Nyheter

‘Globalisering skaper avmakt verden over’

Hva har en bonde i Peru, en islamist i Syria og en brexit-tilhenger i Storbritannia til felles? Alle lider under rekordraske globale endringer. – Vi er rett og slett overopphetet og må kjøles ned, mener Thomas Hylland Eriksen.

Bilde 1 av 2

En fattig bonde i Peru oppdager en dag at brønnen hans er tom for vann. Han mistenker det lokale gruveselskapet for å være årsaken til at vannet har sunket og går for å be om erstatning. Men gruveeieren møter ham med et skuldertrekk. Det er ikke selskapet, men klimaendringer som er årsaken til vannmangelen. Og de som tar de viktige miljøbeslutningene er langt unna deres landsby.

På den andre siden av jordkloden står en ung brite uten jobb. Han mener årsaken til ledigheten er arbeidsinnvandring – en beslutning som tas av menn i dress i EUs hovedkvarter i Brussel.

Ifølge sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo, har bonden og briten noe viktig til felles. Begge føler på stor avmakt som følge av globaliseringen.

– I dag har mange en følelse av å ikke ha kontroll over sin egen virkelighet. Forandringer i verden skjer i en rasende fart og skaper friksjoner. Endringene skjer uten noen som kan si at nå er det nok, nå må vi kjøle ned, sier han.

LES MER: Folket det er meg

Enkle svar på kompliserte spørsmål

Hylland Eriksen har ledet forskningsprosjektet «Overheating» eller «overoppheting» på norsk. Med navnevalget sikter sosialantropologen til «friksjonene» som oppstår som følge av en verden i konstant utvikling, uten at noen kontrollerer tempoet.

I prosjektet har flere forskere sett på konsekvensene av globalisering og hvilke følger det har for vår identitet, for kulturen, økonomien, og klimaet. Forskerne har gjort feltarbeid fra lokalsamfunn i nærmere 20 land - fra Norge til Sri Lanka - for se hvordan vi takler de raske endringene i verden.

– Én ting vi ser går igjen mange steder er følelsen av avmakt. Da stiller mange seg spørsmålet: Hvem kan jeg stole på og hvem kan jeg gå til?

Hylland Eriksen tror nettopp avmaktsfølelsen er en sentral grunn til at Trump kom til makten, at britene stemte for Brexit, for den høyrepopulistiske bølgen i Europa og for økende islamisering.

– I forvirrende tider søker folk enkle svar på kompliserte spørsmål, forklarer sosialantropologen.

«Brexit»-tilhengere protesterer utenfor parlamentet i London. Hylland Eriksen mener at «Brexit» kan forklares som en følge av en avmaktsfølelse. Foto: Kirsty Wigglesworth/AP/NTB scanpix

– Livsfarlig situasjon

Tiden etter den industrielle revolusjonen på 1800-tallet har vært preget av teknologisk utvikling, globalisering og befolkningsvekst. Men de store samfunnsendringene de siste hundre årene er ingenting sammenlignet med utviklingen de siste 25 årene.

Hylland Eriksen viser til en rekke eksempler for å illustrere hvor raskt alt går:

– Den globale turismen har femdoblet seg siden 1980. Kulleksporten har fordoblet seg mellom 2003 og 2015. Antallet fotografier i verden har tredoblet seg mellom 2010 og 2015.

Han mener utviklingen, slik den er nå, er katastrofal:

– Vi befinner oss i en livsfarlig situasjon fordi det ikke finnes instanser som kan regulere det globale systemet. Ikke minst med tanke på klima og miljø. Vi står overfor fundamentale økologiske endringer. Insektene forsvinner og innen 2050 er det mer plast enn fisk i havet, sier han.

LES MER: Eliten mot mannen i gata

Går ut over fattige

Ifølge sosialantropologen er det i første rekke de fattige som er ofre for de negative konsekvensene av den ukontrollerte utviklingen.

– Som alltid er det de som har lite fra før som rammes hardest. Fattige filippinere i falleferdige hus betaler den høyeste prisen når menneskeskapte klimaendringer, som flom, rammer dem.

Og også i vår del av verden er det de svakeste som blir rammet, mener Hylland Eriksen, og viser til identitetspolitikken som har preget europeiske valg de siste årene.

– Mange av de som klager på samfunnet vårt stemmer i dag på høyrepopulistiske partier. Klagene, sett bort fra rasismen, er legitime. Man føler at man har blitt marginalisert. Men klagene sendes til feil adresse. Det er den store ironien sier han.

Bildet fra 2014 viser flere demonstranter som vifter med Al-Qaida flagg utenfor myndighetenes hovedkontor i Mosul. – Brexit, Trump, høyrepopulismen og islamisme kan alle knyttes til «overoppheting», mener Hylland Eriksen. Foto: AP/NTB scanpix

Sakke farten

Hylland Eriksen og forskerkollegene har et svar på hvordan verden kan møte den såkalte overopphetingen: Ved å «kjøle oss ned», og sakke farten.

– Hvordan kan vi sakke farten, Hylland Eriksen?

– Det er et det store spørsmålet. Avmakten skapes av at vi ikke føler vi kan redde verden ved det lille bidraget vi selv gir, som å kildesortere eller sykle til jobben.

Hylland Eriksen tror at hvis vi vil bremse effektene av «overopphetingen» må verden tenke utenfor boksen og finne alternative måter å organisere samfunnet på. Politiske og økonomiske beslutninger må i større grad tas i lokalsamfunnene. Han viser til EUs «nærhetsprinsipp», om at politiske beslutninger skal fattes på lavest mulig nivå, som et forbilde. Han tror samfunnet lettere kan møte avmakten mange føler på med en slik løsning.

– Oppskriften på å møte den antielitistiske populismebølgen er å lytte til folk og minske gapet mellom makten og de som blir berørt av den, sier han.

En annen løsning er det Hylland Eriksen kaller for «sideveis skalering». Da jobber man nettverksbasert på lokalt og transnasjonalt nivå samtidig for å skape endringer i samfunnet.

– Det kan være en god måte å tenke politisk handling på. Det blir ikke så nasjonalt at man bare har øyne for sitt eget lille skogholt, men heller ikke så globalt at en mister synet for bare skog.

LES OGSÅ: På sporet av den nye tid

LES OGSÅ: Døyr fe, døyr frendar 

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter