Hugin og Munins årsoppgjør

Sulten knuger. Klassekampen kjørte i høst en vervekampanje for å få abonnenter. Det vanket flotte premier til ververne: «Skalldyrsaks. Perfekt til kreps, hummer og kongekrabbe».

Enda en bekreftelse på at det revolusjonære organ er opptatt av å gi folk som sulten­ knuget har, det de virkelig trenger i en moderne tid

Flere sultne

Det ble oppstyr da lavt gasjerte rådgivere i First House, viktige politikere og noen næringslivsfolk hadde ­unnet seg husmannskost på kafeteriaer i Oslo – betalt med Telemark fylkeskommunes og skattebetalernes penger.

Her i reiret finstuderte vi regningen fra restaurant ­Lofoten på Aker Brygge, der én kvinne og åtte menn spiste og drakk for 13.142 kroner.

Mest interessant var det at det ble betalt for 12 stk. «Meny 1» – tre flere enn ­antall bokførte middagsgjester. Det kunne være at First House-­folket skulle ha med en doggybag hjem til sultne partnere, som Bjarne Håkon Hanssen.

Han var nemlig ikke til stede.

Berre ein hund

Nordmannen John Bernhard Kjekstad har slått seg opp på Manhattan ved å tilby lufttransport til dem som har til salt i grøten, men som ikke spiser grøt. Timeprisen er 1.800 dollar for charterturister. Prisen for sightseeing er bare 4.000 dollar timen. Kjekstad berettet til Dagbladet:

«Vi fløy en familie med Gulfstream fra Teterboro ved New York til Milano. Det er en tur til 170.000 dollar (om lag 1,3 millioner kroner). Etter tre dager ringte kona i familien og sa at de måtte få over hunden. Jeg tenkte: ‘Ok, da sender du den bikkja på førsteklasse med hushjelpen eller noe sånt.’ Men de ville vi skulle fly den, så vi endte med å fly bikkja helt alene i Gulfstreamen for 170.000 dollar til Milano.»

Så pass pris må man sette på en hund.

Stakkars meklere

Jan Petter Wilhelm Courvoisier Sissener er investor og aksjemegler. I Dagens Næringsliv ga han et sterkt innblikk i finanstoppenes fortvilelse. Deres innsats og lønner «er overhodet ikke anerkjent i det brede lag av befolkningen. Folk synes det er kjempegreit at 25 år gamle fotballspillere tjener millioner, men hvis unge meglere eller folk i investeringsbanker tjener det samme, blir det skrik og mas.»

Vi stiller i demonstrasjonstog for de hundsede dersom Jan Petter Wilhelm Courvoisier Sissener setter opp to lag av aksjemeglere. De skal løpe rundt i dress, slips og lakksko i to omganger på Ullevaal stadion og sparke en sammenkrøllet liste med aksjekurser fra Oslo Børs.

Jan Petter Wilhelm Courvoisier Sissener sier han angrer på et stillesittende liv. Men blir han med for fullt i 90 svette minutter, blir folkets mishag erstattet med ekstatisk hyllest.

Slik går dagane

Ravnene har gjennom høsten gått gjennom landets mest seriøse aviser og blader for å hylle slik-overskriftene, hvorav de fleste henvender seg direkte til deg. Her er de som nådde finalen:

«Slik skal en penis se ut» (Aftenposten)

«Slik tar du vare på tarmfloraen» (Dagbladet)

«Slik skal du egentlig bæsje» (Nettavisen)

«Slik er reglene for gruppesex» (VG)

«Slik får du sprettrumpe» (KK)

Etter heftige diskusjoner i reiret kom vi fram til at Aftenpostens bidrag til folkeopplysningen var hakket bedre enn konkurrentenes glitrende bidrag. Våre hjerteligste gratulasjoner til Espen Egil Hansen, den forhenværende bluferdige­ tantens sjefredaktør.

VG avslører 
London

VG meldte i høst over to hele sider: «London mer enn Oxford Street». Nyheten kom som et sjokk på titusenvis av norske kvinner som har vært på handletur.

