Libanon oversvømmes av søppelelv

Byen var en gang kalt «Østens Paris». Nå flommer stinkende søppel seg gjennom gatene i Beirut. Stanken er uutholdelig.

– Dette pleide å være et så vakkert sted, men ser på byen nå, sier Jawanah, en lokal innbygger til CNN.

Problemene begynte da myndighetene stengte den største søppelfyllingen i Beirut i juli 2015, uten å finne noen alternativ løsning for søppeldumping. Seks måneder senere mener forskere og aktivister mener søppelkrisen er blitt en helsemessig nødssituasjon.

– Den ukontrollerte søppelsituasjonen viser i praksis hvordan det står til med den politiske situasjonen i Libanon, sier Midtøsten-forsker og Libanon-ekspert Kai Egon Kverme.

Politisk kaos

Regjeringen har ikke hatt et budsjett siden 2005 og har vært uten president i over et og et halvt år, etter at Michel Suleiman gikk av som president i mai 2014. Det er ikke blitt avholdt valg, nasjonalforsamlingen har isteden forlenget sitt eget mandat.

– Nå fungerer regjeringen og nasjonalforsamlingen så dårlig at de ikke en gang klarer å håndtere elementære oppgaver som renovasjon, sier Kverme.

Pengejakt

På grunn av politisk uenighet og kamp om å bli gjenvalgt har myndighetene ikke klart å opprette nye søppelfyllinger. En stund jobbet myndighetene derfor med en annen løsning – å sende søpla ut av landet. Det koster penger og Libanon har allerede stor utenlandsgjeld. Skal de eksportere søppel må de sannsynligvis ta opp mer lån. Blant befolkningen er det mange som er skeptiske til det.

Forrige fredag falt avtalen myndighetene hadde satset på, et britisk selskap skulle frakte søppelet til Russland. Det britiske selskapet klarte ikke å dokumentere godt nok at russerne var villige til å ta i mot søppelet. Nå er hele avtalen forkastet.

Det finnes ingen plan-B.

– Vi har ingen løsning nå. Det jobbes med å finne en, men jeg tror ikke søppelet vil bli ført ut av Libanon, sa Mona Kalot, talsperson for Rådet for utvikling og gjenoppbygging i Libanon, til CNN.

Splitte kaken

Sami Atallah, direktør for den libanesiske Senter for Policy Studies, mener det finnes strukturer i Libanon som gjør det mulig å håndtere søppelet. Han påpeker at søppelbergenes som bare blir høyere og høyere, ikke bare skyldes politisk kaos, men også en kamp om penger.

– Statsforvaltningen er fortsatt prøver å monopolisere renovasjonssektoren. Det er penger å hente, og de prøver å finne ut hvordan å splitte kaken, sier Atallah ti Reuters.

Det er satt en veldig høy pris på søppelet, dermed ligger det mye penger i søppel håndteringen. Mange mener det er stor korrupsjon knyttet til avtalene.

Helsefare

Det er flere firmaet som henter søppel i dag, men i de nordlige områdene av landet er det nesten ingen søppelfyllinger. Dermed dumpes søppel på provisoriske steder, i grøfter, i elver, utfor stup, i dalbunner. I hovedstaden Beirut dumpes søppelet i forstedene der de fattige bor. Norske Synne Bergby, jobber i disse områdene. Hun er ansatt i FN-organisasjonen UN Habitat.

– Det søppelet har tårnet seg opp blir det et stort helseproblem. Søppelet råtner, det blir mye insekter og rotter. Men det største problemet er at folk brenner søplet, sier Bergby.

Søppelbrenningen skaper enorm luftforurensning. I tilegg forurenser søppel grunnvannet og skaper langsiktige problemer. Etter et halvt år i søppel og stank skal det ikke mye til før sinnet trigges, forteller hun.

– Søppelkrisen har havnet på toppen av veldig mange andre problemer. Men vi ser en klar sammenheng mellom hvor det er spenninger og hvor folk mangler elementære ting som avfallshåndtering og dårlig lite tilgang på elektrisitet og rent vann, sier Bergby.

Vannkanoner og tåregass

I august i fjor førte søppelet til opprør i Beirut. Tusenvis av mennesker tok til gatene, politiet brukte vannkanoner og tåregass. Flere ble alvorlig skadet i sammenstøtene. Siden den gang har søppelhaugene bare blitt høyere.

– De voldelige reaksjonene sist var i stor grad fremprovosert av provokatører fra politiske partier, det er ingen hemmelighet. Men demonstrasjoner og markeringer mot politikerne er det hele tiden i Libanon, men vold er ikke vanlig, sier Libanon-ekspert Kverme.

En av aktivistgruppene som har holdt demonstrasjonene gående siden i fjor sommer, er gruppen som kalles «You stink». De krever opprydning.

– Vi ber ikke om en umulig ting. Det er åpenbart alle land bør ha en strategisk plan om avfallshåndtering, sa Wadih al-Asmar, gruppens leder til Reuters.

LES OGSÅ: Rania flyttet fra Libanon til Norge som tolvåring

Smittekilde

Det er ikke bare søppel fra vanlige folk som ligger i gatene, det er også industrisøppel og giftige stoffer. Når det regner filtres vannet gjennom det giftige søppelet og forurenser grunnen og grunnvannet.

Nylig gikk WHOs representant i Libanon, Dr. Alissar Rady, ut i pressen og advarte om hvordan vannforurensningen grunnet kloakk og avløpsvann er en stor trussel. WHO er redd for at det skal øke faren for utbrudd og rask spredning av tyfoid, kolera, gulsott, dysenteri og diaré.

De frykter også at folk får hud- og blodsykdommer på grunn av direkte kontakt med avfallet. I tillegg er de redd for spredning av alvorlige luftveisinfeksjoner, fordi folk brenner søppelet.

Bergby i UN Habitat forteller at det etter hvert er mange som gjør det, fordi de ikke ser noen annen mulighet for å få det stinkende søppel vekk fra der de bor.

– I de fattige områdene er det mange som ikke vet hva konsekvensene av søppelbrenningen er, de vet ikke hvor farlig denne luftforurensningen kan være, sier Bergby.

LES OGSÅ: Hverdagen ufortrødent videre i terrorrammede Beirut

Krigsfrykt

– Søppelsituasjonen er prekær og folk er så klart redd for de helsemessige konsekvensene. Men i Libanon er det også generelt stor frykt for fremtiden av andre årsaker, særlig på grunn av Syria-krigen, sier Libanon-ekspert Kverme.

Mer enn 1 million syriske flyktninger er registrert i Libanon, i tillegg kommer alle de ikke-registrerte. Det er beregnet at syriske flyktninger nå utgjør 20 til 30 prosent av befolkningen i landet. Samtidig er et av Libanons største politiske parti, Hizbollah, involvert i Syria-krigen med soldater.

– Hizbollah har egen milits og er involvert i Syria-krigen og folk er redde for at det skal dra hele landet med inn i den grusomme konflikten, sier Kverme.

Han mener landet nå er inne i en negativ spiral og synes det er lettere å være pessimistisk enn optimistisk på landets vegne. Særlig etter at Saudi-Arabia i forrige uke i tillegg satte inn sanksjoner mot landet.

– Men vi har sett det før at når situasjonen blir kritisk nok, har ofte myndighetene klart å finne en løsning. Sanksjonene fra Saudi-Arabia den siste uken har økt presset og man kan håpe at det tvinger libanesiske myndigheter til å finne nye løsninger, sier Kverme.