Jødisk ja til fritt Kurdistan

De kurdiske myndighetene i Irak ønsker uavhengighet, og annonserte tidligere denne måneden av det vil bli avholdt en folkeavstemning 25. september i år. Avstemningen får støtte fra de kurdiske myndighetenes representant for det jødiske samfunnet, andre jødiske aktører i kurdisk nord-Irak, og fra staten Israel. Partene ga ut en felles støtteerklæring for kurdisk uavhengighet 11. juni.

Lang historie

Den jødiske befolkningens historie i Irak strekker seg 2500 år tilbake i tid. Etter at Irak ble uavhengig fra det britiske mandatet i 1932 har situasjonen for jødene i regionen forverret seg. I løpet av 1930-tallet ble det utført flere bombeangrep rettet mot synagoger og andre jødiske samlingsplasser. Det er anslått at så mange som 120.000 irakiske jøder emigrerte til Israel innen 1952.

Kurdiske myndigheter har de siste årene gjort flere grep for å bedre situasjonen for religiøse minoriteter i regionen. I 2015 ble jøder anerkjent som minoritet. Det ble også utnevnt en jødisk representant, Sherzad Omar Mamsani, som direktør for kurdisk-jødiske affærer.

LES OGSÅ: Ny motgang for folk uten stat

Skjuler jødisk opphav

Migrasjonsforsker ved Universitetet i Oslo, Erlend Paasche, forklarer i en e-post til Vårt Land at jøder i Irak likevel holder en lav profil.

Nylig igangsatte Mamsani en kartlegging den jødiske befolkningen. Men tiltaket møtte sterk motstand fra jødene selv, som ikke ønsker å stå frem med sin bakgrunn i offentligheten av frykt for diskriminering fra irakiske myndigheter.

Ifølge nettavisen Middle East Eye vet mange irakiske jøder heller ikke om hverandres identitet. Avisen fortalte nylig historien om to jødiske venner som ble svigerbrødre, men som ikke ante om hverandres opphav før bryllupet.

– Det var helt sykt for meg. Vi var så gode venner, sier en av svigerbrødrene, som kaller seg Smith, til avisen.

Smith har senere åpent stått frem med sin jødiske bakgrunn, og har blant annet tatovert en Davidsstjerne på armen.

– Jeg stoler på myndighetene. Jeg stoler på Peshmerga (den kurdiske militsen red.anm.) Det kurdiske folk elsker det jødiske folk, og myndighetene våre elsker Israel, sier han.

LES OGSÅ: Dette er noe av kimen til konfliktene i Irak

Kosmopolitisk gjestfrihet

Kurdernes «kosmopolitiske gjestfrihet» er en viktig del av folkegruppens nasjonale identitet hevder Paasche. Dette selvbildet utgjør en kontrast til det som har skjedd av etnisk og religiøs rensing andre steder i Irak. Med hensyn til folketallet har få stater i verden tatt imot så mange mennesker på flukt som de kurdiske selvstyremyndighetene.

– At de kan leve mer eller mindre uforstyrret der mens KRG (de kurdiske selvstyremyndighetene journ.anm.) kjemper en krig mot IS, sliter med lave oljepriser og har en økonomisk krise, er oppsiktsvekkende. Det betyr ikke at religiøs diskriminering er fraværende, men den må sees i kontekst, sier Paasche.

Målrettet mot kurdisk stat

De irakiske kurderne begynte å jobbe for en kurdisk stat etter første verdenskrig. I perioden fra 1960-tallet til 1991 var det nærmest konstant væpnet konflikt mellom kurderne og regjeringen i Bagdad.

– En kurdisk identitet, separat fra den irakiske, går århundrer tilbake. Språk, etnisitet og kultur skiller kurderne fra resten av Irak, utdyper Paasche.

– Er et selvstendig Kurdistan et sannsynlig utfall av avstemningen?

– Jeg tror et klart flertall vil stemme for uavhengighet, men det er absolutt ingen automatikk i at det faktisk vil føre til uavhengighet. Først og fremst er dette et politisk spill, både internt mellom de kurdiske partiene KDP og PUK, og mellom KDP og regjeringen i Bagdad, sier forskeren.