Smaken av sølv trenger ikke være bitter

Det er knapt mulig å se på tv disse ukene uten å bli vitne til idrettsutøvere som putter gullmedaljer i munnen. Jeg vet ikke om det er vinnernes egen idé, eller om det er fotografene som dyrker klisjeen. Men gullet skal altså smakes på.

Vinterlandet Norge har tatt hele 56 gull i sommer-OL gjennom tidene. Det er langt foran store nasjoner som Spania, Brasil og India.

Om lag 5000 medaljer skal deles ut under OL i Rio. Hver gullmedalje veier en halv kilo, men egentlig består den gjeveste medaljen bare av seks gram gull. For å spare penger er 99 prosent av gullmedaljene faktisk laget av sølv.

Men det endrer ikke symbolverdien. Et olympisk gull kan fortsatt sikre framtiden for utøvere fra de fleste nasjoner.

Bare nesten

De fleste av oss har smakt på følelsen av å nesten vinne. Vi kan ha blitt innstilt som nummer to etter et jobbintervju. Blitt nummer to i en budrunde. Hatt seks rette i Lotto.

Det er en krevende posisjon. Den lar oss smake på effekten Daniel Kahneman forteller om i boka «Thinking fast and slow». Basert på forskning fastslår Nobelprisvinneren i økonomi at de som kommer fem minutter for seint til en flyavgang irriterer seg langt mer og i lengre tid enn de som kom en time for seint.

De var nemlig så nær ved å klare det.

Og derfor viser forskningen også at sølvvinnerne i idretten gjennomgående er mindre fornøyde enn de som tar bronse. Dette selv om de altså nettopp har beseiret bronsevinnerne i sine øvelser.

Forklaringen: Bronsevinnerne har ofte som fokus at de så vidt klarte å vinne en medalje. De unngikk glemselen som følger den forsmedelige fjerdeplassen.

LES OGSÅ: Dansk doper: – Lett å lyve i starten

Slarken i livet

En som vet mye om dette er idéhistorikeren og langrennsløperen Gudmund Skjeldal. Han ble nummer to på femmila i Kollen i 1993, etter å ha ledet ganske klart få kilometer før mål. Skjeldal har skrevet boken «Nest best». I den legger han ikke skjul på at tapet for russeren Prokurorov har hjemsøkt ham mang en natt der han ikke får sove. Ikke få ganger har han stilt seg selv spørsmålet: Hva hvis?

Som leser tenker jeg at andreplasser i det minste kan skape god litteratur. For Skjeldal ville neppe gjort det til et livsprosjekt å fortelle om toerne om han hadde gått til topps for 23 år siden.

Sporten gir oss en dyp innsikt i tilfeldighetene i livet, mener Skjeldal. Den voksne leken handler om å akseptere grensene for seg selv og hvor lunefullt livet er. Fotballen som treffer stolpen. Tennisballen som ruller på nettkanten. Uflaksen og slarken i livet.

«Gleden handler slett ikke om å være best. Det handler om å gjøre sitt beste».

KOMMENTAR: Her er ti grunner til at de norske OL-kravene er en skandale

Takle nederlag

På den måten blir de manuskriptløse øyeblikksdramaene som utspiller seg i Rio som små, fortettede fortellinger om hvordan det er å være menneske:

Veldig få kan være med i OL. Enda færre kan vinne medalje. Og det å ta gull er noe helt usannsynlig.

Likevel dyrker vi vinnerne. De får mer oppmerksomhet og mer penger enn alle de andre deltakerne til sammen.

Det forteller noe om hvordan våre samfunn er. Og det stiller store krav til alle oss som skal takle å ikke vinne. Enten det er på fotballbanen eller i klasserommet.

Kravene er ikke mindre til foreldre og lærere som skal formidle de holdningene som trengs for å leve med de resultatene vi får, selv om de ikke blir helt slik vi ønsker oss.

LES OGSÅ: Sportsblogger mener toppidretten et dårlig forbilde for barn

Gleden

Det er lett å miste av syne at de ekte vinnerne ikke alltid er de som tar gull. De ekte vinnerne er de som har mest glede av det de driver med.

Og gleden handler slett ikke om å være best. Det handler om å gjøre sitt beste.

Det fine med det, er at det kan alle gjøre.

Så når forfatteren Jan Erik Vold spør «Hvem vil høre toernes sang?», så sier jeg at det vil jeg gjerne gjøre:

«Den evige toer, hvis navn sjelden nevnes

Den evindelige toer, i hvis glans eneren alltid skal speile seg

Den nødvendige toer, som lærer oss noe om livet».

REPORTASJE: I 35 år har KRIK spredd idrettsglede og kristen tro til store og små

Overfokus

Når vi fores med gullvinnere i alle kanaler, er det lett å glemme at både toeren og tieren kan være best:

Den beste utgaven av seg selv. Best med akkurat sine forutsetninger.

Sagt med andre ord: En vinner.