660 trossamfunn blir økonomisk straffet

Trossamfunn må ha minst 500 medlemmer, mener kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) – og legger fram forslaget til lov om tros- og livssynssamfunn.

I fjor hadde 572 av de 783 tros- og livssynssamfunnene som fikk offentlig tilskudd under 500 medlemmer. I tillegg vil regjeringen at bare personer over 15 år skal telle som medlemmer. Da vil ytterligere 88 trossamfunn faller under grensen. Dermed vil 84 prosent av alle trossamfunn i Norge kunne miste om lag 1.000 kroner i offentlig tilskudd per medlem. Disse trossamfunnene har til sammen over 80.000 medlemmer.

Med innstrammingen sparer staten 98 millioner kroner sammenliknet med dagens bevilgninger til samfunnene.

– 500!? Det synes jeg er en altfor høy grense, utbryter spesialrådgiver i Norges Kristne Råd da Vårt Land forteller ham om medlemsgrensen for å få offentlig tilskudd.

Nygård mener en slik grense vil være diskriminerende.

– Så lenge Den norske kirke har en særordning med staten, så vil en slik grense være diskriminerende overfor de menighetene som har færre enn 500 medlemmer. Disse medlemmene vil ikke få den samme muligheten til å utøve sin tro som andre, sier han.

Han viser til at særlig innvandrermenigheter vil bli rammet.

– De har ikke de nettverkene som gjør det mulig å lage paraplytrossamfunn, sier han.

LES MER: Staten kan ta hele kirkeregningen

– Mangelfull forståelse. Blant trossamfunnene som ikke klarer medlemsgrensen, er det svært mange pinsemenigheter. Kulturdepartementet mener at menigheter som ikke kvalifiserer til tilskudd, kan gå sammen om å danne paraplytrossamfunn. Det er pinsebevegelsen skeptisk til.

– Dette forslaget vitner om svært mangelfull forståelse for hvordan deler av kristenheten i Norge er organisert. Pinsebevegelsen har alltid betonet den enkelte menighets selvstendighet. Det er ut i fra et sterkt ideal om en flat struktur og en skepsis til for store overbygninger, sier Andreas Hegertun, pressekontakt for Pinsebevegelsen i Norge.

Pinsebevegelsen i Norge består av mer enn 330 lokale kirker over hele landet. Hver enkelt menighet er autonom og registrert som et selvstendig trossamfunn. De har til sammen over 40.000 medlemmer.

– Er det en mulighet for å gå sammen om et paraplysamfunn for å komme over grensen?

– Vår struktur er basert på vår forståelse av Det nye testamentets menighetsutvikling, og ikke på hva som gir tilskudd fra den norske stat. Slik kommer det også til å være i framtiden. Det er høyst betenkelig at den norske stat på denne måten forsøker å presse fram strukturelle endringer som går på tvers av teologiske standpunkter, sier han.

Hegertun er enig med Nygård i Norges Kristne Råd om at dette er diskriminering.

– Ja, det er opplagt at staten på denne måten støtter noen former for organisering på bekostning av andre. Det er helt unødvendig.

VÅRT LAND MENER: God og forutsigbar trospolitikk

Det offentlige skal betale

Mens det politiske Norge er mest opptatt av hvilke partier som skal styre landet, legger kulturminister Helleland fram forslaget til lov om tros- og livssynssamfunn. Helleland er ansvarlig for religionspolitikken til regjeringen.

– Forslagene er i samsvar med forutsetningene i Grunnlovens paragraf 16 om at Den norske kirke skal understøttes som folkekirke, sier kulturminister Helleland.

Varsler mer kontroll

Her er det viktigste endringene:

• Medlemmer: Et tros- og livssynssamfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å bli registrert, kunne få vigselsmyndighet og motta økonomisk støtte etter loven.

«Mange samfunn vil ikke i dag oppfylle antallskravet, men likeartede samfunn skal kunne gå sammen i en organisatorisk overbygning for å oppfylle antallskravet. Det foreslås også en hjemmel for å kunne fravike antallskravet i helt særlige tilfeller», skriver departementet. I dag er det rundt 785 samfunn som er tilskuddsberettiget.

• Kontroll: Ved kravet om at samfunnet må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å være tilskuddsberettiget, vil færre samfunn komme inn under tilskuddsordningen, og det vil være mulig å ha en tettere oppfølging av det enkelte samfunnet.

I forslaget sies det tydelig at tros- og livssynssamfunn må følge norsk lov for å kunne motta tilskudd. Det er også gjort klart hvilke mulige konsekvenser lovbrudd kan få for tilskuddet. Oppfordring eller støtte til handlinger som alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan føre til tap av tilskudd.

• Én utdeler: Forvaltningen av tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke samles hos én statlig instans: Departementet foreslår at det etableres en egen forvaltningsenhet ved ett fylkesmannsembete, med et nasjonalt ansvar på feltet.

«De faglige og utvidede oppfølgingsoppgavene overfor samfunnene som departementets forslag innebærer, tilsier dette. Departementet mener dessuten at det i statsforvaltningen er behov for å bygge opp en faginstans på tros- og livssynsfeltet.»

• Gaver: Det kan bli innført vilkår for tilskudd at trossamfunnet ikke mottar støtte fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet.

«Det er ikke stilt særlige, rettslige vilkår som gjelder kjønnslikestilling i tros- og livssynssamfunn, men departementet varsler at en vil vurdere andre virkemidler for å stimulere til kjønnslikestilling i trossamfunn.»

• Vigsel: Regelverket for vigsel skal samordnes og forenkles. Både vigselsritualet og konkrete vigslere skal etter forslaget godkjennes av offentlig myndighet; Barne,– ungdoms- og familiedirektoratet. Det foreslås at også Den norske kirkes vigselsrituale skal godkjennes. Nærmere vilkår foreslås regulert i ekteskapsloven.

• Kirkeskatt: Regjeringen ønsker ikke å innføre kirkeskatt for medlemmer i Den norske kirke.

«Departementet har funnet det hensiktsmessig å få utredet løsningen nærmere, og konsulentfirmaet EY Norge har på oppdrag fra departementet gjennomgått tekniske, økonomiske og administrative konsekvenser ved en slik løsning. Blant annet med bakgrunn i utredningen fra EY mener departementet det ikke er aktuelt å ta opp forslag om omlegging til en slik finansieringsform.»

• Gravplasser: Den norske kirke beholder ansvaret, flyttes ikke over til kommunene.

Dagens ordning med at de offentlige gravplassene er en lovregulert oppgave for soknene i Den norske kirke, blir videreført. Men «Fylkesmannen kan treffe vedtak om overføring av oppgaven til kommunen dersom kommunen ønsker det», skriver departementet.

Tre blir en

Med forslaget ønsker regjeringen å oppheve kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven og erstatte disse tre med en felles lov.

– Å samle de tre lovene i én felles lov vil være et vesentlig grep for forenkling og likebehandling, sier Helleland.

Samtidig foreslås det å videreføre en særskilt lovgiving for Den norske kirke i et eget lovkapittel.