Trumps sverdslag for autokrati

I dag møter Donald Trump pave Frans i Vatikanet. Dit kommer han etter å ha røsket litt liv i forhåpningene om ny giv i den lenge steindøde fredsprosessen mellom Israel og palestinerne.

Som Barak Ravid kommenterer i den israelske avisen Haaretz, med et snev av sarkasme:

– Trump har lykkes i å sette fred – som de siste årene er blitt et skittent ord – tilbake i sentrum av debatten i israelsk offentlighet og politikk.

LES MER: Trump på symboltung religionstur 

Fredsbudskap

Hele sju ganger brukte Trump ordet fred i sin tre minutter lange tale ved ankomst flyplassen i Tel Aviv. Også under resten av oppholdet i Jerusalem, og i Betlehem der han i går møtte palestinernes president Mahmoud Abbas, gjentok Trump ved enhver anledning budskapet om at han vil jobbe hardt for å skape fred mellom Israel og palestinerne.

Det manglet imidlertid konkrete planer og innspill som kunne bygge opp under troverdigheten til Trumps optimisme, som fødselshjelper for det han kaller «en av de vanskeligste avtalene av dem alle». Selv det helt sentrale ordet tostatsløsning glimret med sitt fravær i Trumps manus.

Trumfkortet overfor Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde Trump med seg fra Saudi-Arabia. Etter å ha møtt kong Salman og en rekke andre sunnimuslimske ledere der, kunne Trump melde at de arabiske landene «er forberedt på å tilnærme seg Israel, og det finnes store muligheter hvis det blir framgang med palestinerne».

Saudi-Arabia var i 2002 hovedarkitekt bak en fredsplan som lovet Israel normale forbindelser med alle arabiske stater, mot å trekke seg helt ut av områdene landet okkuperte i 1967.

LES OGSÅ: Bratte 100 dager 

Gigantisk våpenavtale

Trump og saudiernes konge overøste hverandre med lovprisninger, inklusive felles takksigelser for en avtale om saudiarabisk kjøp av amerikanske våpen for nesten 1.000 milliarder kroner, for øvrig langt på vei framforhandlet under president Obama.

Mediene kunne også overvære kostelige scener med den amerikanske presidenten i såkalt sverddans. Det ble ikke opplyst om dette var de samme sverdene som ble brukt til å halshugge noen av de rundt 2.500 som er henrettet etter islamsk sharialov i det ekstremt illiberale Saudi-Arabia siden 1985.

Trump tok heller ikke opp andre ubehagelige sider ved det oljerike, saudiarabiske kongedømmet, som forbyr alle andre religioner enn islam, og som aldri har avholdt demokratiske valg. Derimot valgte han å trappe opp anklagene mot sjiamuslimske Iran, som rivaliserer om politisk og religiøs innflytelse og hegemoni med sunnimuslimske Saudi-Arabia i regionen.

LES MER: Mer til våpen, mindre til bistand 

LES KOMMENTAR: Trump strammer til mot abort-råd

Vil boikotte

Trumps beskjed til ledere fra hele den muslimske verden er å isolere og boikotte et Iran han hevder representerer ondskapens krefter og «har fyrt oppunder branner med sekterisk konflikt og terror».

I Trumps svarthvite verdenssyn og vokabular beskrives Iran som landet som «finansierer våpen og trener terrorister, ondsinnede og andre ekstremistgrupper som sprer ødeleggelse og kaos i hele regionen, fra Libanon til Irak og Jemen».

Det presidenten ikke nevnte, var at verken IS eller al-Qaida er sjiamuslimske terrororganisasjoner. Tvert imot er de sunnimuslimske, i likhet med terroristene som angrep USA 11. september 2001, der flere av angriperne hadde bakgrunn og finansiering fra Saudi-Arabia.

Destruktiv rolle

Regimet i Teheran er ingen «pusekatt», og spiller i sin higen etter regional dominans en destruktiv rolle både i Libanon, Syria og Jemen. For de to sistnevnte landene er heller ikke Saudi-Arabia noen velsignelse, ikke minst som krigførende part i et Jemen der folket gjennomlever det Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland nylig karakteriserte som en menneskeskapt katastrofe og hungersnød «av bibelske dimensjoner».

Paradokset er at samtidig som Trump fordømte Iran i Riyadh, så danset folk i gatene i Iran. De feiret et valg der den moderate president Hassan Rouhani ble gjenvalgt med massivt flertall, mot den erkekonservative og langt mindre vestvennlige ayatolla Ebrahim Raisi.

Valget var på ingen måte demokratisk i vår forstand av ordet, i et teokrati der det religiøst konservative Vokterrådet bare slipper til kandidater som holder seg noenlunde innenfor deres tolkning av hvordan sjiaislam skal gjennomsyre samfunnet.

Utfallet var like fullt en oppmuntring for de reformvennlige kreftene, og et tilbakeslag for landets religiøse leder, ayatolla Khamenei.

Israel-støtte

I går fikk Trump varm applaus både fra salen og fra Netanyahu da han i en tale ved det israelske nasjonalmuseet slo fast at Iran aldri skal få ha atomvåpen eller ødelegge Israel.

Men heller ikke i den talen fulgte Trump konkret opp valgkampløfter om å skrote atomavtalen med Iran, som forgjengeren Barack Obama satset mye prestisje på å inngå, og som Trump hevder er en av de verste avtaler USA noen gang har inngått.

Trumps første utenlandstur er like full av motsigelser som mannen selv. Den bekrefter imidlertid at Trumps USA med en helt annen entusiasme enn under Obama, velger å støtte seg på arabiske autoritære ledere. De tar dermed ytterligere ideologisk parti i en teologisk, militær og politisk maktkamp mellom sunnimuslimske Saudi-Arabia og sjiamuslimske Iran.