Dytter bort barn

– Vi opplever det som urimelig og uheldig at regjeringen har konkludert mens saken fremdeles er til utredning i Kulturdepartementet, sier direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet til Vårt Land.

Han forklarer at Kirkerådet, i høringen, støtter departementets forslag om å fjerne den såkalte forrangsbestemmelsen (se faktaboks), for det mener at foreldre som tilhører ulike trossamfunn aktivt bør velge hvilket trossamfunn barnet skal tilhøre, men Kirkerådet sier nei til å skrote tilhørighetsordningen. Den gjelder alle tros- og livssynssamfunn.

LES MER: Vedum varsler kamp om kristenkrav

Høring

I september sendte Kulturdepartementet en stor revisjon av lovverket på trosfeltet på høring. Både kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven foreslås opphevet og erstattet av en felles lov.

I høringsforslaget legger Solberg-regjeringen fram forslag om endringer som innebærer store endringer for norske kirke-, tros- og livssynssamfunn. «Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves», lyder et av forslagene.

Døpes

Sier Stortinget i siste instans ja til dette, mister særlig Den norske kirke en stor gruppe som i dag står i registeret. Ved årsskiftet 2016-2017 hadde folkekirken 3.758.070 medlemmer. Av disse var 132.341 registrert som tilhørige.

Alle disse er barn under 18 år, de er ikke døpt, men begge eller en av foreldrene er medlem av Den norske kirke. Dermed blir barna regnet som tilhørige. Først når de blir døpt, blir de medlemmer.

Dialog

Bare 14 dager etter at høringsfristen gikk ut, mens Kulturdepartementet leser og vurderer høringssvarene og forbereder en proposisjon til Stortinget, forskutterte de tre partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre konklusjonen. I den politiske plattformen til den utvidede Solberg II, Jeløya-erklæringen, sier regjeringen at den vil «Oppheve lovreguleringen av barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn (tilhørighetsordningen)».

Direktør Johnsen i Kirkerådet hadde håpet at de tre borgerlige partiene hadde vist større respekt for høringen, men setter nå sin lit til at det skal bli mulig å komme «i dialog med regjeringen» – og i siste instans påvirke Stortinget til ikke å skrote tilhørighetsordningen.

Avviser

Høringsrunden forteller hvorfor mange kirkelige instanser mener den må bevares:

– Vi ønsker at den lovregulerte ordningen om barns tilhørighet videreføres. Dette er viktig for å kunne nå ut til flest mulig barn/unge med trosopplæringstiltak. Da kan vi bygge folkekirke for framtida, skriver Åmot menighetsråd i Buskerud.

– Barn bør fram til de er 15 år regnes som tilhørende til det trossamfunn minst en av foreldrene tilhører. Et minimum av kontakt som dette gjør det mulig for barna å ta et mer informert og selvstendig valg om evt. medlemskap senere, skriver Kirkelig fellesråd i Oslo.

Tilbud

Også kirkesamfunn utenfor majoritetskirken er opptatt av å verne tilhørighetsordningen:

– Det er selvfølgelig at vi overfor dem under 15 år tilbyr kirkelige handlinger på lik linje med medlemmer over 15 år, skriver Sigmund T. Kristoffersen, leder i Pinsebevegelsen i Norge

Støtter

Høringen viser også at flere støtter konklusjonen, om enn indirekte, i Jeløya-erklæringen. Den katolske kirke sier seg «enig» i at den oppheves og mener det er «viktig» at så skjer.

– Presteforeningen mener at det er rimelig at staten enten gjennom lov eller forskrift krever at det å melde barn inn i et tros- og livssynssamfunn er en aktiv handling fra foreldre med foreldreansvar, slik at tros- og livssynssamfunn ikke kan lage interne regler der man blir født til medlemskap uten foreldrenes aktive innmelding av barnet, skriver Presteforeningen.

LES MER: KrF klager på de blågrønnes verdiforankring

Selvråderett

Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL) mener også oppheving er rett vei å gå:

– STL støtter at den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves for alle tros- og livssynssamfunn inkludert Den norske kirke, skriver generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.

Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo sier seg enig:

– Det teologiske fakultet støtter forslaget om å oppheve ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn. Reglene for medlemskap i tros- og livssynssamfunn hører inn under det enkelte samfunns selvråderett, og bør ikke være gjenstand for statlig regulering.

Medlem

Staten innførte tilhørighetsordningen for å kunne beregne den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Siden synet på hva det vil si å være medlem i et trossamfunn varierer – alle praktiserer for eksempel ikke barnedåp – regner staten alle barn som tilhørende foreldrenes trossamfunn. Registrerte trossamfunn mottar offentlig støtte for både medlemmer og tilhørende.

Den norske kirke mottar ikke offentlig støtte per medlem, så variasjoner i antall medlemmer påvirker ikke budsjettene direkte. Men den offentlige støtten til folkekirken utgjør beregningsgrunnlaget for de andre tros- og livssynssamfunnene.