– Ivaretar ikke de vergetrengende

– Hovedproblemet med vergemålssystemet slik det praktiseres i dag, er at det er interessene til verge- og vergemålsmyndighetene som i størst grad blir ivaretatt, i stedet for interessene til de vergetrengende, sier forsker Kjersti Skarstad, som er seniorrådgiver for Stiftelsen SOR.

Hun har forsket på hvordan vergemålssystemet i Norge fungerer i praksis for å ivareta retten til den såkalte selvbestemmelsen, eller retten til å bestemme over eget liv. Nylig publiserte hun en doktorgradsavhandling om temaet.

Les også: – Føler oss maktesløse

Identitet og interesser

Skarstad er den første i Norge, og trolig også internasjonalt, som har sett på vergemålsvedtak og deretter vurdert de opp mot menneskerettighetsprinsipper.

Forskningen tar blant annet for seg samtykkekompetansen, som går ut på om du selv forstår hva vergemål innebærer. Det er Fylkesmannen som avgjør, basert på legeerklæring, om du har samtykkekompetanse eller ei.

– Formålet med vergemålsloven var blant annet å sikre individers selvbestemmelse. Disse interessene forstås ofte ikke som personens egne preferanser eller vilje, og tar heller ikke utgangspunkt i personens identitet, personlighet og generelle interesser. I stedet blir vergemålsmyndighetenes interesser styrende når personen ikke sees på som samtykkekompetent, sier Skarstad.

Hun understreker at hun ikke uttaler seg om den konkrete saken i Vårt Land, der foreldrene er bekymret for sønnen som ikke lenger er under vergemål.

– Dersom du blir erklært som «ikke samtykkekompetent», så får du heller ikke bestemme hvem som er verge over deg, og hva den skal bestemme, slik samtykkekompetansen fungerer i dag. Det er det samme som å bli fratatt selvbestemmelsen.

Les også: – Umyndiggjør med legeerklæring

– Overkjørt. Debatten rundt vergemål er sterkt polarisert, mener Kjersti Skarstad.

– Det er ikke er slik at enten så må man styres over eller så må man stå helt alene, sier hun.

– Men hvordan kan man ivareta mennesker som ikke klarer å vurdere risiko og konsekvenser selv uten at de blir krenket?

– Retten til selvbestemmelse er like viktig for de med utviklingshemming. Ikke alle har mulighet til å uttrykke hva de vil i alle tilfeller. Da er det viktig at vi likevel beskytter deres rett til selvbestemmelse gjennom å ta avgjørelser basert på personenes personlighet, og generelle preferanser og interesser, svarer Skarstad.

Hun mener Norge bør få på plass et beslutningsstøttesystem, som Norge også er forpliktet til gjennom FNs menneskerettighetskonvensjon (CRPD).

– Et viktig formål med CRPD er å bevege seg bort fra et tradisjonelt vergemålssystem, hvor verger tar avgjørelser ut ifra hva de selv mener er det beste, til et system som tar individet på alvor. Og hvor vedkommende ikke blir overkjørt, sier Skarstad.