Staten kan ta hele kirkeregningen

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) legger fram to alternativer for den offentlige finansieringen av Den norske kirke:

• Videreføre dagens ordning der stat og kommune deler på utgiftene – staten 2 milliarder kroner, kommunene 3,5 milliarder kroner.

• Staten overtar hele ansvaret for finansieringen av folkekirken – 5,5 milliarder kroner.

«Begge ivaretar viktige hensyn, og det er etter departementets syn ikke åpenbart hvilket alternativ som vil være den beste løsningen, alle hensyn vurdert samlet. Departementet håper høringen vil gi det grunnlaget som trengs for å avklare spørsmålet», skriver Hellelands departement i høringsforslaget.

LES MER: 660 trossamfunn kan bli økonomisk straffet 

Vil ha dagens modell

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum trenger ikke lang tid på å utrede Den norske kirkes holdning til de to alternativene:

– Kirkemøtet har sagt tydelig at man i framtiden ønsker en finansieringsmodell lik den vi har i dag, med en fordeling mellom kommune og stat, sier hun og legger til:

– Dette er et uttrykk for at kirke skjer lokalt.

Mest fra kommunene

Den norske kirke disponerer i dag rundt 5,5 milliarder kroner i offentlige overføringer fra staten og kommunene. Statens tilskudd er på rundt 2 milliarder kroner, hvorav nær halvparten finansierer prestetjenesten.

De samlede, offentlige bevilgningene går i hovedsak til kirkebyggene, gudstjenestene og de kirkelige handlingene som finner sted i kirken, foruten kirkens forvaltning av landets offentlige gravplasser.

VÅRT LAND MENER: God og forutsigbar trospolitikk 

For dagens todeling

Departementet lister opp argument for å videreføre dagens ordning:

• Stabilitet og kontinuitet: Sikres best gjennom det kommunale finansieringsansvaret.

• Demokrati: Har stor betydning for oppgave- og myndighetsfordelingen innad i Den norske kirke. «Kirken i Norge har i stor grad vært finansiert nedenfra, så å si, noe som er en vesentlig grunn til at Den norske kirke i dag har en mer desentralisert organisasjonsstruktur enn mange andre kirkesamfunn.»

• Samarbeid: Har bidratt til et nært samarbeid mellom kommune og kirke.

• Styring: Dersom kommunenes lovregulerte ansvar for kirken blir opphevet, vil soknenes økonomi være undergitt andre finansieringskilder og andre rammevilkår. Nasjonal styring og samordning av kirkens og soknenes økonomi vil redusere den økonomiske selvstendigheten soknene har i dag.

• Økonomi: En fortsatt lovregulering av et kommunalt og statlig finansieringsansvar for Den norske kirke gir kirken tilgang til flere offentlige finansieringskilder. Kirken vil så å si ha flere økonomiske ben å bygge sin virksomhet på.

For statlig overtagelse

Kulturdepartementet lister også opp argument til fordel for statlig overtagelse av finansieringsansvaret:

• Selvstendig: Den norske kirke er blitt en økonomisk og rettslig selvstendig enhet på nasjonalt nivå, og kirken har fått en selvstendig kirkelig forvaltningsorganisasjon utenfor staten som kan motta og fordele de offentlige overføringene.

• Råderett: Ved full rammefinansiering av Den norske kirke over statsbudsjettet vil kirken få anledning til å se alle sine oppgaver i sammenheng. Dermed kan kirken på selvstendig grunnlag kunne fordele myndighet og ansvar, oppgaver og ressurser til de enkelte organene eller instansene i kirken.

• Kontroll: Den norske kirke kan på nasjonalt nivå vurdere ressursbruken på kirkebyggenes drift og vedlikehold i sammenheng med andre deler av kirkens utgiftsoppgaver.

• Forenkling: Full finansiering over statsbudsjettet innebærer en betydelig forenkling av den offentlige finansieringsordningen for Den norske kirke.

Utrede kirkeskatt

I drøftingen av finansiering sier regjeringen nei til å innføre en kirkeskatt, men lar Den norske kirke vurdere medlemsavgift.

– Det er interessant at staten legger til side noen ordninger som har vært antydet i prosessen. Hvordan vi skal forholde oss til muligheten å ha egen medlemsavgift må vi få utredet, sier direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.