Her kunne
 sjelen hvile

Byrådet kaller det aktivi­tetssoner. Ved hjelp av denne politiske nytalen­ defineres et belte av nærmarka rundt det meste av hovedstaden som områder der idretten skal slippe til og bygge anlegg. Og med anlegg følger alltid veier og parkeringsplasser.

Vi ser hvordan det er gått på idylliske Linderudkollen i Lillomarka, der skiidretten har fått lov til å gå fullstendig berserk i utbyggingen av nye løyper. De ligner mest på motorveier, der det er sprengt bort fjell og laget skjæringer og fyllinger så stygge­ at det minner om scener fra en naturkatastrofe. Hvilket det også er.

Talemåter

Selv er jeg glad i aktivitet. Jeg liker idrett. Og jeg elsker marka. Hvorfor er jeg da så skeptisk til de såkalte aktivi­tetssonene innenfor marka­grensen?

Slik jeg ser det er marka alle­rede en stor – og gratis – aktivitetssone. Argumentene for å uthule markaloven minner meg veldig om de talemåtene idretten fikk politikerne med på i kampen for OL i Oslo. Også da fikk man det til å høres ut som om hele den storstilte utbyggingen skulle gjøres for folkehelsens og de funksjonshemmedes skyld.

LES KOMMENTAREN: «Jeg har dømt de som snakker om vekt»

På nytt ser vi et kretsmesterskap i vikarierende argumentasjon. Byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, sier til osloby.no at dersom marka ikke skal være bare for den tradisjonelle­ turgåeren med ryggsekk og ­termos, så må det bygges klatre­vegger og universelt utformede stier.

Fredriksen vet tydeligvis ikke hva han snakker om. Det klatres­ allerede overalt der det er bratt i marka, men ingen klatrere ønsker­ anlegg der.

Og «universelt utformede ­stier»? Uttrykket forteller vel det meste om tankegangen. For her skal stiene erstattes av grusveier dimensjonert for løypemaskiner på mange tonn. Slik omgjøres villmarka fort til en universelt utformet anleggspark der Fredriksen kan finne en benk å sitte på.

Er det så farlig?

Naturvernforbundet og andre friluftsorganisasjoner frykter at aktivitetssonene er en trojansk hest, ­etter­som forslaget er så vagt utformet at det kan inneholde hva som helst. Oslobyrådet vil urbanisere hele 35 områder i rand­sonen av marka. Disse inneholder urskog og villmark som byens befolkning i dag har lett tilgang til.

LES OGSÅ: – Skiløpingen ga mye mer enn medaljer

Hvis alle de 19 kommunene rundt marka tar seg til rette på denne måten og spiser litt etter litt, blir marka gradvis borte for kommende generasjoner: De som går tur, jogger, sykler, lufter­ 
hunden, padler, fisker, plukker bær og sopp eller bare ­finner seg et stille sted hvor de kan nyte uberørt natur og fullstendig stillhet.

Men er det så farlig? Må ikke vi som bor i Oslo akseptere at det er mer by enn natur rundt oss når vi først har valgt bo i landets største pressområde? Kan man ikke bare ta bilen og kjøre opp på fjellet i helgene?

Snikidrettifisering

Spørs­målet minner litt om et annet hett tema ved valget om en uke. Marka er for byen det søndagen er for resten av uka. Når regjeringen vil gi oss søndagsåpne ­butikker, høres det i første omgang besnærende ut, fordi vi får nye muligheter. Vi kan shoppe enda litt mer.

Men hva blir borte? Hva forsvinner når shoppingen får spise søndagene og når gravemaskinene får spise skogen? Jeg tror vi mister en kontrast, en ro, en stillhet. Vi mister de rommene hvor sjelen og sinnet finner ro. Dermed mister vi noe umistelig både som individer og samfunn.

Det er kanskje ikke noe nytt, men det viderefører en linje der privatisering og vekst overkjører natur og felleseie. Fjorder gjøres om til deponi for gruveslam, statens (våre) skoger selges til private og fjellet gjøres til en arena for fornøyelseskjøring med snøskutere.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ideologien bak snikidrettifiseringen av marka bygger på tanken om flere private aktører, mer organisering og større tempo. Akkurat nå hersker det forvirring om aktivitetssonene slipper til golfbaner og slalåmbakker – noe Høyre snakket om i vår – ­eller om det «bare» er snakk om BMX-baner og skateparker.

Uansett vil det flytte grensene for den uberørte naturen enda noen kilometer vekk. De som sykler i 60 km/t eller går langrenn i kondomdress vil kanskje juble. Men det store flertallet av turglade mennesker blir fremmedgjort og forulempet.

Om de lar det skje.