– Løgnen biter til slutt

Kjærgaard ønsker ikke å la seg intervjue, men har fortalt om sine erfaringer i flere foredrag og intervjuer. På en pressekonferanse 23. oktober 2012 fortalte­ han at han i fem år fra 1998 hadde­ brukt doping. Da hadde han holdt på hemmeligheten i 15 år.

– I starten var det kjempe­enkelt, jeg var bare kynisk, fortalte Kjærgaard i et intervju med Antidoping Norge høsten 2014.

LES OGSÅ: – Må ta de råtne systemene som styrer idretten

Det ble mye verre da amerikansk politi i 2012 begynte å etter­forske Lance Armstrong, som Kjærgaard hadde vært hjelperytter for på laget US Postal.

I juni sa Kjærgaard i et foredrag til elever ved Holmestrand videregående skole at han ikke har noen bivirkninger av selve dopingen. Han forstår at det han gjorde var galt. Den gangen var han i et miljø der doping var vanlig, og det ble noe han forsvarte overfor seg selv. Det vondeste er at han i mange år løy.

– Både de gode og dårlige valgene dere tar i livet vil påvirke dere uansett. Men den store løgnen biter dere i ræva til slutt, sa Kjærgaard ifølge avisen Jarlsberg.

LES OGSÅ: Norske idrettshelter blir tildelt medaljer i etterkant fordi andre dopet seg

Selvtillit

Steffen Kjærgaard forteller i intervjuet med Antidoping Norge at det ble en tøff overgang da han i 1996 begynte å sykle på profflaget TVM. Nivå­forskjellen fra han syklet som amatør var stor. Høsten 1997 begynte han å miste troen på seg selv og beskriver at moralen forsvant litt etter litt.

En dag fikk han en telefon fra et nyetablert, dansk lag, Team Chicky World. Han fikk ny giv og bestemte seg for å kontakte en lege i Belgia, som ga ham kortison og stoffet EPO. Kjærgaard merket effekt. Etter hvert ble han lagt merke til av det amerikanske laget US Postal. Dagen før Tour de France i 1999 skrev Kjærgaard under på kontrakten for å være hjelperytter for US Postals stjerne Lance Armstrong. I 2000 og 2001 hjalp han Armstrong til seier­ sammenlagt i Tour de France. Armstrong testet positivt på EPO i 2001, men det internasjonale sykkelforbundet skal ha holdt det hemmelig.

Liten risiko

Kjærgaard var i starten ikke redd for å bli tatt.

– Da jeg begynte min første EPO-kur i 1998, var det ingen risiko. Det var umulig å bli tatt, det var en kjent sak. I 2000 kom den første EPO-testen, og da 
ble jeg mer forsiktig.

Da måtte også utøverne opplyse hvor de oppholdt seg, og kunne bli testet når som helst. Kjærgaard reduserte bruken av EPO, og da gikk det også dårligere på sykkelen. Selvtilliten sank. Han fikk barn og la opp i 2003.

– Da var det en lettelse å være ferdig med racet, med de betingelsene det faktisk innebar.

De første årene sov han godt om nettene, men etter hvert økte trykket. I 2012 ble det langt verre.­ Armstrong ble etterforsket. Lagkameraten Tyler Hamilton som var hjelperytter sammen med Kjærgaard, ga høsten 2012 ut boka The Secret Race der han fortalte om doping i laget. I januar 2013 sa Armstrong i et intervju at han hadde dopet seg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kjærgaard hadde ti år tidligere blitt konfrontert av en god venn, og svart nei på at han dopet seg. På en ferie høsten 2012 sa den samme vennen at Kjærgaard burde gå ut og si at han ikke hadde dopet seg. Hjemme igjen ble Kjærgaard mer og mer urolig, inntil han i oktober fortalte.

I intervjuet med Antidoping Norge sier Kjærgaard at han trolig ikke ville sagt sannheten hvis ikke VG og andre medier hadde presset på.

– Slike mørke løgner er ikke noe du innrømmer uten å ha blitt lagt et ettertrykkelig press på.

LES OGSÅ: OL er et race mellom ærlighet og doping

Gapestokk

Kjærgaard sier at han har det mye bedre nå, fordi han er kvitt løgnen. Men oppgjøret ble tøft. Til Tønsbergs Blad sa Kjærgaard i 2014 at det føltes som han ble omtalt som en ting, ikke et menneske.

– Det er dette de unge bør høre om, den offentlige gapestokken. Den unner jeg ingen, sa Kjærgaard.