26. august valgte lille Ecuador å stramme inn kravene for innreise. Chile, Ecuador og Peru krever at venezuelanere må fremvise pass og bevis for blankt rulleblad for å få lovlig opphold. Begge dokumenter er vanskelige å anskaffe i dagens Venezuela.

– Mange land i Sør-Amerika har i en periode unnskyldt at venezuelanerne ikke hadde pass. Dette har vært et problem i lang tid, passproduksjonen har vært ikke-eksisterende, sier Leiv Marsteintredet.

Han er førsteamanuensis på Universitetet i Bergen og spesialiserer seg på Latin-Amerika. Marsteintredet forteller at han selv har venezuelanske venner som ikke får fornyet sine identitetsdokumenter.

Matmangel, medisinmangel, pengemangel

Det anslås at mellom fire og fem millioner av Venezuelas drøyt 31 millioner innbyggere har flyktet fra landet de siste fem årene. Tross store oljeressurser sliter landet med hyperinflasjon, kriminalitet, fattigdom, og mangel på basisvarer. Folk må tilbringe ti timer hver dag for å få tak i mat, sykehusene mangler strøm, forsyninger og ansatte.

I løpet av året blir flyktningkrisen trolig større enn den i Syria.

LES MER: Nærmere fem millioner har flyktet fra Venezuela

Rømmer med beina

Mens middelklassen dro til USA under Hugo Chavez’ presidentperiode fra 1998 til 2013, er det i dag arbeiderklassen som flykter – ofte med beina. Halvannen million skal være i nabolandet Colombia, som foreløpig har åpne grenser for venezuelanerne. Over en million befinner seg i Ecuador og Peru, nesten 300.000 i Chile og 200.000 i Brasil. I tillegg flykter mange fortsatt til USA.

Har ikke kapasitet

– Årsaken til innstrammingene er ofte rett og slett antallet. Nabolandene har verken mottaksapparat, erfaring eller økonomi til å gi flyktningene oppfølgingen de behøver, sier Latin-Amerika-eksperten.

Mens noen land strammer inn, velger Colombia å gjøre noen liberaliseringer.

– Blant annet prøver de å åpne for rettigheter til venezuelanske barn som er født i Colombia, forteller forskeren.

Tøff konkurranse om arbeidsplasser

Noen av venezuelanerne som har reist finner seg arbeid raskt. Men de fleste søramerikanske land sliter med økonomisk stagnasjon, og det er allerede tøff konkurranse om arbeidsplassene. Dermed ender det med kummerlige forhold for mange. Særlig i Colombia har det bygd seg opp flyktningleire.

– Mange blir uten hjem og jobb, en del kvinner ender opp som prostituerte, en del jobber svart og med illegal virksomhet. Det kommer mye an på hva slags nettverk de har, sier Marsteintredet.

LES MER: Rekordmange mennesker på flukt

Smertegrensen er nådd

Flyktningkrisen i Venezuela har ikke fått like stor oppmerksomhet fra verdenssamfunnet som andre kriser, blant annet fordi søramerikanske land har vært åpne for å ta imot flyktningene. Men disse landene har nådd en smertegrense.

– Det er et stort behov for penger, ressurser og et hjelpeapparat, og der kan særlig vestlige land stille opp, sier Marsteintredet.

Mange internasjonale organisasjoner har allerede trådt inn i området. Flyktninghjelpen opererer i både Colombia og Venezuela, ifølge egne nettsider.

– Det er viktig å få til et apparat som kan sende venezuelanere videre fra grenseområdene, mener Marsteintredet.

Stemningen kan snu

Foreløpig har det vært få fremmedfiendtlige angrep mot venezuelanere i Sør-Amerika. Men Latin-Amerika-eksperten frykter for konsekvensene dersom krisen fortsetter å vokse uten at verdenssamfunnet avhjelper dem.

– Det kan bli stor misnøye i nabolandene, med et reaksjonsmønster som ligner det som har skjedd i Europa. Folk kan snu seg mot venezuelanerne og det kan bli ugrei politisk stemning, sier Marsteintredet.