant til Den nye israelitiske menighet som forble en egen menighet fram til 1939.

29. november 1918 ble grunnsteinen på tomta i Bergstien 13 lagt ned av forstanderen Axel Grün, og to av stifterne av trossamfunnet, A. J. Koritzinsky og Mane Leimann. Borgermester Sofus Arctander var tilstede.

«Det vakreste minde i Kristiania-jødernes erindring»

Sinkblokken som ble murt inn inneholdt arkitekt Herman Herzogs tegninger av bygningen, trossamfunnets lover og medlemsliste, en kortfattet oversikt over menighetens historie, liste over bidragsytere og gavebrevet for tomta. I kassa ble det også lagt med kjøpskontrakt for den nye jødiske gravlunden på Helsfyr, en beretning om de jødiske foreningene i Kristiania og mynter med Kong Haakons portrett. Tidsskriftet Israelitten skrev begeistret:

«Høytideligheten vil til alle tider bli staaende som det vakreste minde i Kristiania-jødernes erindring. Det er med stor glæde og national stolthet alle trosfæller i Norge vil motta budskapet herom».

«Et bedehus for alle folk»

21. mai 1920 ble synagogen offisielt innviet, etter jødisk tidsregning 4. sivan 5680, ved en høytidelig seremoni ledet av rabbiner Marcus Melchior fra København. Som ortodoks synagoge var den kjønnsdelt, med 220 plasser for menn og et galleri for kvinner med 100 plasser, et sakristi og et mindre skolelokale. Den innvendige utsmykningen ble gjort av kunstmaleren Elieser Berson. I kjelleretasjen ble det innredet garderobe, ritualbad (mikva) og vaktmesterbolig. I buen over inngangen på synagogen ble det skrevet på hebraisk: «For mitt hus skal være et bedehus for alle folk». Som alle synagoger verden over ble bygget plassert med lengeretningen mot Jerusalem.

Forble nærmest uskadd

I mellomkrigstiden var synagogen midtpunkt for et blomstrende jødisk liv i Oslo. Under andre verdenskrig ble de fleste europeiske synagoger rasert og ødelagt. Synagogen i Bergstrasse i Heppenheim ble brent ned under Krystallnatta i november 1938, og tegninger av Synagogen i Bergstien brukes i dag for å lage en modell av den tyske søstersynagogen.

Etter deportasjonene av norske jøder i november 1942 tok nazistene over synagogen i Bergstien som ble fullstappet med nazilitteratur og konfiskerte eiendeler fra jødiske hjem. Mens de to andre synagogene i Norge, i Calmeyers gate i Oslo og i Trondheim, ble ødelagt under okkupasjonen, forble synagogen i Bergstien nærmest uskadd. Synagogen kunne dermed snart tas i bruk igjen til tross for utarmingen av menigheten under holocaust, og ble gjeninnviet i oktober 1945.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Dagsavisen.

Kilder:

Det Mosaiske Trossamfund, Jødisk Museum i Oslo, Oslo byarkiv, Mendelsohn: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (Universitetsforlaget, 1987)

LES MER:

[ Det mosaiske trossamfunn i Oslo vil ha bort betongklossene ]

[ Jødiske vegvisarar får meir pengar ]

[ Slik vil misjonen nå ultraortodokse jøder. Ervin Kohn er kritisk ]

---

Det Mosaiske Trossamfund

• Den jødiske menigheten i Oslo og det viktigste senter for det jødiske religiøse liv i Norge. Ble etablert 1892 og har i dag ca. 750 medlemmer (2017).
• Har siden 1920 hatt sin egen synagoge i Bergstien i Oslo.
• Menigheten har også sin egen gravlund, på Helsfyr i Oslo.
• Kilde: snl.no

---