– Colombia trenger pavens drahjelp

Det første pavebesøket på over 30 år skjer etter en mer enn femtiårig borgerkrig. Minst 220.000 mennesker har mistet livet og seks millioner er drevet på flukt.

– Paven besøker Colombia i en helt avgjørende tid for landet. Hensikten er å støtte opp om en fredsprosess som trenger all den drahjelp et slikt pavebesøk kan bidra til, sier Knut Andreas Lid, Colombia-kjenner og fungerende generalsekretær i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas.

LES MER: Kirkens sentrale rolle

«Ikke mist håpet»

– Fortsett i samme spor som dere har vært modige nok til å gå i. Ikke la dere bli tråkket på, ikke la dere lure. Ikke mist gleden. Ikke mist håpet, sa pave Frans til sivile og militærveteraner da han innledet sitt fem dager lange besøk.

Besøket sammenfaller med flere gjennombrudd i et konflikttrøtt Colombia:

• Geriljabevegelsen FARC meldte sist fredag offisielt overgang til et politisk parti, etter at de la ned våpnene som følge av en historisk fredsavtale med regjeringen i fjor.

• Mandag erklærte regjeringen og den venstreorienterte geriljagruppen ELN at de er enige om en våpenhvile. Den trer i kraft 1. oktober, og varer i første omgang i tre måneder.

• Tirsdag meldte Colombias mektigste narkotikakartell, Gulf-klanen, at de ønsker å overgi seg.

LES MER: Santos med ny narkokurs

Bekymret for geriljasoldater

Caritas og Knut Andreas Lid er likevel bekymret. Særlig fordi gjennomføringen av fredsavtalen mellom myndighetene og FARC går på krabbegir:

– Prosessen med å få de tidligere geriljasoldatene i FARC reintegrert i samfunnet har nesten stanset opp. De befinner seg i 26 oppsamlingsleire med tildels elendige forhold og få aktiviteter, sier Lid.

Mer enn 7.000 geriljasoldater har levert fra seg sine våpen og skal integreres i sivilsamfunnet. Men uten en rask prosess med utdanning og yrkesopplæring, er risikoen at frustrerte eks-geriljasoldater blir lette å rekruttere for narkobander og andre væpnede grupper som etterspør deres voldelige kompetanse.

LES MER: Dramatisk vei til fred

Rettsoppgjør tar tid

Samtidig har rettsprosessen stanset opp. De fleste geriljasoldatene vil få amnesti, men noen skal straffes, og det juridiske systemet henger ikke med i svingene.

Dette skjerper splittelsen i befolkningen, der mange mener FARC-medlemmene slipper for billig unna. I oktober i fjor stemte et flertall overraskende nei til fredsavtalen i en folkeavstemning, før en reforhandlet avtale kom på plass i november, omtrent samtidig som president Juan Manuel Santos dro til Oslo for å motta Nobels fredspris.

– Det er viktig at man snarest får i gang rettsoppgjøret og får noen raske domfellelser. Folk i et polarisert Colombia må få følelsen av det skjer en viss rettferdighet, ved at ansvarlige for alvorlige overgrep får den straff de fortjener, sier Knut Andreas Lid.

LES MER: Nesten klassisk fredspris

Kirkens rolle

Den katolske kirke og paven har vært aktive forkjempere for fredsavtalen, og har også sammen med FN fått ansvar for å overvåke våpenhvileavtalen med ELN-geriljaen.

ELN ble grunnlagt midt på 1960-tallet, ut fra en ideologi basert på en blanding av teologisk frigjøringsteologi og marxisme. Den katolske presten og akademikeren Camilo Torres prøvde i startfasen å forene katolsk teologi og revolusjonær vilje til omfordeling til de undertrykte, før han i februar 1966 ble drept i den første trefningen han deltok i.

Senere ble den spanske presten Manuel Perez ELN-leder, til han døde i 1998.

Saligkårer drepte geistlige

I dag vil pave Frans saligkåre presten Petro Maria Ramirez og biskop Jesus Jaramillo, som ble martyrer i konflikten i henholdsvis 1948 og 1998. Biskop Jaramillo ble drept i et attentat utført nettopp av ELN, som anklaget ham for å ha et for tett forhold til militærmyndighetene.

Under besøket hedrer paven samtidig de 89 prestene og to biskoper som er drept i den langvarige krigen mellom myndigheter, narkogjenger og venstre- og høyreorienterte geriljagrupper.

Vekt på forsoning

Pavens besøk er primært pastoralt, med vekt på forsoning. Ikke minst på at ofrenes stemme skal bli hørt, understreker Knut Andreas Lid.

Colombia har nå sterkt behov for å utvikle og effektivisere landbruket i distriktene, der freden må bygges. Der må bøndene få intensiv til legge om fra den lønnsomme produksjon av narkotiske kokablader.

Samtidig har avskogingen eksplodert i Colombias store og viktige regnskog, etter at profitører har kommet inn i tomrommet som FARC har etterlatt seg.

– Bare en effektiv gjennomføring av fredsavtalen kan hindre en massiv avskoging som har globale konsekvenser for klima og miljø, advarer Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær i Caritas.