Claudia Lopez er tegnet på en ny tid i Colombia

Kvinner har vært hardt rammet av volden i det latinamerikanske landet, som for tre år siden inngikk en historisk fredsavtale mellom myndighetene og geriljabevegelsen FARC. Mens colombianske menn har dominert det økonomiske og politiske liv, har kvinner og venstresiden slitt med å erobre politikken.

Lokalvalget sist helg gav et visst gjennombrudd for begge disse gruppene, da Claudia Lopez ble den første kvinnelige borgermesteren i landets hovedstad. Lopez er innbitt motstander av korrupsjon, åpent lesbisk, og plasserer seg på den grønne venstresiden i politikken.

Lopez: Endrer historien

– Ikke bare vant vi, dette endrer historiens gang, skrev Lopez på Twitter da seieren mot den liberale motkandidaten Carlos Fernando Galan var i boks.

Generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, som driver omfattende sosialt arbeid blant marginaliserte grupper i Colombia, sier det er en seier for grasrota at Lopez vinner makten uten å tilhøre den politiske eliten.

– Dette symboliserer en positiv bevegelse i colombiansk politikk etter fredsavtalen, der de tradisjonelle maktpartiene ikke lenger er så totalt dominerende. Det er blitt større politisk mangfold og økt rom for marginaliserte grupper, ikke minst heiet fram av unge velgere med drømmer om et mer fredelig og demokratisk Colombia, sier Skretteberg.

LES MER: Tar imot Venezuela-flyktninger

Minst sju kandidater drept

Opptakten til de viktige lokal- og regionalvalgene sist helg var imidlertid alt annet enn fredelig, med omfattende vold, trakassering og trusler. Minst sju kandidater ble drept, blant dem den 32 år gamle Karina García, som prøvde å bli den første kvinnelige ordføreren i Cauca.

Før valget måtte García og over 1.000 andre kandidater ha en eller annen form for beskyttelse fra myndighetene, i form av alt fra skuddsikre vester til forsterkede kjøretøy.

Tross trusler og påfølgende beskyttelse, ble García, moren og to andre drept på vei fra et politisk møte med landsbyledere, da bilen de kjørte ble angrepet med automatgeværer og granater.

LES MER: Her blir flest fredsaktivister drept

Fredsavtalen går sakte

Skretteberg sier at gjennomføringen av fredsavtalen fra 2016 har gått langt saktere enn den burde. Særlig gjelder det integreringen av tidligere geriljasoldater i samfunnet, samt prosessen for landreformer, i et land der anslagsvis 15 prosent av befolkningen kontrollerer 80 prosent av jorda.

– Lokalvalget gav tilbakeslag for tidligere president Alvaro Uribes konservative parti. Særlig på den overveiende fattige landsbygda vokser protesten mot elitepartier, som ikke ser ut til å forstå hvilke problemer disse velgerne er opptatt av. Det er en påfallende mangel på politiske prosjekter for å løfte folk ut av fattigdom, sier Skretteberg, som selv er fra Colombia.

Hun påpeker at landets politikk er preget av korrupsjon og mye makt til rike og mektige familienettverk, der også narkobander og andre kriminelle grupper har betydelig innflytelse. Det har gitt gevinster til en elite som kan leve svært godt, mens en stor andel av befolkningen mangler basistjenester innen helse og utdanning.

LES MER: Kirken viktig for forsoning

Ekstreme ofre i borgerkrigen

Politiske drap og angrep i valgkampen var en mørk påminnelse om flere tiår med brutal borgerkrig. I løpet av fire-fem tiår ble anslagsvis 260.000 mennesker drept, og over sju millioner mennesker drevet på flukt fra sine hjem.

Flere ganger er presidentkandidater blitt drept, og det gikk seks og et halvt år fra presidentkandidaten Ingrid Betancourt ble kidnappet i 2002, til hun ble løslatt.

– Håpefulle ting skjer tross alt i Colombia. Det er symptomatisk at geriljabevegelsen FARC er omdannet til et politisk parti som denne gang deltok i sine første lokalvalg, sier Martha Rubiano Skretteberg i Caritas.

---

Colombia

• Den venstreorienterte geriljabevegelsen Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) grep til våpen i 1964 med krav om jordreformer og sosial rettferdighet.
• I oktober 2012 møttes FARC og utsendinger fra regjeringen i Hurdal i Norge. Noen uker senere ble fredsforhandlinger innledet i Havanna med Norge og Cuba som tilretteleggere.
• I august 2016 kunngjorde partene at de var enige om en fredsavtale. Avtalen ble først forkastet i en folkeavstemning i oktober, men en reforhandlet avtale kom på plass i november.
• I avtalen forplikter myndighetene seg til å gjennomføre en jordreform, endre strategi i kampen mot narkotika og styrke innsatsen i fattige deler av landet. Ofre for konflikten skal få kompensasjon.

---