– Kan ha gått ut på dato

Til nå er det kommet inn 183 millioner til Regnskogfondet som var årets TV-aksjon. I kronetall er det laveste tallet siden 2005. Hvis vi i tillegg justerer for lønnsutviklingen, må vi tilbake til 1996 for å finne lavere oppslutning. Dette var også forrige gang miljø var formålet.

– Jeg er overrasket over at resultatet er så dårlig. Men det kan ha noe med den spesielle situasjonen som flyktningkatastrofen i Syria fører med seg. På den andre siden – miljø og klima burde ligge langt framme i bevisstheten hos folk, sier Jan Olav Ryfetten leder for folkefinansierings-nettstedet bidra.no.

LES OGSÅ: Pengene til regnskogen er en gave til oss selv

Økt konkurranse

Også fjoråret, som ga rekord i antall innsamlede kroner, havner et stykke ned på listen hvis vi justerer for lønnsvekst. Ryfetten tror mye av årsaken er at TV-aksjonens monopolsituasjon er forbi.

– I dag må den konkurrere med fire artistgallaer og 10-15 store nasjonale aksjoner, som Fasteaksjon og Rosa sløyfe-aksjonen. I tillegg kommer det en rekke akutt-aksjoner på grunn av katastrofer eller konflikter.

Han spør seg om TV-aksjonen, som har holdt på siden 1974, nå er gått ut på dato.

– Det lave beløpet antyder det. Har statskanalen avlet frem en dinosaur med leverandørindustri og tilhørende arbeidsplasser? Spør Ryfetten.

LES OGSÅ: Lopper eldre – vernes av Horne

Mangler kontanter

I år er det brukt nesten 40 millioner kroner på å lage TV-aksjonen. 100.000 bøssebærer har brukt noen timer hver på å besøke de fleste av landets husstander. Ryfetten tror det finnes bedre måter å utnytte disse ressursene.

– Folk har ikke penger hjemme lenger. Skal man ha en TV-aksjon som er tuftet på kontanter i det kontantløse samfunn? Hvis vi skal ha en nasjonal dugnad, må vi ha et annet format som utløser enda flere gode krefter, sier han.

Noe skryt skal årets TV-aksjonen ha, mener Ryfetten.

– Det kan bli veldig tabloid når vi har «trøste og bære»-formål, med for eksempel kjendiser som reiser og besøker syke barn. I år har det vært mye bra informasjonsarbeid, sier han.

– Kan ikke dette være med på å utløse engasjement som varer?

– Det kan hende, men det sier man i kjølvannet av alle TV-aksjoner.

LES OGSÅ: Kvinners verdi måles i penger – også i Norge

– Vanskelig formål

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Karl Henrik Sivesind, synes årets TV-aksjon har levert et godt resultat til tross for den lave summen.

– Det er vanskelig å konkurrere med de humanitære formålene der man kan identifisere seg med enkeltpersoners skjebne. Årets TV-aksjon har mobilisert bedre enn forrige gang miljø var formålet, sier han.

Selv om TV-aksjonen ikke er enerådende lenger, mener han at den fortsatt har livets rett.

– Stadig flere gir månedlige beløp, og TV-aksjonene blir en brikke i arbeidet for å skaffe langsiktige, faste givere, sier han.

– Kunne man fått inn mer penger med annen organisering?

– Jeg vet ikke hva som skulle gi bedre resultater enn kjente fjes, bred mobilisering og en nasjonal TV-kanal, sier han.

Sammenliknet med andre velstående land gir ikke nordmenn mye i rene pengegaver til veldedige formål.

– Det har ikke vært tradisjon for det i Norge. Vi har heller kjøpt lodd, brukt penger på loppemarked eller gjort andre støttekjøp, sier han

Likevel leverer nordmenn «et solid bidrag» til frivillig sektor, mener Sivesind.

– Vi har en sterk dugnadskultur med høy deltakelse og mange ildsjeler som stiller opp. Den må sees i sammenheng med at stadig flere bidrar med månedlige pengebeløp gjennom for eksempel fadderordninger, sier han.

LES OGSÅ: Ble stemplet som taper – nå brenner han for jobben

Fornøyd aksjons-sjef

TV-aksjonsleder Kari Bucher understreker at de er storfornøyd med årets resultat.

– Det har vært en spesiell høst med flyktningkrise, så det kan være mange ulike faktorer som spiller inn på innsamlingssummen. Vi har fått besøkt tilnærmet alle dører, og engasjement slår alle rekorder, så vi er fantastisk fornøyd, sier hun til NTB.

– Vi er langt unna fjoråret, men å måle oss opp mot «vann forandrer alt» blir som å sammenligne bananer og appelsiner, sier Bucher, som ikke har besvart Vårt Lands henvendelser.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Flyktningkrise kan ha virket inn

Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, mener også det blir feil å sammenligne årets innsamlingssum med tidligere TV-aksjoner.

– Å vinkle det slik blir litt feil, vi har nådd målet om full bøssebærerdekning med 100.000 bøssebærere, noe som ikke er noen selvfølge. Selvfølgelig er ikke alle hjemme og har muligheten til å gi, men vi har opplevd en enorm oppslutning i folket om TV-aksjonen, sier han til NTB.

Også Løvold påpeker at høstens flyktningkrise kan ha virket inn på oppslutningen om årets TV-aksjon.

– Det er ingen tvil om at det er mange som har brukt mye av sin frivillige kapasitet på flyktningkrisen. Men vi har sett en enorm oppslutning om saken i den yngre generasjon. Det kan kanskje speiles i at P3-aksjonens oppslutning er dobbelt så stor som i fjor. Miljø og regnskog vekker sterk gjenklang hos de yngre, sier han til NTB.

Bidra.no, som Jan Olav Ryfetten leder, samarbeider med Vårt Land om siden tilfluktshjem.no.

LES OGSÅ: «Kommer med nytt og unikt argument for Guds eksistens»