Hva ville Jesus ikke gjort?

Blant de mest uforklarlige utviklingstrekkene i dette politisk bisarre året er at Donald Trump er en presidentkandidat mange­ evangeliske kristne velger å stemme på.

Trump fikk oppslutning av et flertall av de evangelikale stemmene i mange av de republikanske primærvalgene – i New Hampshire, Sør Carolina, Nevada, Alabama, Georgia og Massachusetts. Han fikk nylig en glødende støtte fra Jerry Falwell Jr., president ved Liberty University – han kalte Trump «en av de største visjonære i vår tid». Pat Robertson, grunnlegger og formann i Christian Broadcasting Network, fortalte Trump i et intervju: «Du inspirerer oss alle.»

Fremstår denne omfavnelsen for deg som uharmonisk? Det burde den. Denne visjonære og inspirerende mannen ydmyket sin første kone ved å gjennomføre en meget offentlig sak. På kronisk vis mobber han mennesker og bringer dem i vanry. Han sier at han aldri har bedt Gud om tilgivelse.

LES MER: Fire grunner til at evangeliske kristne ikke støtter Ted Cruz

Trumps navn pryder et kasino som tilbyr strippeklubb; han har diskutert analsex med Howard Stern og etter å ha gitt sin datter Ivanka kompliment for hennes figur, sa han at «dersom hun ikke var min datter, ville jeg kanskje gått på date med henne».

Han støttet en gang «partial-birth abortion» (et seint abortinngrep), og helt til denne dag har han lovprist Planned Parenthood, nasjonens største tilbyder av abort. Han er en narsissist som appellerer til mennesker som har en tro som sier at ære er viktigere enn å erkjenne et fall.

LES OGSÅ: Kristne vender Trump rygge

Hyklere

Trumps karakter er antitetisk til mange av de kvalitetene som evangeliske kristne skulle verdsette hos en politisk leder: integritet, medfølelse, begrunnede vurderinger, visdom, klokskap, tillit og en forpliktelse på det moralsk gode.

Da Bill Clinton var president, satte evangeliske kristne moralsk redelighet høyt på sin liste over kvaliteter ved lederskap. Støttespillere for Trump, en moralsk degenerert, rettferdiggjør sin støtte ved å si at vi skal velge en president og ikke en pastor. Hvorfor mange evangeliske kristne støtter en mann som viser at de selv er hyklere, er vanskelig å fatte.

En av forklaringene er at mange evangelikale kristne føler seg maktesløse, overmannet og under angrep. En opplevelse av harme og nag, eller et «narrativ av skade», får dem til å lete etter en syndebukk for sin voksende kraftløshet. Folk som er fylt av klage og sinne, er lette å utnytte. Som den store, kristne apologet, C.S. Lewis, skrev: «Vi må fremstille helvete som et sted hvor alle er evig opptatt av sin egen ære og karriere og der alle finner noe å klage på.»

LES OGSÅ: Trump refses som anti-Israel

Fanget

Møt Donald Trump, alfahannen.

Trumps evangeliske støttespillere bryr seg ikke om hans agenda. De er fullstendig fanget av hans person. De ser på ham som den sterkeste, den mest dominerende, den mest selvsikre politiske figur de noen gang har sett.

I en underlig bukking og skraping for Nietzsches etikk, respekterer de, og til og med applauderer, Trumps vilje til makt. På den måten er mannen som åpent beundrer tyranner som Vladimir Putin og som hyllet Kinas hardhendte nedslåing av protesten på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989 fordi det viste «styrke», blitt tilfluktstedet for evangeliske støttespilleres håp.

La oss akkurat nå se bort fra at han er en forherdet vaneløgner. La oss også se bort fra at Trump ikke har demonstrert noen evne til å være statsmann eller lede en regjeringsadministrasjon og at han også har demonstrert mye inkompetanse i forretningslivet.

LES OGSÅ: Amerikanerne roper på en sterk mann

Uberegnelig

Helt sentralt nå er det faktum at Trump har vært en mer uberegnelig, ikke-­prinsipiell og stolt ignorant hva gjelder offentlig politikk enn kanskje noen annen sentral presidentkandidat i amerikansk ­historie.

Det som forbauser meg er hvordan mine med-evangelikale kristne kan slutte opp om en mann hvis ord og handlinger bryter så sterkt med sentral lære i vår tro. De overser, rasjonaliserer og til og med finner glede i Trumps stadige ufine personkarakteristikker og Twitter-angrep, hans trusler og ydmykelser, hans hevnlyst og grusomheter (inkludert mobbing av funksjonshemmede og krigsfanger), alt maskert som styrke og tøffhet. Somme evangeliske kristne har sluttet å la kristendommen forme deres politiske syn, med Trump i sikte er deres tro blitt helt underordnet.

Men det går lengre enn dette.­ Trumpisme er ingen politisk ­filosofi; det er en bevisst hensikt, ledet av en demagog, for å oppildne stygge lidenskaper, fyre opp sinne og splittelser og skape frykt for dem som ikke er som «oss» – meksikanere, muslimer og ­syriske flyktninger. Men det vil ikke stoppe der. Det vil alltid komme nye mål for sinnet og frykten.

[ HER KAN DU LESE MER OM USA-VALGET ]

Kynisk

Trumps holdning til livet er ikke ny. I boken Republikken skriver Platon om Thrasymakus som diskuterer rettferdighet med Sokrates. Thrasymakus, en kynisk sofist, insisterer på at rettferdighet ikke har noen verdi i seg selv, men at dette mer er et vakkert ord for interessene til den sterkeste part. Livet er en konkurranse om å få mer penger og mer makt – det er det som definerer suksess. «Urettferdighet, om det er i en stor nok målestokk, er sterkere, friere og mer mesterlig enn rettferdighet», argumenterer han.

Nesten fire århundre senere kom en snekker fra Nasaret med en helt annen filosofi. Jesus lærte oss at når vi ser en skadet reisende på vegen til Jeriko, skal vi ikke gå forbi. Og som han sier det i Matteus: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

I sin kjerne lærer kristendommen at alle, uavhengig av hvor de er i livet, har iboende verdighet og verdi.

Som det heter i Femte Mosebok: «Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter, for at du skal få leve og innta det landet Herren din Gud gir deg.»

Holdningene til kynikeren Thrasymakus er fremmede i bibelsk kristendom. Så er også trumpismen. Ved å støtte den, gjør evangeliske kristne ubotelig skade på sitt eget vitnesbyrd.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter

Peter Wehner er senior fellow ved ­Ethics and Public ­Policy Center. ­Arbeidet med ­meningsytring for de tre siste republikanske administrasjonene i USA.

Kronikken er tidligere ­publisert i The New York Times. Trykket med tillatelse. Oversatt av Vårt Lands debattredaktør.