Minoriteter i Europa under press

– La oss være ærlige. Det er mange fine ord og alle snakker om rettigheter og konvensjoner, men Geneve-konvensjonen fungerer ikke lenger. Grensene er stengt, sier Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet.

Budskapet falt under seminaret Minority and Migrant Rights in Europe in the era of Populism, arrangert av PRIO. Finanskrisen og den påfølgende flyktningkrisen har gitt næring til en bølge av populisme på kontinentet.

En av konsekvens er at rettighetene til minoriteter og flytninger og migranter er truet i flere europeiske land. For å motvirke utviklingen er det viktig å heve forståelsen for demokrati i undervisningen, mener direktør for Wergelandsenteret, Ana Perona-Fjelstad:

– Polen var lenge et foregangsland for mange land i Europa. Etter at det høyrepopulistiske Lov og Rettferdighet (PIS) vant valget for to år siden, var det første de gjorde å forandre på pensum, særlig historieundervisningen. Utdanning er sentralt, sier hun.

LES MER: Advarer mot dehumaniserende språk

Utsatte minoriteter

Perona-Fjelstad forteller at flere lærere og rektorer rundt om i Europa kvier seg for å håndtere mangfold i klasserommet.

– De synes det er vanskelig å ta tak i betente spørsmål og vet ikke hvordan de skal ha en debatt i klasserommet uten at det går ut over disiplin.

Et av senterets oppgaver, forklarer hun, er derfor å være med på å hjelpe lærere å skape en skole hvor alle har plass.

– Det er viktig at ungdom lærer å være uenige og at man diskuterer sak, ikke person. Hvis det ikke skjer i skolen, hvor skal det skje ellers? Jo, på gatehjørnet, sier hun.

Fire formål

Fra Europarådets perspektiv er det fire formål med utdanning: Forberedelse til arbeidsmarkedet, profesjonell utvikling, overføring av kunnskap til neste generasjon.

– Den fjerde er å lære å leve sammen i et mangfoldig demokratisk samfunn. Det er det som gjør at samfunnet kan fungere. Glemmer man dette kan samfunnet etter hvert ikke leve sammen: Det har blitt polarisert.

Perona-Fjelstad mener noe av det viktigste for å forhindre polarisering er å utvikle unge menneskers selvtillit.

– At unge faktisk kan være med å påvirke agendaen og forandre ting. Det er det første du kan gjøre for å forhindre apati, å skape myndiggjøring, sier hun.

– Er arbeidet deres et symptom på at vi har tatt demokratiet for gitt?

– Det er et langsiktig arbeid, men hvis du ikke gjør det kommer konsekvensene om 20–30 år: Et mindre tolerant samfunn, sier hun.

LES MER: Globalisering skaper avmakt verden over

Under press

– Demokratiet er under et sterkt press, mener filosof og rektor ved Universitetet i Rijeka, Kroatia, Snježana Prijić Samardžija.

Hun mener vi må tilbake til røttene for demokratiet, den greske antikken, for å hjelpe oss å omformulere hva demokrati egentlig er.

Ifølge Samardžija var de gamle grekerne klar over at vi ikke kan ta demokratiet for gitt. Aristoteles (384 f. kr. – 322 f. kr.) skilte for eksempel mellom demokrati, det negative flertallsvelde, og politia, det «virkelige demokratiet».

Den kroatiske filosofen mener det er viktig å minne seg selv om at verdien av et demokrati ikke ligger i å overdrive en av de mange verdiene styreformen består av.

– Vi må påminne oss om de platonske, aristoteliske eller sokratiske ideene om at demokrati ikke er «folkets tyranni», eller at man kan ha ledere som er ubevisste om hva som er et godt styresett, sier hun.