Misjonshotellene skulle beskytte mot fyll og slåssing

– Dette var misjonsredskaper av beste kvalitet! Her kunne man virkelig så ut Guds ord!

Slik beskriver indremisjonsveteranen Gunnar Prestegård misjonshotellene som var viktige institusjoner i Kristen-Norge i forrige århundre. Han antar at han har bodd på «minst halvparten» av landets misjonshotell. Rett etter 2. verdenskrig var det hele 40 bynære misjonshoteller i Norge. Nå er alle borte.

– Det var en rik velsignelse og gave å få bo på disse bærene av den kristne kulturtradisjonen. Den satt i hele miljøet og i veggene, sier han.

De store misjonsorganisasjonene som Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsselskapet var gjerne inne på eiersiden. For eksempel var det kjente misjonshotellet Hotel Terminus i Bergen eid av blant annet til Bergen Indremisjon og Det norske misjonsselskap. Da det ble etablert i 1899 som Bergen Missionshotel, ble indremisjonshøvdingen Andreas Lavik ansatt som husfar, mens hans kone Margrethe var «bestyrerinde».

LES OGSÅ: – Uaktuelt med alkohol på Hermon Høyfjellssenter

Andakter

– Vi så på hotellene som en misjonsmulighet der vi kunne forkynne og holde andakter, sier Prestegård, tidligere generalsekretær i Indremisjonsselskapet – nå Normisjon.

Det at predikanten selv gjerne bodde på hotellet ga ham bedre tid til flokken

– Han kunne gjerne sitte igjen litt og prate med folk. Gjestene visste ofte hvor predikanten bodde og det ga rom for samtaler og sjelesorg. Jeg lærte allerede som 17-åring at det var åpne møter på indremisjonsheimen og at predikanten bodde der, forteller Prestegård.

Drikking og slagsmål

Da Hotel Terminus fylte 80 år, ble det gitt ut et jubileumshefte. Her kan vi lese at reisende fra distriktene ofte var henvist til losjihus og bondestuer: «Det var ofte trangt om plassene. Kanskje lå det opptil 15-20 stykker på samme rom. Og var det ikke senger til alle, kunne de lage seg et ‘bol’ på gulvet. Det var ofte ureint, og ikke sjeldent et lurveliv med drikking og slagsmål».

– Ideen bak misjonshotellene var at de skulle være en trygg havn fra storbyens farer, og ikke minst beskytte unge kvinner på reise mot å havne i ulykkelige situasjoner, forteller Kristin Norseth som er førsteamanuensis i kirkehistorie på Menighetsfakultetet.

Å ta inn på et skikkelig hotell var for dyrt for de fleste. Misjonslederne så derfor behovet for et rimelig alternativ som samtidig var trygt og med kristent miljø. Samtidig var det et marked man kunne gå inn i slik at man kunne tjene penger.

– Man visste at «vennene» var på reise og trengte plass å bo, sier hun.

LES OGSÅ: Biskop bekymret for manglende muslim-misjon

Avhold

I løpet av 80- og 90-tallet ble flere og flere misjonshotell lagt ned eller solgt. Hotel Terminus rakk aldri å feire 100 år som misjonshotell. I 1992 ble det kjøpt opp, og to år senere åpnet ølkranene på hotellet. Trangere økonomi i organisasjonene var én viktig årsak til at hotelldrift ble faset ut. Konklusjonen mange organisasjoner trakk på, var at hotellene ikke var det misjonsverktøyet det en gang var.

– Det var bundet opp mye kapital og vedlikeholdsbehov i hotellene og når de ikke lenger var med på å realisere misjonsorganisasjonenes hovedformål, ble de solgt, forteller Svein Granerud, leder for Normisjon.

Misjonshotellene var avholdsbastioner. Da Bergen Missionshotel ble opprettet var det selvsagt at det ikke skulle serveres «berusende drikke». Det var heller ikke tillatt for gjestene å innta slik drikke «undtagen som medicin i sygdomstilfælde». Avholdsstandpunktet hadde mindre å si for avviklingen av misjonshotellene hundre år senere, mener Granerud.

– Det er klart at avholdsstandpunktet er krevende stil å ha, men det ble også trangere kår for andakter og andre kristelige uttrykksformer som var vanlig på de gamle misjonshotellene, sier han.

Leirsteder

Fra å være en ren hotellkjede da den ble stiftet i 1946, er Norske misjonshotell og gjestehus (NM hotels) nå dominert av leirsteder. 45 av paraplyorganisasjonens 60 medlemmer er rene leirsteder – resten er en blanding av hoteller, gjestehus og retreatsteder.

– Det som kjenner våre medlemmer i dag er god beliggenhet og god natur. Kjernegjesten i dag er grupper med ungdom eller pensjonister, sier Per Steinar Krogstad som er innleid leder for NM hotels.

Han mener det ikke lenger er grunnlag for å drive kristne, rusfrie hoteller i de store byene.

– På kontinentet derimot finner vi fortsatt mange flotte sentrumsnære misjonshoteller, men der er ikke alkoholservering en begrensning.

– Hvorfor har det blitt vanskeligere å drive rusfrie hotell?

– Mange kristne har i dag et mer liberalt syn på alkohol. Etter krigen drakk ikke kristne alkohol, nå ønsker mange kristne mer komfort og vin til maten. På den andre siden ser vi en gruppe med nye landsmenn, muslimer, som ser etter rusfrie alternativ. Det har vokst fram en ny målgruppe uten at vi har lagt opp til det, sier han.

NM hotels har lenge fått tilskudd fra Helsedirektoratet for å drifte rusfritt.

– Det foreligger ingen planer om å endre på avholdsstandpunktet, sier Krogstad.

LES OGSÅ: «Nåden samler kirken. Ikke meninger»