– Prøvepress mot danske kvinner

Danske kvinner ser ikke på fosterprøver som et aktivt valg, men heller som «ren rutine», skriver antropologen Laura Louise Heinsen i boka Selective Reproduction in the 21st Century.

Hva skjer i nabolandet? Siden 2004 har Danmark tillatt utstrakt bruk av fosterdiagnostikk og -prøver, langt utover det som er tillatt i Norge. I Danmark er dessuten disse prøvene gratis, noe Heinsen mener er avgjørende for at mer enn 95 prosent av danske kvinner velger å ta slike prøver når de blir gravide.

Kun to barn ble født med Downs syndrom når foreldrene kjente til diagnosen på forhånd i Danmark i 2014. Til sammen blir det født mellom 21 og 35 barn med Downs syndrom i landet i året, ifølge Dansk Cytogenisk Centralregister.

LES OGSÅ: Talet på levandefødde med Downs syndrom går ned.

– Ble minnet om å booke time

I en kronikk i den danske avisa Information mandag, uttaler Heinsen at «i Danmark sorterer man fostre med den største selvfølgelighet».

– Jeg ble slått av hvor lite noen av kvinnene visste om testene, og om forholdene som kan bli diagnostisert på fosterstadiet, skriver Heinsen i boka.

– De uttrykte sjelden moralsk ambivalens mot fosterprøver, i alle fall i begynnelsen,» fortsetter hun, og beskriver danske kvinners høye tillit til fosterprøver og legenes medisinske dømmekraft. De oppsøkte heller ikke aktivt informasjon om problematikken.

Samtidig opplevde kvinnene ikke at de hadde fått god informasjon om at undersøkelsene var frivillige.

– De fleste refererte til at legene hadde minnet dem om at de måtte booke time på det lokale sykehuset, skriver Heinsen i Information.

Paradoksalt

Heinsen mener dette er et paradoks når prinsippet om selvbestemmelse forutsetter et informert valg.

– Da man innførte nye regler i 2004, gikk man bevisst bort fra 70-tallets paradigme, hvor man av hensyn til samfunnsøkonomien ville forhindre fødselen av barn med funksjonshemminger, til et fokus på å støtte foreldre i eget valg. Formålet ble endret, skriver Heinsen. Hun forteller også at de som velger å ta tilbudet om fosterdiagnostikk, oppfatter det som systemets anbefaling, mens de som motsetter seg opplever å bli stilt til ansvar for sin beslutning.

LES OGSÅ: Venstre skal avklare kva dei meiner om tidleg ultralyd.

Gir tydelig instruks

– Vi har ikke kvalitative undersøkelser på området. Vi har en klar og tydelig instruks om at kommende foreldre må bli informert om begge alternativer når det gjelder fosterdiagnostikk ved graviditet, sier Lotte Bælum i Sundhetsstyrelsen, det danske Helsedirektoratet.

«Det skal være tilbud om informasjon som gjør det mulig for den gravide selv å ta stilling til undersøkelsene. Informasjonen til de kommende foreldre skal være tilfredsstillende, tidsvarende og nøytral, og gi dem viten om de eksisterende fosterdiagnostiske tilbud, så tilvalg eller fravalg av undersøkelser skjer på et informert grunnlag,» står det i Sundhetsstyrelsens oppdaterte retningslinjer fra 2017.

Statlig tilbud oppfattes som anbefaling

Daniel Joachim Kleiven, informasjonsansvarlig i organisasjonen Menneskeverd i Norge, sier saken illustrerer hvorfor Menneskeverd er kritisk til fosterdiagnostikk. Han peker på at Bjørn Hoffman, professor i medisinsk etikk på Universitetet i Oslo, har uttalt at «det å statlig tilby teknologier som gir valgene, oppfattes som anbefalinger.»

– Det kan godt være nøytralt, men det vil ikke oppfattes slik av allmennheten, konkluderer Kleiven.