Forrige gang VG overrasket sine kvinnelige­ lesere­ med at «London mer enn Oxford Street», var 3. november 1996.

En slik sjokkavsløring trengs én gang i hver generasjon.

Ny biskop

Det er alltid mye styr når Den norske kirke skal få ny biskop. Avisen ­Dagen nøyde seg derimot i august med en billedtekst for å fortelle om den antatt helt ferske «biskop Pål T. Jørgensen».

En slugger i TV 2, med bakgrunn i Misjonsforbundet, har vel i Dagens øyne et sikrere syn på Skriften enn den nå avgåtte Tor B. Jørgensen.

Hadias kamp

Arbeiderpartiets nestleder Hadia ­Tajik hadde i oktober et kraftfullt debattinnlegg i Aftenposten: «Høyre forstår ikke folk.»

I juni i fjor giftet hun seg med Høyres stortingsmann Stefan Heggelund. Hadias sukk kommer fra dypet: Han forstår meg ikke!

Farlige muslimer

I Dagens næringsliv i august fikk Hadia Tajik, Aps kjente muslim, spørsmålet­: «Hva er ditt hemmelige ­talent?»

Hun svarte: «Jeg kunne ­matchet enhver nordnorsk sjømann i banning. Men jeg ser at det ikke passer inn i enhver sosial sammenheng. Derfor er det hemmelig.»

Muslimene har altså en hemmelig plan om å overta norsk kultur.

Shoaib Sultan ble i VG-spalten «Min dag» spurt om hvordan dagen hans pleier å starte. Han svarte: «Jeg ­våkner opp, vekker ungene, gjør klar matpakkene deres mens de spiser lunsj og følger dem til skolen.»

Muslimene rekker altså bare så vidt å stå opp til lunsj, og så tar de en tur på skolen. Det er sikkert fordi de har brukt natta til å legge lumske planer.

Politiets harde liv

Politiet i Nittedal måtte rykke ut etter at det i juli innløp en melding om «ei dame som virket noe forvirret utenfor Kiwi på Hagan», melder lokalavisen Varingen.

«Dama viste seg være fra Skedsmo og ikke mer forvirret enn at politiet vurderte det slik at hun ville greie å ta seg hjem på egen hånd.»

NRKs representanter i Buskerud siterte fra loggen til Søndre Buskerud politidistrikt:

«Ved midnatt rykket politiet ut på melding om innbrudd i Kongsberg. Leieboer hørte lyder. Viste seg å være støvsugerrobot. Ikke pågrepet.»

Ravnene er styrket i overbevisningen om at politiet må bevæpnes for godt.

Årets hoffpris

Pinsevennenes ukeavis Korsets Seier valgte sin egen vri på det svenske prinsebryllupet i juni. Over bildeteksten «Sofia Hellqvist giftet seg med prins Carl Philip i Slottskyrkan i Stockholm sist lørdag» fant vi et smilende par som minnet mistenkelig mye om kronprins Frederik og kronprinsesse Mary av Danmark.

Pinsevennene holder ikke så godt styr på ekteskapet som vi trodde.

Årets bamse

Bilagets yppersteredaktør, Helge Atle Simonnes, meldte i høst sin avgang. Han slutter som pressestøttens og pensjonsavtalers iherdige forsvarer.

På avisens sommerfest for i juni, der 30 års tjeneste ble markert, vanket det muntre historier. Simonnes berettet sin egen beste historie.

Han har hvite t-skjorter som favorittplagg og griper hver dag den nærmeste. En gang i tiden skulle han på møte i Aftenpostens direksjon, og på kontoret tok han dressjakken utenpå t-skjorta. Direksjonen i Aftenposten holdt til i et høyest møblert rom med eget bad. Bilagets mann syntes blikkene rundt møtebordet fortalte at han burde tatt en tur på badet før møtet.

Klesplagget Simonnes hadde på seg, hadde nemlig tre søte bamser på magen. Det var, viste det seg, ikke en t-skjorte Simonnes hadde tatt på seg. Det var hans kones nattkjole.

