Nyheter

Jeg snakker om fett

Jeg trodde holdningene mine var uavhengige av tallet på baderomsvekta.

Inntil for omtrent ett år siden har det ikke vært noen sammenheng mellom hva jeg putter i meg, hvor mye jeg beveger meg, og hvor mye jeg veier. Gratisslank, uten at jeg har sett ned på noen som ikke har det sånn.

Jeg dømmer ingen. Og jeg har alltid vært klar over at jeg er skammelig heldig som slipper jogging.
 Ok, jeg har dømt litt.

Jeg har dømt de som snakker om vekt hele tiden. De som kommenterer at de kanskje ikke burde ta en skive til, og kommer med selvbebreidende morsomheter når noen setter frem et kakestykke. Folk som kommenterer til kollegaer at det ble for mye god mat i sommerferien, eller at de i januar må jobbe for å bli kvitt julen.

LES OGSÅ: Har kastet ut badevekten

Kjedelig, uoriginalt og en smule narsissistisk, har jeg tenkt, men aller mest har jeg dømt det som litt hensynsløst.

Jeg sendte en gang ut en felles-epost på en tidligere arbeidsplass og ba folk legge vekk diett-appene og slankepraten i lunsjen. For jeg vet hvordan det kan ødelegge pausen for de som sliter med sitt forhold til mat.

Men jeg har sprukket. I det jeg nærmer meg 30 år er ikke forbrenningen gratis lenger. For første gang brukes baderomsvekten oftere enn én gang i året, og den protesterer mer enn før. Vi snakker ikke om bilring, men tendensen til et lite sykkeldekk rundt livet er likevel et paradigmeskifte.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Og verst av alt: Jeg har begynt å snakke med folk om det. I stedet for bare å jogge en tur, og forsyne meg litt mindre, har jeg snakket med pinlig mange mennesker om min egen vekt, forbrenning og innkjøp av tennisracket.

For det er jo så lett. Selvbebreidende humor blir alltid godt mottatt. Alle har et forhold til mat og trening. Alle har lest en sak i VG om hvor ofte man skal spise eller hva slags trening som virker best. Alle har sportsutstyr de ikke bruker, en gratis tennisbane i nabolaget, planer om å begynne å sykle til jobben, eller et tips til hvor i marka det er fint å løpe. Men jeg vil ikke være sånn.

Så her er mitt sommerforsett om mat, vekt og trening: Det kan hende jeg begynner å sykle, at jeg blir mer bevisst på hva jeg spiser. At jeg gjør det som må til for ikke å bli tjukk. Hvertfall kanskje. Men det jeg definitivt skal gjøre, er å slutte å snakke om det. Fra nå!

Så, hva synes dere om været i sommer, folkens?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter