Nyheter

– Umyndiggjør med legeerklæring

Vergemålsloven bidrar til maktovergrep overfor funksjonshemmede og bør avskaffes, mener Stopp Diskrimineringen, som viser til Tolga-saken.

– Vergemålsloven gir svært dårlig rettssikkerhet. Den åpner for at en vilt fremmed person kan bestemme over hele ditt liv som voksen – kun med en lege­erklæring, understreker Berit Vegheim, leder i Stopp Diskrimineringen.

Stiftelsen som jobber mot ­diskriminering av funksjonshemmede, ønsker å avskaffe vergemålsloven fordi de mener den bryter med menneskerettighetene. Flere enn 120 andre organisasjoner i Norge stiller seg også bak kravet, deriblant Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO).

– Norge har forpliktet seg til FN-konvensjon om ­rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Ifølge den er det din vilje og preferanse som skal bestemme. Men Vergemålsloven sier at det er noen ­andre som vet ditt eget beste. Dette bryter med menneskerettighetene, påpeker Vegheim.

Tolga-saken

Hun viser til ­Tolga-saken, der tre brødre ­ifølge VG ble registrert som psykisk ­utviklingshemmede og umyndiggjort uten å vite det. Hun mener den demonstrerer hvor vanskelig det er å ta tilbake egen myndighet.

– At folk må på Dagsrevyen for å kvitte seg med ­diagnose og vergemål demonstrerer nettopp hvorfor det er brudd på ­menneskerettighetene å ta fra folk rettslig handleevne, understreker Vegheim.

Hun mener at selv om vergemål i utgangspunktet er ment å være frivillig, og at det krever en domstolsbehandling for å umyndiggjøre noen, så skjer ikke dette i praksis.

– Nesten alle funksjons­hemmede som blir umyndiggjort, blir det ved et vedtak ­basert på en legeerklæring i dag, sier Vegheim.

Abort og sterilisering

Hun ­viser til flere saker der ­mennesker er blitt umyndiggjort og plassert i bofellesskap mot sin vilje. Og saker der vergen bestemmer hvor mye tid de skal tilbringe med 
familie og venner. Det hjelper lite om Statens sivilrettsforvaltning påpeker at det er ulovlig – det er ingen som kontrollerer hva som skjer under vergemål, ifølge Vegheim.

I dag kan i utgangs­punktet alle bli verge. Alt fra pårørende, folk i nær­miljøet, til advokater.

– Dersom en person er umyndiggjort, kan vergen samtykke til helsehjelp og tvangsinngrep ­etter pasient- og brukerrettighets­loven. Vergen kan også søke om og ta beslutning om sterilisering, abort og kliniske forsøk. Uten at den som er satt under vergemål har samtykket til det, påpeker Vegheim.

– Men er det ikke mange som får hjelp av verger til for eksempel å styre sin egen økonomi?

– Dersom noen er skjødesløse med egne penger, har vi lover og regler som allerede ivaretar ­dette. Norge er dessuten for­pliktet via CRPD til å bygge opp støttesystemer, der de som trenger det kan få tilbud om hjelp og veiledning. Men dette er ennå ikke blitt gjort, sier Vegheim.

– Er kjent med utvikling

Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en e-post til Vårt Land at de er kjent med at de fleste med funksjonshemming som blir umyndiggjort, blir det med vedtak basert på legeerklæring.

– Sivilrettsforvaltningen har opphevet enkelte vedtak hvor vergemålet ikke var frivillig, slik som i Tolga-saken, ­opplyser ­departementet, som under­streker at de ønsker at mulige brudd på vergemålslovgivningen og retningslinjer blir avdekket.

I kjølvannet av Tolga-saken har departementet bedt sivilrettsforvaltningen om å ­gjennomgå Tolga-saken grundig, samtidig som de skal opplyse om de avdekker andre, lignende saker.

Vergemålsloven ­oppfyller Norges forpliktelser i FN-­konvensjonen CRDP, mener departementet.

Sikre retter

– Hvorfor er det ikke etablert et system for å tilby beslutningsstøtte for folk som trenger hjelp, og som er helt sentral for å oppfylle CRPD- konvensjonen?

– Vergemålsloven skal ­ivareta personer med svært ­ulike behov for støtte og ­bistand, og bidra til å sikre at også ­andre menneskerettig­heter enn ­retten til selv­bestemmelse oppfylles. Derfor er det vanskelig å se at en ­ordning med beslutnings­støtte vil være tilstrekkelig. Dette gjelder ­særlig for grupper med svært omfattende bistandsbehov, svarer departementet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter