Nyheter

Mens USA kutter bistand, toger Kina fram

Det hvite hus ønsker kraftige bistandskutt. Det åpner vei for Kina, som hektisk bygger toglinjer, dammer og annen infrastruktur i Afrika.

Nylig var det fest og snorklipping på en flunkende ny jernbanestasjon i Djibouti, hovedstaden i den vesle republikken med samme navn på Afrikas Horn. Ved perrongen stod et skinnende nytt kinesiskbygget tog, klart for å frakte passasjerer på den første elektrisk drevne jernbanestrekningen over afrikanske landegrenser.

Ikke bare togsettet er Made in China. Også det nybygde jernbanesporet som strekker seg de drøye 75 milene sørvestover til Etiopias hovedstad Addis Abeba, er langt på vei bygget og finansiert av Kina. Og lokførerer og konduktørstab? Kinesiske de også, som de hundrevis av ingeniørene som har konstruert det hele.

Setter solid avtrykk

Jernbanen som binder sammen Addis Abeba med havnebyen Djibouti i Adenbukten ved Rødehavet, kan stå som symbol på Kinas iver etter å sette sine avtrykk på det afrikanske kontinentet. Kinesiske banker står bak nesten hele lånefinansieringen på fire milliarder dollar for jernbanesatsingen, som korter ned til 12 timer en reise som lastebiler bruker tre-fire dager på langs håpløse veier.

Jernbanen gir den folkerike innlandsstaten Etiopia effektiv adgang til djiboutiske havner, som håndterer 90 prosent av etiopisk utenrikshandel.

– Dette er virkelig et historisk øyeblikk og en stolthet for våre nasjoner og folk. Denne jernbanelinjen vil forandre det sosiale og økonomiske landskapet i våre to land, sa Etiopias statsminister Hailemariam Desalegn like før togsettet forlot perrongen.

Åpner muligheter for Kina

Når USAs nye president Donald J. Trump angriper globalisering, dumper handelsavtaler og varsler kutt i bistand, åpner det muligheter for landets største konkurrent; Kina. Det gjelder ikke minst i Afrika, verdens fattigste kontinent, med den raskest voksende befolkningen.

Siden 2009 har Kina vært en større handelspartner for Afrika enn USA, som heller ikke under den Kenya-ættede Barack Obama klarte å snu trenden.

Kinas spesielle bistandssatsing i Afrika har i stor grad handlet om å lånefinansiere jernbane, veier, kraftutbygging, gruveanlegg og annen infrastruktur, med statlige kinesiske selskaper som sentrale utbyggere. Samtidig som Kina sikrer seg afrikanske råvareleveranser til egen industri, går kinesiske forbruksvarer andre veien.

Ulike typer bistand

Kinas bistand skiller seg markant fra den vestlige. Eksempelvis stiller EU gjerne krav om menneskerettigheter, godt styresett og anti-korrupsjonstiltak, med mye bistandsmidler til helsevesen og utdanning, der resultatene først manifesterer seg på lang sikt.

Kina stiller mindre plagsomme krav om å følge demokratiske og menneskerettslige prinsipper. Beijing fungerer snarere som Afrikas store entreprenør enn som vanlig bistandsaktør, med lånestøtte og bistand til godt synlig infrastruktur som gir raske resultater. Dessuten sørger Kina for at mye pløyes tilbake til egen økonomi, inklusive massiv bruk av kinesisk ekspertise og arbeidskraft.

Den globale maktkampen mellom Vesten/USA og Kina handler også om å vinne hjerter og sinn. Mange kan identifisere seg med et Kina som selv for kort tid siden var lutfattig, som ulikt Europa ikke har noen belastende kolonifortid, og som gir uttrykk for en ikke-innblanding der hvert land selv må finne sin egen vei til utvikling.

Byggherren Kina

Ved siden av flere jernbanesatsinger (se faktaramme) har Kina en rekke store damprosjekter i land som Etiopia, Sudan, Angola og Algerie.

I Sør-Sudan har Kina en eierandel på 40 prosent i landets største oljefelt, som før krigen dekket fem prosent av Kinas oljeimport. Kina har også stor deltakelse i FNs fredsstyrker i landet, og vil kunne tilrive seg en mer prominent diplomatisk rolle dersom USA under Trump skulle abdisere som landets fremste bistandsyter og støttespiller.

Midt oppe i det hele vil flere afrikanske land trekke seg fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC), grunnet misnøye med bare afrikanere på tiltalebenken. At vestlige land og interesser får skylden, er ingen ulempe for et Beijing som ikke akkurat er noen menneskerettslig vaktbikkje.

LES OGSÅ: Drapsbølge mot kristne i Egypt

Uten normative føringer

Kina legger i liten grad normative føringer på bistand og lånegarantier. Penger tilbys uten «plagsomme» krav om flerpartistyre eller hva mottakerne bør gjøre, og gir afrikanske land større valgfrihet på bistandsmarkedet.

Faren er at dette bremser videreutviklingen i Afrika av vilkår som tradisjonelt har fremmet økonomisk vekst: Politisk frihet, privat eiendomsrett, rettssikkerhet og en kritisk presse. Paradoksalt nok er Kina eksempel på at denne «vestlige utviklingsoppskriften» ikke er den eneste som kan skape økonomisk vekst.

For USA og globaliseringskritikeren Donald J. Trump kan det være en alvorlig feilvurdering å kutte bistand og legger veien enda mer åpen for Beijing, på et kontinent med et enormt markedspotensial dersom det skapes vekst. At Kinas president Xi Jinping griper mulighetene viste han på Davos-møtet i januar: Der hyllet han en åpen verdenshandel, og framholdt at alle land må få følge sin egen vei til utvikling.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter