«FN-kutt kan gjøre verden farligere»

Det amerikanske kuttforslaget er betydelig. Totalbudsjettet for dagens 16 fredsbevarende FN-operasjoner, som omfatter over 107.000 soldater og annet personell, er på knapt åtte milliarder dollar.

– Så store kutt i budsjettene vil få dramatiske utslag for FNs fredsbevarende styrker, og kan gjøre verden til et farligere sted. Blir USA-administrasjonens kutt gjennomført, vil noen av dagens operasjoner måtte avsluttes, advarer seniorforsker John Karlsrud ved NUPI.

LES MER: Israel unntatt fra kutt

Trump vil ha store kutt

Donald Trump har vært en skarp kritiker av FN, og det første budsjettforslaget fra den nyvalgte presidenten innebærer et kutt på over 10 milliarder dollar i amerikansk støtte til verdensorganisasjonen. Det er 28 prosent mindre enn bevilgningene under Obama, og vil støte på motstand i Kongressen.

De fredsbevarende styrkene kan få det mest drastiske kuttet. I fjor bidro USA med 2,2 milliarder dollar, mer enn en fjerdedel av styrkenes totalbudsjett på knappe åtte milliarder dollar. Nå kan dette bidraget bli barbert med rundt 40 prosent.

Karlsrud tror FN-styrkene i Darfur i Sudan, som teller 17.000 uniformert personell, og DR Kongo med 19.000 FN-soldater, er mest utsatt for avvikling. I forrige uke betegnet Frankrikes FN-ambassadør det som «lek med ilden» dersom FN-styrken i det urolige DR Kongo avvikles.

USA har vært kritisk også til den omfattende FN-styrken i Sør-Sudan, men der har landet stort politisk ansvar og forpliktelser som medlem av troikaen, sammen med Storbritannia og Norge.

LES MER: Krever penger for å få hjelp

Kutt for å vise handlekraft

– Trump-administrasjonen vil muligens stå hardt på å kutte FN-bidrag, for å vise handlekraft. Så kan det tenkes at de med den andre hånden vil sørge for å øke støtten i konfliktområder med andre tiltak, sier Karlsrud.

Eksempler kan være kontraterrortiltak i Somalia, fredsutstyr til diverse afrikanske land, eller oppbygging av en stor dronebase som de nå gjennomfører i Nord-Niger for å slå ned på voldelig islamisme i Mali og fra Boko Haram i området rundt Tsjadsjøen.

LES MER: Sjøen som krympet til en tidel

Karlsrud er sterkt kritisk dersom USA presser på for en omlegging der FN-styrkene skal påta seg mer robuste oppgaver som kontraterror og opprørsbekjempelse, med mandater som går ut over de tradisjonelt fredsbevarende. Dette er FN-styrkene per i dag ikke trent og utstyrt for, og et mer partisk FN kan også bety at legitimiteten undergraves for FN som humanitær og politisk aktør på andre områder.

– Det vil være beklagelig, men er nok mer i tråd med kortsiktige interesser til Trump-administrasjonen, sier Karlsrud.

LES MER: Mer til våpen, mindre til bistand

Skal drøftes i Sikkerhetsrådet

USA vil ikke bare betale mindre. De vil også ha en kritisk gjennomgang og omlegging av FN-styrkene. Landets FN-ambassadør Nikki R. Haley har invitert til et møte i FNs sikkerhetsråd 6. april for å diskutere USAs pågående evaluering av de 16 fredsoperasjonene.

I et notat oppfordrer USA medlemslandene til «å vurdere om dagens fredsbevarende operasjoner fortsatt er de best egnede mekanismene for å møte behovene til de på bakken, og oppnå rådets politiske målsetninger, eller om det er behov for endring. Altså: Passer de nåværende operasjonene fortsatt til formålet?»

Videre oppfordres de til å «evaluere operasjonene og identifisere områder der mandatene ikke lenger samsvarer med de politiske realitetene».

LES MER: Bistandskutt åpner vei for Kina

Bort fra tradisjonell fredsbevaring

Karlsrud mener enkelte FN-operasjoner har beveget seg farlig langt bort fra den tradisjonelt fredsbevarende innsatsen der man ser til at stridende parter ikke bryter framforhandlede fredsavtaler. Det gjelder spesielt i Mali og Den sentralafrikanske republikk, fredsoperasjoner han mener ble presset fram av Frankrike fordi de ville få ut sine egne intervensjonsstyrker.

I Mali har tungt bevæpnede FN-styrker et fredsopprettende mandat, men sliter med svak aksept i deler av befolkningen. 114 FN-soldater er drept siden styrken i Mali ble opprettet i 2013, 72 av dem i fiendtlige angrep.

– Faren er at USA skyver FN i en stadig mer partisk retning for å tjene amerikanske interesser. I så fall mister vi et av de viktigste redskapene verdenssamfunnet har i verktøykassen for internasjonal fred og sikkerhet. Det er beklagelig, for forskning bekrefter at fredsbevarende operasjoner kan være svært nyttige når det finnes en fredsavtale eller fred å bevare, sier NUPI-forskeren.

LES MER: 10 utfordringer for Afrika

Kan svekke FNs rolle

Karlsrud påpeker at parolen nå er å effektivisere og gjøre FN mer relevant, men spørsmålet er for hvem? Han tror USAs strategi er kortsiktig og på sikt kan svekke FN som fredsorganisasjon:

– FN er avhengig av frivillige bidrag til sine tropper, og med økt risiko i opprørskamp og terrorbekjempelse, vil det bli vanskelig å fylle styrkene. I stedet for bredt sammensatte styrker, kan man ende opp med en koalisjon av frivillige i FN-regi, sier Karlsrud.

– Kan ikke FNs fredsbevarende styrker ha godt av en kritisk gjennomgang og trimming?

– Jo, alle byråkratier og systemer har innebygde problemer. Nylig pekte en bred FN-rapport på at FNs operasjoner må ha langt større fokus på å kunne opptre effektivt og smidig i felt. Det er opplagt behov for endringer og oppdatering, inklusive bedre etterretning, flere helikoptre og så videre. Det må likevel ikke føre til at FNs fredsbevarende styrker blir et nytt verktøy for å bekjempe opprør og terror, sier NUPI-forsker John Karlsrud.