Reagerer på sorg-teknologi

– For en mann som har mistet kona si, og kjenner seg ensom, kan det ha en verdi å kunne omgås sin kjære gjennom en samtale-
robot, selv om man vet at det ikke er på ordentlig, sier Charlotte Runius, direktør ved Fenix begravningsbyrå i Sverige.

Byrået har startet arbeidet med å utvikle en chatte-robot som skal bli digitale kopier av de døde. Denne roboten kan så pårørende ha samtaler med. Byrået har allerede i dag en «chat-bot» på hjemmesiden sin, som kan hjelpe kundene med spørsmål om begravelse. Runius ser for seg en videreutvikling av denne.

– Det kan høres ut som science fiction, men teknologien finnes allerede, sier hun til den svenske
avisen Dagen.

«Uforsvarlig»

– Hinsides! er responsen fra forfatter og «teknologinerd» Eirik Newth på ideen om å chatte med døde.

Selve konseptet om å ta vare på de døde på denne måten, er gammel og belyst i science fiction en rekke ganger.

– Men å lage et produkt til sårbare personer som skal etterligne en død person, er etisk uforsvarlig, mener han.

Store teknologibedrifter har jobbet i dette med årevis, men ikke turt å slippe det løs.

– Det kan få fryktelige konsekvenser om det ikke blir bra. Hva om roboten begynner å si ting som står langt fra det den døde ville ha sagt? spør han.

Skal det gjøres skikkelig vil, også hver robot bli fryktelig dyr. Man må ha store datamengder og lange prosesser i forkant.

– Hvor langt kan man se for seg at det er teknisk mulig å gå for å minnes de døde?

– Den bransjen som har vist størst interesse for robotsimulanter, og som har et marked, er pornobransjen. Der bygges det realistiske sexdukker, som ligner på pornostjerner og som skal kunne snakke. I denne bransjen er det mye penger, men jeg tror ikke begravelsesbransjen er lukrativ nok, sier han.

LES OGSÅ: Vi vet ikke lenger helt hvorfor vi tar bilder av de døde 

Sorgutløp

Litt mindre skeptisk er sosialantropolog og faglig leder i Fonus begravelsesbyrå, Eivind Eggen.

– Hvis det gir en form for kartarsis å snakke med en chatte­robot, ser jeg ikke noe problemer med teknologien i seg selv. Men alt kan bli sykelig, sier han.

Psykolog Elisabet Tørnqvist, ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Kongsvinger er derimot urolig for konsekvensene en slik nyvinning kan få.

– Når du har tapt en nær, er det viktig å erkjenne at den som er død har dødd. En slik robot kan skape en illusjon som erstatter tapet av personen. Man risikerer man at man forskyver, blokkerer og hemmer erkjennelsen av at sin kjære er død, og dermed også sorgprosessen, sier hun.

Chatteroboten kan også hindre at de pårørende tilpasser seg et liv uten den døde.

– Man kan ende opp med å utvikle en komplisert sorgprosess når man forholder seg til noe som ikke er virkelig, sier hun.

LES OGSÅ: Stopper ikke for gravfølget 

Snakker med ektefelle

Det er ikke uvanlig at pårørende har simulerte samtaler med avdøde. Odd J. Eidner, prest i Bodø, observerer selv at mange som har mistet noen fortsetter en form for kontakt med den avdøde.

– Når de går på kirkegården, småprater de litt, som om den avdøde var der. Det er en form for kontakt, selv om døden har satt et skille som ikke kan oppheves, sier han.

Han har selv mistet to barn, og har hatt indre samtaler med dem.

– Jeg skjønner godt at en ektefelle småprater og hører stemmer når man mister sin livspartner, sier han.

Men fra det til å lage robot som etterligner den avdøde, føles unaturlig og kunstig, mener han.

– Skrittet videre er spiritistiske seanser, men det er en grense jeg ikke vil overskride, sier han.

LES OGSÅ: Fra jord er du kommet, til LP skal du bli 

Forvirrende bilder

Eksempelet fra Sverige er ekstremt, men digitalfotografering, smarttelefoner og sosiale medier gjør at vi legger igjen enormt mange flere minner nå enn for bare 20 år siden. Gjør det at det blir vanskeligere å komme over sorgen, eller er det til hjelp?

– Minner kan ikke måles i hyllemeter. Det er noe vi har på innsiden. Bilder og tekster kan kun utløse minner. Man kan jo se for seg en utvanning eller deflasjon. Jo flere bilder som finnes, jo mindre verdi har hvert enkelt, og svakere minner utløser de, mens den ene ringen man har etter bestemor utløser veldig sterke minner, svarer Eivind Eggen i Fonus begravelsesbyrå.

Sykehusprest Liv Iren Svela, ved Haukeland sykehus i Bergen, mener det kan være forvirrende å plassere minner når alt er gjennomdokumentert.

– Minnene jeg har om mine kjære fra 10-15 år siden, har forandret seg siden da i takt med relasjonen. Når alt nå er dokumentert, hindrer det at minnene får flyte fritt og utvikle seg, sier hun.

Det er vanlig å ha indre dialog med personer som er døde, og noen uttrykker dem også verbalt, men en chatte-robot vil være forstyrrende, tror Svela.

– Da tar man sorgen og ansvaret for sorgen bort fra den sørgende, sier hun.

LES OGSÅ: Øver på døden med liksombegravelser