Når Simonnes fra sommeren skal flytte inn på hjemmekontoret, er det all grunn til å frykte enda mer surr i samlingen av t-skjorter og nattkjoler.

Hva Gud klarer

Suzanne Aabel skrev i bilaget i november om Midtøsten: «Gud har surret det helt grusomt til nedi den ørkengryta der, tydeligvis.»

Stabæks fotballguru Ingebrigt Steen Jensen fortalte til bilaget om sin bønn før kampstart: «Gud, vær så snill, nå må du ikke føkke det til for oss!»

Gud har altså hatt mer hell på Nadderud enn i Jerusalem. Det enkle er ofte det beste.

LES MER: Årets beste filmer

Banken i vår tid

DNB på Hamar kommer ikke lenger til å leie ut bankbokser. Ifølge Hamar Arbeiderblad anbefales kundene «å oppbevare­ verdisakene i brennbare skap».

Like brannsikkert som banken.

På bærtur

Lokalavisen Raumnes, på Årnes i Akershus, meldte i juni at avisens nettutgave hadde spurt leserne: «Hvor skal du feriere i sommer?» Svarene var: «Ja 48 prosent. Nei 36 prosent. Vet ikke 15 prosent»

Dessverre vet vi ikke hvor avisens medarbeider ferierte i gjerningsøyeblikket.

LES OGSÅ: Her er nyhetsåret 2015

Liv i folkekirken

Etter et intenst år i Den norske folkekirken må vi nøye oss med de største hendelsene. En prest på Sørlandet forrettet en gravferd. Der det i liturgien heter «La oss alle be», uttalte presten denne dagen: «La oss alle dø!»

Han ble ikke bønnhørt umiddelbart. Inntil videre er det altså liv i folkekirken.

En søndag i januar leste en prest, også han i sør, opp to navn som han opplyste var gravlagt sist uke. Det ble uvanlig stille, inntil en i benkeradene tok ordet: «Du har akkurat lest opp navnene på de to som skal vaske nattverdbegrene.»

Da nattverden kom, var det heldigvis klart for alle hvem som skulle ta oppvasken.

Yrke i folkekirken

Elisabeth Kristiansen sluttet sist vinter som prest i Skårer i Lørenskog etter 17 entusiastiske år. Kristiansen ble prostiprest, en som reiser fra kirke til kirke i et prosti. Hun ville sende tekstmelding om jobbskiftet til bekjente. Kristiansen fikk hjelp av mobiltelefonens stavekontroll og sendte årets største kirkenyhet: «Jeg har sluttet som prest i Skårer kirke for å bli prostituert.»

Kristiansen er neppe kvinnen som omtales i Lukas kapittel 7: Hun har nemlig ennå ikke vist oss en alabastkrukke med den fineste salve.

Men da Kristiansen selv fortalte historien på et sykehjem, fikk en av beboerne en så kraftig latter at hun lo mens de trillet rullestolen tilbake til rommet lenge etter andakten. De nyvalgte kirkemøtedelegatene må lære hva som får folkekirkens folk til å høre etter.

LES MER: Vi har kåret årets minste profet

Vin i folkekirken

Einar Gelius fikk ikke jobben som prest på Ibestad. Men den nye soknepresten, Bodil Lilliegaard, kom som et friskt pust fra Danmark. I menighetsbladet På livets hav reklamerte hun i november for salmegudstjeneste søndag 3. januar 2016 i Andørja kirke – og en koselig samling etterpå:

«Når stemmerne har båret os gennem gudstjenesten, vil vi læske ganen med et glas vin og et stykke kransekage og benytte lejligheten til at ønske hinanden godt nytår, som jo til den tid er lige op over.»

Vi går ut fra at menighetsrådet rekker å ordne skjenke­løyve.

Opplysningstiden

NRKs nettutgave berettet i oktober om en gjenstand som skulle treffe jorden 13. november: «Beregningene tyder på at objektet er mellom en og to meter stort, og at det mest sannsynlig er hult.»

Og det ble lagt til: «Det betyr at det er et tomrom inne i det.» NRK tar oppgaven som opplyser av folket på aller største alvor.