Klokkene ringer for oss

Hver lørdag klokka 17.00 skal kirkeklokkene landet rundt ringe for håp. Det er en fin ­påminner om at vi en dag skal møte hverandre uten frykt for smittespredning i landets kirker, på skoler, arbeidsplasser og i ­sosiale lag.

Isolasjon og frykt

Fram til da er det viktig å tenke på at det som skjer mellom oss i denne tiden, vil komme til å prege oss i tiden etter. Hvis vår redsel får utløp i sinne og aggressive uttalelser kan det gjøre andres dager tyngre. Men det kan også få større ringvirkninger i samfunnet.

Dessverre må jeg innrømme det: Jeg har selv blitt irritert når folk har stått for nær meg i kassa­ på butikken. Dette tror jeg vi alle har opplevd. Men etter som ­korona-isolasjonen har pågått over tid, har jeg begynt å tenke på alle de som har det langt ­tyngre enn meg selv.

Det vi ikke vet

Det jeg ikke vet er om den unge jenta som kom litt for nær meg i kassa på butikken har det vanskelig. Kanskje gikk hun i egne tanker over en vond hjemmesituasjon hun gruet seg til å gå tilbake til? Kanskje det var grunnen til at hun glemte seg bort?

Eller han som gikk litt for nær en annen person på veien her om dagen. Kanskje strevde han med vonde tanker om livet sitt? Det kan hende den bryske beskjeden han fikk fra en forbipasserende, var den eneste menneskelige kontakten han hadde nettopp denne dagen? Kanskje kunne formaningen vært litt mer forståelsesfull? Da hadde han kanskje sluppet å gå tilbake til den tomme leiligheten sin med det kontante og sinte budskap hengende i ørene?

De siste dagene har et engelsk ordtak, med ukjent opphav, stadig vendt tilbake til meg: «Everyone you meet is fighting a battle you know nothing about. Be kind. ­Always». Det betyr: «Alle du møter kjemper en kamp du ikke vet noe om. Vær hensynsfull. Alltid». Ordtaket er både viktig og sant, men det er blitt mer relevant i disse koronatider med isolasjon, redsel og usikkerhet.

Massiv dugnad

Derfor er det flott å se alle dugnader som skjer både i Norge og internasjonalt, som peker den motsatte veien.

For en ukes tid siden skrev NRK om Pensjonistforbundet som har organisert en ringedugnad for å hjelpe isolerte ­eldre, slik at de har sosial kontakt hver dag. Det har også vært de som slo av en prat med en ensom nabo på ­verandaen ved siden av, fordi de vet at naboen trenger nettopp det.

Frelsesarmeen bidrar til den nasjonale dugnaden ved å levere ut mat til folk som sliter: «Nå ser vi at sårbare grupper får spesielle utfordringer etter hvert som mange av de vanlige hjelpetiltakene stenger ned. Vi har i den siste tiden gitt ut mat gjennom vinduer og dører i Oslo, og ser at nå må vi trå ekstra til», sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg. Mange gode eksempler i Norge kunne vært nevnt.

Tysklands dugnadsånd

Også internasjonalt ser vi lysende­ ­eksempler på dugnadsånd. Mens land som Italia og Frankrike kjemper mot klokka og ­utstyrsmangel for å behandle sine koronasyke, har Tyskland trådt til. De siste dagene er flere syke pasienter hentet ut av overfylte sykehus og fraktet til Tyskland. Der har de har de ledig ­kapasitet til å hjelpe.

På Twitter kan du lese kommunikasjon mellom den franske og tyske forsvarsministeren. Fra Frankrike lyder det slik: «Jeg vil rette en stor takk til våre tyske venner», skriver Florence Parly. Hun får svar fra sin tyske kollega Annegret Kramp-Karrenbauer: «Kjære Florence, vi står sammen i denne humanitære krisen».

Nå hadde ikke de to forsvarsministrene trengt å twitre for å nå hverandre. De har jevnlig ­direkte kontakt. Men de gjør det for å vise vei i krisetid. Derfor er de korte Twitter-meldingene fra de to europeiske forsvarsministrene dypt rørende. De viser ekte lederskap i krisetid.

Beholde bistandsbudsjettet

Det samme solidaritetsbudskapet løftet også vår egen utviklingsminister Dag Inge Ulstein, da han slo fast at det ikke skal kuttes i bistandsmidler i krisetid. Han peker på at korona-pandemien kan ramme de fattigste landene aller hardest: «Mer enn noen gang trenger vi nå internasjonal solidaritet (...) også i det som er en svært krevende tid for oss her hjemme».

Det er blitt sagt av flere at vi må holde ­hodet kaldt og hjertet varmt gjennom denne krisen. Det er et viktig budskap både for vanlige folk og politiske ledere.

Men det kan være krevende for de fleste av oss når dødstallene stadig stiger. Da er det lett å henfalle til tungsinn over ­negative nyheter, eller bruke tid på å fortvile over Trumps siste idiotiske uttalelse og hans slette lederskap.

Vi bør heller feste blikket på de som handler og viser vei. Dem er det mange av. For det finnes helter, både i helsevesenet, blant våre politikere og blant vanlige folk som bidrar med dugnad. Det er deres verdier vi bør ta med oss i det samfunnet vi skal bygge opp etter krisen.

Stå sammen

For å få det til bør vi alle ­gjøre tyske Annegret Kramp-Karrenbauers ord til våre egne:

«Vi står sammen i denne humanitære krisen».

LES MER:

• Koronaviruset har nådd det hellige fjellet Athos

• Ellen Andrea Wang spiller sin salme: – Jeg synes denne passer veldig fint i denne spesielle tiden

• Håvard Nyhus: «Min teori: Raseriet kommer fra et godt sted - fra ønsket om å bidra»

Et avsnitt om Donald Trump er endret, der Trumps påståtte kjøp av et tysk legemiddelfirma ble nevnt. Denne saken har faktisk.no gjennomgått, og det viser seg å ikke stemme