Listhaug støtter politiet i kirkeasylsaken

- Norsk lov må gjelde for alle. På bakgrunn av den informasjonen jeg har fått har jeg full tillit til politiets håndtering av denne saken, skriver Listhaug i en e-post til Vårt Land torsdag kveld.

Fram til nå har justisministeren vært svært tilbakeholden med å kommentere politiets aksjon mot frimenigheten Nytt Livs hus på Fitjar sist fredag, hvor en afghansk familie ble hentet ut.

Saken er svært vanskelig å svelge for regjeringspartner Venstre. Etter det Vårt Land har grunn til å tro, diskuterte regjeringen saken i regjeringskonferanse torsdag ettermiddag.

– Noen hevder at det er brutt en norsk tradisjon med å respektere kirkeasyl. Jeg er uenig i dette og har tillit til at politiet har fulgt retningslinjene. Denne jobben er avgjørende for at legitimiteten til asylinstituttet opprettholdes. Det er en tøff jobb å pågripe personer som er i en svært vanskelig situasjon og ikke minst når det er barn inne i bildet, skriver Listhaug.

I henhold til Justisdepartementets gjeldende retningslinjer skal politiet som hovedregel ikke gå inn i kirker og bedehus «for med makt å hente asylsøkere». Politiet har forsvart aksjonen med at de mener bygget ikke er å regne som en kirke.

– Jeg har full tillit til at politiet gjør dette så skånsomt som mulig overfor alle involverte parter. De som blir sendt ut har fått en grundig vurdering av sin sak, som oftest i mange omganger både hos utlendingsmyndighetene og i rettsapparatet, skriver Sylvi Listhaug i sin kommentar til saken.

LES MER: Listhaugs kristne støttespiller håper aksjonen skyldes en misforståelse

– Forskjellsbehandling

KrF-leder Knut Arild Hareide er skuffet over at Listhaug nå gir sin uforbeholdne støtte til politiaksjonen.

– Dessverre er den håndteringen Listhaug nå forsvarer et angrep på kirkeasylordningen, som vi vet at Frp vil fjerne. Jeg skal være den første til å si ikke det ikke er en optimal ordning, hverken for menighetene eller enkeltpersonene, men det er likefullt en del av vår kulturarv som jeg er glad for.

Hareide mener Listhaug med denne saken åpner for en gradering av forskjellige typer kirkebygg, hvor noen typer kirkebygg regnes som mer høyverdige enn andre.

– At statskirkebygg skal være mer verd enn frikirkenes forsamlingshus synes jeg er veldig problematisk. Det krevende i denne saken er at Politiets Utlendingsenhet har fått velsignelse fra sin øverste statsråd, for å kunne forskjellsbehandle ulike kirkesamfunn og gradere kirkebygninger.

Definisjonsspørsmål

I onsdagens Vårt Land forsvarte Politiets Utlendingsenhet sin avgjørelse om å ta seg inn i bygget.

– Vi mener bygget er å anse mest som en bolig eller leilighet, og da faller det utenfor retningslinjene, sa Kristel Lee Høgslett, fungerende leder ved juridisk avdeling i Politiets utlendingsenhet.

Politiet viser til at bygget blant inneholder et stort oppholdsrom som var innredet mer som leilighet.

– Det var lite som tydet på at dette ble brukt som forsamlingshus, sa Høgslett til Vårt Land.

Denne oppfatningen står steilt imot det menigheten selv sier. De hevder at de jevnlig har religiøse møter i lokalet, og at de hadde møte så sent som kvelden før politiaksjonen fredag morgen. De får støtte av biskop Halvor Nordhaug, som mener det er klokkeklart at det aktuelle bygget er å regne som en kirke.

Dette sentrale definisjonsspørsmålet om hva som er å regne som et kirkerom, har Sylvi Listhaug foreløpig ikke kommentert. Men justisministeren understreker av tvang i noen tilfeller må benyttes.

– Det beste for alle parter er at personer med avslag reiser hjem frivillig innen utreisefristen og vi har raus kontantytelse for å stimulere til dette. Når de ikke gjør det er siste utvei bruk av tvang. Dette blir man informert om, og det er dermed et bevisst valg fra foreldrene sin side at de utsetter barna for tvangsretur. Jeg forstår at dette er vanskelig for dem det gjelder som har ønsket et liv i Norge, og også vanskelig for personer og støttegrupper som har blitt kjent med dem, skriver justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp).