Nyheter

Trygg på å være innafor

Når et bygg først og fremst blir brukt til å bo i, så er det en bolig. Det føler Kristel Lee Høgslett i Politiets utlendingsenhet seg trygg på.

Sist fredag hentet politiet ut en afghansk familie fra frimenigheten Nytt Livs hus på Fitjar. Det skapte sterke reaksjoner, særlig fra de som mener aksjonen var i strid med retningslinjene for hvordan slike saker skal håndteres.

LES OGSÅ: Frykter politiet har misforstått hva et kirkerom er

Fungerende leder ved juridisk avdeling i Politiets utlendingsenhet, Kristel Lee Høgslett: I Justisdepartementets retningslinjer står det at politiet som hovedregel ikke skal hente ut utlendinger fra kirker, bedehus eller andre trossamfunn sine kirkebygg. Politiets utlendingsenhet (PU) har tidligere begrunnet fredagens aksjon med at bygget ikke er å regne som et kirkebygg. Hva er da en kirke?

– Det er ikke slik at det er politiet som definerer hva som er en kirke. Det normale vil være å se hva som tradisjonelt regnes som et kirkerom. For eksempel vil et rom hvor det jevnlig avholdes gudstjenester normalt sett være innenfor det som kan defineres som et kirkerom.

Menigheten sier at det så sent som kvelden før politiaksjonen var et kristent møte i bygget. Bygget er også vigslet. Hva mer kreves?

– Jeg kan ikke kommentere om det har vært et møte der kvelden før. Men det jeg kan si er at om bygget er vigslet er ikke avgjørende for om bygget faller inn under retningslinjene. Vigslingen er en religiøs handling som i en religiøs kontekst innebærer en erklæring av at bygget er hellig. Men i seg selv innebærer ikke dette at politiet ikke kan gå inn i et slikt bygg. Men for å være helt klar: Om vi hadde ment at dette var en kirke eller et bedehus, så ville ikke politiet gått inn.

LES OGSÅ: Stiller Listhaug til veggs om kirkeasyl

Ifølge menigheten Nytt Liv er det ukentlig religiøse møter i bygget. Hvorfor veier ikke det like tungt som gudstjenester i Den norske kirke, hvor det ordinært også kun avholdes gudstjenester én gang i uken?

– Vi sitter med opplysninger som gjør at vi mener at dette ikke stemmer. Vi registrerer at andre mener noe annet.

Når kommunen, ordføreren, menigheten selv, og biskoper i Den norske kirke sier at dere har tatt feil og at dette er å regne som et kirkebygg både i bruk og regulering, er du da åpen for at dere kan ha gjort en feilvurdering?

– Nå trekker du frem forhold som bare er del av en samlet vurdering. Det er snakk om å se på hvordan det er innredet, hva det blir primært benyttet til, og så videre. Menigheten har en nyere bygning de har benyttet siden 2016. Vi har ikke de opplysningene du viser til, om at det er denne bygningen som primært brukes til forsamlinger for menigheten, og opplysningene vi sitter med er at bygningen siden mars/april 2017 primært har blitt brukt til å huse denne familien.

Min oppfatning er at heller ikke menigheten har bestridd at familien har bodd der siden da. Det støttes opp av bilder politiet har av hvordan bygget var innredet. Det er et lite hus som blant annet inneholder et stort oppholdsrom, som var innredet mer som en leilighet. Det var lite som tydet på at dette ble brukt som et forsamlingshus.

LES OGSÅ: Kristne støttespillere mister troen på Listhaug

I onsdagens Vårt Land sier biskop Halvor Nordhaug at PU med dette opphever Justisdepartementets retningslinjer og egenhendig avskaffer kirkeasylordningen. Hvordan kommenterer du det?

– Det mener jeg er feil. Vi har gjort en veldig grundig og bred vurdering i forkant av aksjonen, hvor vi vurderte forholdet tett opp mot retningslinjene fra 1999. Det fremgår tydelig at når det gjelder andre lokaler tilknyttet menigheten, slik som menighetshus, så kan det ikke utelukkes at politiet går inn i slike bygninger. Men det er klart at det må gjøres konkrete vurderinger i hver enkelt sak. Det har vi gjort også i denne saken. Vi mener bygget er å anse mest som en bolig eller leilighet, og da faller den utenfor retningslinjene. Så vi mener vi har opptrådt i tråd med retningslinjene.

Innebærer fredagens aksjon en nytolkning av Justisdepartementets retningslinjer?

– Igjen, vi har forholdt oss til retningslinjene, og de sier at kirkens rom er et avgrenset sted, og at retningslinjene for kirkeasyl ikke gjelder for leiligheter eller aktivitetsrom utenfor kirken. Politiet mener opplysningene vi sitter med tilsier at dette ligner mer på et leilighetsrom eller aktivitetsrom, og at vi har fulgt retningslinjene.

Innebærer fredagens aksjon en nytolkning av hva som skal regnes som et kirkebygg?

– Nei.

Det er mange eksempler på at kirkeasylanter har bodd i kirkebygg lengre enn denne familien, uten av politiet har grepet inn. Hva gjør denne saken spesiell?

– Hver enkelt sak er unik på sin måte. Vi må vurdere konkret om den bygningen hvor personer oppholder seg ulovlig i Norge er å anse som en kirke eller et bedehus. Vi mener dette bygget er benyttet til boligformål, og at retningslinjene da åpner for at vi kan gå inn.

LES OGSÅ: Biskop: Politiet avskaffer kirkeasylet

Hvilken betydning har det hatt at dette trossamfunnet innreder lokalene sine med færre religiøse symboler enn det som er vanlig i Den norske kirke?

– Jeg kan ikke se at det har hatt noen spesiell betydning. Det er innretningen og innredningen av boligen som har vært avgjørende for oss. Vi vet at familien har bodd der i lang tid, og det er ikke tvil om at bygget har har blitt brukt til boligformål for denne konkrete familien.

Biskop Halvor Nordhaug sier at dere neppe hadde argumentert som dere gjør om det var snakk om et tradisjonelt utseende kirkebygg. Om noen hadde flyttet inn i Oslo domkirke og bodd der i et år mens gudstjenestevirksomheten fortsatte som vanlig, ville domkirken da vært å regne som et bolighus?

– Hvis en utlending sitter ett år i et kirkebygg, så ville ikke politiet gått inn, fordi det faller innenfor retningslinjene fra Justisdepartementet. Derfor mener jeg det blir feil å trekke frem en slik sammenligning som du gjør nå. Politiet gjør en sammensatt helhetsvurdering, og man kan ikke løsrive de enkelte komponentene i den samlede vurderingen. Her er det mange ulike forhold som samlet sett gjør at vi mener denne saken falt utenfor retningslinjene, og at politiet dermed hadde adgang til å gå inn.

Stemmer det at dere orienterte Justisministeren før politiaksjonen?

– Vi orienterte vårt nærmeste overordnede organ som er Politidirektoratet. De har ansvaret for videre rapportering. Det er ordinær saksgang, og den har vi ikke fraveket.

Hvordan oppleves det å stå i en slik sak?

– Jeg tenker at det er hører naturlig med i denne jobben og til det ansvaret vi har.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter