Støre og fosteret

Du er en av dem som ­antar at livet til en kvinne er mer verdt enn en klump med ­celler. Takk og adjø, skrev NRKs program­leder Selda Ekiz til meg på twitter under reservasjonsdebatten.

Slik hun oppfattet denne ­debatten, handlet den om at «tullinger skal bestemme over min vagina». Da jeg spurte henne om ikke abort handlet om noe viktigere enn hennes vagina, men var et spørsmål om liv eller død, ble hun fornærmet. Hun ville ha seg frabedt insinuasjoner om at hun tok lett på abort.

Litt rett

Jeg tenkte på Selda Ekiz da jeg hørte intervjuet med Jonas Gahr Støre i Sarons Dal i forrige uke. Han ble spurt om hva som skal til for å få ned aborttallene.

«Det er ingen som sier at de er for abort» svarte Støre, før han forklarte Arbeiderpartiets standpunkt: At kvinnen må ha det ­avgjørende ordet. Og han gjentok hovedpoenget på ­karakteristisk Støre-vis: «Abort er ikke noe vi oppsøker som noe vi er for.»

Han har litt rett. Han har rett i at de fleste ­politikere og myndigheter i Norge­ sier at aborttallene bør ned, og at vår nåværende abortlov forutsetter at abort er et nødvendig onde. Han har rett i at noen i den offentlige debatten sier at abort er et etisk komplisert valg.

Uproblematisk

Men Støre har tydeligvis et helt annet bilde av abortdebatten enn mange andre. «Forbausende mange ser på loven om selvbestemt abort som et uproblematisk og ubetinget gode», skrev Kristin Clemet da reservasjonsdebatten startet før ­regjeringsskiftet.

Statsminister Erna Solberg har reagert på at debatten om abort og reservasjon blir redusert til et kvinnespørsmål. «Det dreier seg om liv og død, det dreier seg om store etiske spørsmål», sa hun.

Det er mulig Clemet og Solberg leser flere kommentarfelt og følger bedre med på Twitter enn Støre gjør. Den mer folkelige tilnærmingen til spørsmålet om reservasjonsrett viste at det i deler av samfunnet er omtrent null forståelse for at det er etisk problematisk å avslutte livet til et foster.

LES OGSÅ: Hindres fra tidlig abort

Et annet skille

I femti år har skillelinjen i abortkampen gått mellom ja og nei til selvbestemt abort. Reservasjonsstriden gjorde en annen skillelinje enda tydeligere: Linjen mellom dem som anerkjenner fosterets menneskeverd – og at abort derfor er et spørsmål om liv eller død – og dem som ikke gjør det.

Politisk er denne skillelinjen viktigere enn diskusjonen om selve abortloven. I dag er en endring av prinsippet om kvinnens selvbestemmelse nemlig utopisk.

Og selv om det er gode prinsipielle argumenter for at menneskeverd bør innebære et rettsvern, er det ikke selvsagt at dette rettsvernet vil bety et større ­reelt vern. Det skjedde ingen markant endring i aborttallene da fri abort ble innført. I forhold til folketallet har antallet aborter vært synkende de siste 25 årene­, de siste årene har nedgangen vært betydelig.

LES OGSÅ: Halvparten tar abort igjen

Tabutema

Men reservasjonsdebatten viste at myndighetene har feilet i å forklare hvorfor abort er etisk problematisk, hvorfor tallene bør holdes nede.

Skal Jonas Gahr Støre oppfylle­ sitt ønske om færre aborter, må hans parti begynne å snakke om hva et foster er. At fosteret er et menneskeliv og derfor har en egenverdi. At tallene må holdes på lavest mulig nivå fordi det er problematisk å avslutte et slikt liv.

Det unngikk Støre behørig å nevne. Han vet at fosterets menneskeverd fortsatt er det store tabuet i norsk abortdebatt, ikke minst i Arbeiderpartiet.

Skylden for det ligger ikke bare hos abortforkjemperne. ­Årsaken kan også være at ordet menneske­verd har betydd nei til selvbestemmelse gjennom femti års abortdebatt.

LES OGSÅ:Savner fortellinger om abort

Redde for bås

Den tradisjonelle kløften mellom ja og nei til selvbestemmelse­ går også gjennom Den norske kirke. Kanskje er det derfor kirken­ ikke har vært tydeligere i spørsmålet om abort. Jeg har snakket med teologer på venstresiden som innrømmer at de har dårlig samvittighet for ikke å være så tydelige som de ønsker. De er dypt bekymret over samfunnets nedvurdering av hjelpeløse menneskefostre. Men de er redde for å bli satt i bås med dem som ikke anerkjenner at abort også er et kvinnespørsmål.

Dersom diskusjonen handlet om hva et foster er, ville kirkens ståsted vært mye mer samstemt og kanskje også tydeligere. Det kunne fått betydning for synet på abort i Norge og ført til at tallene gikk ytterligere ned.

For kirken har folks intuitive forståelse for hva et foster er på sin side. Avvisningen av fosterets menneskeverd er et stort paradoks. Det ser vi ikke minst i den sorgen foreldre opplever når de mister et ønsket ufødt barn.

De ekstremt sterke følelsene i ­enhver abortdebatt kan tyde på det samme.

LES OGSÅ: Sjelden kanonade mot abort